– Har ventet på denne dagen siden 1980-tallet 

I dag starter rutinemessig vaksinasjon mot malaria – en av klodens dødeligste infeksjonssykdommer – på det afrikanske kontinent.

– Jeg kan ikke få understreket tydelig nok hvilken milepæl dette er for barnehelsen globalt, sa direktør i WHOs avdeling for immunisering under en online pressekonferanse fredag.

Mer enn 90 prosent av alle rapporterte malariatilfeller blir registrert i Afrika. 

I 2022 ble det eksempelvis registrert 233 millioner malariatilfeller på kontinentet – og 580 000 dødsfall, som tilsvarer 95 prosent av alle malariadødsfall globalt. 

Og det er barn som rammes hardest. 

Av alle de som døde i Afrika i 2022, var 8 av 10 barn under fem år, ifølge WHO. 

Malaria har i tillegg store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Men nå kan fire små stikk i barns tidlige leveår bidra til å bremse sykdommen.

– Kan redde titusenvis av liv

For etter et vellykket pilotprogram, vil de første WHO-anbefalte malariavaksinene, gjennom rutinemessige vaksinasjonsprogrammer, settes i Kamerun i dag.

Siden 2019 har Ghana, Kenya og Malawi vært del av et prøveprosjekt der mer enn to millioner barn har blitt vaksinert. Ifølge GAVI har det bidratt til en «bemerkelsesverdig»
13 prosents nedgang i dødelighet og betydelige reduksjon i sykehusinnleggelser. 

Før Kamerun i dag starter malarivaksinasjon som del av det generelle vaksinasjonsprogrammmet, har landet mottatt mer enn 330 000 doser av den WHO-anbefalte RTS,S-vaksinen. Ytterligere 1,7 millioner doser skal ifølge GAVI distribueres til Burkina Faso, Liberia, Niger og Sierra Leone i løpet av kort tid.

– Test-perioden har vist oss at denne vaksinen er trygg og livreddende. Og en oppskalering av programmer for malariavaksinering anslås å kunne redde titusenvis av liv hvert eneste år, sa WHO-topp O’Brien.

Malariavaksiner fra to ulike produsenter skal rulles ut som en del av ny-satsingen i en rekke afrikanske land i løpet av 2024. Kampanjen er rettet mot barns første leveår, med tre doser fra fem måneders alder, og en fjerde dose gitt i løpet av det andre leveåret.

Under pressekonferansen ble det påpekt logistikk-utfordringer for å nå de mest sårbare barna på kontinentet, samt at den nye RTS,S-vaksinen kun virker mot én av mange typer malaria, medisinsk beskrevet som P falciparum. 

Men dette er den vanligste varianten i Afrika – og den dødeligste. 

O’Brien poengterte at vaksiner ikke alene er et svar på malaria-utfordringene, og at ulike tiltak, som myggnett, fortsatt må være del av svaret. I tillegg til at den såkalte RTS,S-vaksinen nå gjøres tilgjengelig gjennom Gavi-partnerskapet, fremhevet hun også at den såkalte R21/MatrixM-vaksinen kanskje kan bli godkjent allerede før sommeren.

– Det betyr at vi på sikt vil kunne vaksinere millioner av barn, sa O’Brien.

–  Har ventet på denne dagen siden 80-tallet

Omfattende forberedelser er nødvendig for å introdusere enhver ny vaksine i et lands vaksinasjonsprogrammer – for eksempel trengs opplæring av helsepersonell, og investeringer i infrastruktur og til forsvarlig lagring. 

Men at den første vaksinen er godkjent for bruk er et gjennombrudd, både med viteskapelige briller og for folkehelsen, ifølge Gavi som påpeker at det historiske stikket som settes i Kamerun skjer etter årelang innsats fra en lang rekke aktører.

– Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig denne dagen er. Malariavaksiner har vært under utvikling siden tidlig på 1980-tallet, så denne dagen, når en malariavaksine blir del av rutinemessig vaksinasjon i en rekke land, har vi virkelig ventet på, sa Unicefs Andrew Jones under pressekonferansen.

Også han påpekte at vaksiner er én del av verktøykassa for å bekjempe malaria.

– Det er viktig å påpeke at dette ikke er en silver-bullet. Vi må fortsatt satse på malarianett, myggmidler og andre tiltak som kan redusere at barn rammes. Men det er essensielt at alle barn som er utsatt for malaria nå får tilgang til vaksine. Dette er et stort steg i innsatsen for å redde barns liv og redusere byrden av malaria, sa Jones.

Norad: Holder samfunn økonomisk tilbake

– Det er uhyre gledelig at vaksinasjon mot malaria nå kommer i gang i større skala, sier Norads Paul Fife og påpeker at et barn dør nesten hvert minutt av malaria.

Fife, som er fungerende leder i direktoratets Seksjon for global helse, sier at det at malarivaksinasjon nå blir del av lands rutine-messige vaksinasjonsprogrammer er spesielt viktig for Afrika, som står for 95 prosent av malariadødsfall i verden. 

– I noen afrikanske land står malaria for oppimot 40 prosent av sykehusinnleggelser. Samfunn holdes menneskelig og økonomisk tilbake av at barn i perioder ikke får gått på skole eller fordi voksne ikke kan jobbe, sier Fife.

At Gavi-partnerskapet nå i første omgang tilgjengeliggjør RTS,S-vaksinen i tolv land, før det sannsynligvis kommer en ny WHO-godkjent vaksine senere i år, er ifølge Noradeksperten essensielt, både fordi det trengs flere malariavaksiner for å møte etterspørselen og for å oppnå konkurranse som bidrar til prisreduksjon. 

– Den neste R21-vaksinen kan faktisk bli billigere og enda mer effektiv. Men det er behov for begge vaksiner – og gjerne flere  – for å møte de enorme behovene, sier Fife.

– Vil vaksiner, på sikt, kunne utrydde malaria fra det afrikanske kontinent?

– Det er dessverre ikke realistisk å utrydde malaria med det første. Malariavaksiner vil riktignok bidra dramatisk til å få ned sykdomsbyrden og redde liv, særlig hos barn. Men fordi vaksinene ennå ikke beskytter fullt ut, malariaparasitter er lunefulle, og utbredelsen av malariamygg og sykdom antas å øke som følge av klimaendringer, blir det nødvendig å fortsette med andre tiltak som myggnett og medisinbehandling. 

Noradeksperten påpeker at malariadødelighet, gjennom slike tiltak, ble redusert med hele 36 prosent i tiåret fra 2010 og 2020.

– Tidspunktet for når alle afrikanske barn er vaksinert avhenger av hvor raskt man får opp produksjonen av effektive vaksiner til en akseptabel pris, kombinert med forutsigbar finansiering fra givere og landene selv. Helsetjenester må også styrkes slik at alle som trenger det kan nås og beskyttes, slik mange land smertefullt erfarte ikke var tilfelle under koronapandemien, sier Fife.