Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) under Stortingets muntlige spørretime 8. februar.

Norge vurderer Uganda-bistanden etter antihomolov

Godkjenningen av antihomoloven kan komme til å koste Uganda store summer. Norge vurderer nå sin bistand til Uganda. Det samme gjør store aktører som USA og Verdensbanken.

Publisert Sist oppdatert

– I lys av det som har skjedd vil vi, i nær dialog med andre giverland, gjennomgå samarbeidet med alle våre partnere i Uganda for å vurdere om det er behov for endringer. Menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i all norsk bistand, sier utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim til Panorama.

Nyheten om at Ugandas president Yoweri Museveni (78) godkjenner anti-homofililoven ble delt på Twitter mandag.

Loven innebærer opptil 20 års fengsel for å «promotere homofili», livstid i fengsel for å ha sex med en med samme kjønn og dødsstraff for å utføre «grove homofile handlinger». Sistnevnte inkluderer seksualforbrytelser mot barn, men også sex med en over 75 år, sex der hiv smitter og «serieforbrytelser».

Sterke reaksjoner

Loven har vakt sterke reaksjoner internasjonalt. USAs president Joe Biden har sagt at han vurderer alt av samarbeid med Uganda, inkludert USA sin «evne til å levere trygge tjenester i Presidentens nødplan mot aids (PEPFAR) og andre former for bistand og investeringer».

Nå signaliserer altså Tvinnereim at også Norge vurderer sitt samarbeid med Uganda.

Utviklingsministeren understreker at hun er svært bekymret for situasjonen for skeive i Uganda, som allerede opplever økt diskriminering og trakassering.

– Loven vil ha negative konsekvenser for viktige innsatser mot hiv og aids, for seksuell og reproduktiv helse, og for landets fremgang generelt i arbeidet med å bekjempe fattigdom og ulikhet i tråd med FNs bærekraftmål, sier hun.

Mest til organisasjoner

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Det meste av Norges Uganda-bistand går til norske organisasjoner, som Flyktninghjelpen, Redd Barna, Plan, Caritas og Strømmestiftelsen, sitt arbeid i landet, og til multilaterale organisasjoner som FN.

Norges Uganda-bistand:

  • Norge har gitt bistand til Uganda siden 1964.
  • Siden 2000 er det gitt 7,6 milliarder kroner i øremerket bistand til Uganda. I tillegg kommer kjernestøtten til multilaterale organisasjoner Uganda til gode.
  • I 2023 skal det utbetales 258 millioner norske bistandskroner til Uganda, mens det i 2024 skal utbetales 210 millioner kroner, ifølge UDs tilskuddsportal. Tallene i tilskuddsportalen er alltid foreløpige og vil kunne endres.
  • Av årets Uganda-bistand, går 120 millioner til norske organisasjoner sitt arbeid i landet, 50 millioner til multilaterale organisasjoner og 40 millioner til offentlig sektor i Uganda.
  • Kilder: Offentlig bistandsstatistikk fra UD og Norad


– Norsk bistand bidrar blant annet til matsikkerhet, jenters utdanning, kvinners rettigheter og deltakelse i freds- og sikkerhetsinnsats, energitilgang for utsatte grupper og ivaretakelse av flyktninger og deres vertsamfunn. Å stoppe slike innsatser vil ramme sårbare grupper, sier Tvinnereim.

Går gjennom støtten

Også store aktører som Verdensbanken, EU og USA er meget kritiske til loven, og signaliserer at den kan få konsekvenser for deres støtte til Uganda.

Vi går nå gjennom porteføljen vår og vurderer de neste tiltakene, sier avtroppende Verdensbanksjef David Malpass til Devex.

Samantha Power, som leder USAID, sier i en uttalelse at loven er den siste i rekken av tiltak fra ugandiske myndigheter for å begrense friheten til befolkningen. USAID vil nå se på effekten av loven samt konsekvensene for samarbeidet med Uganda.

Verdensbanken og USAID kan med det sette milliarder av dollar i finansiering til Uganda i fare, skriver Devex.

Verdensbanken hadde per utgangen av 2022 forpliktet seg til å støtte Uganda med svimlende 5,4 milliarder dollar (tilsvarende nesten 60 milliarder norske kroner).

USA har på sin side forpliktet seg til å gi 800 millioner dollar (nærmere ni milliarder norske kroner) til Uganda – mesteparten gjennom USAID. Dette skal gå til blant annet helse, utdanning og fattigdomsbekjempelse.

Frøs bistand i 2014

Da en mildere lov mot lhbtiq+-personer ble vedtatt av Ugandas parlament i 2013 og signert av president Museveni tidlig 2014, svarte Norge med å holde tilbake 50 millioner bistandskroner.

Da Ugandas grunnlovsdomstol senere samme år, i august 2014, ugyldiggjorde loven av prosedyremessige årsaker, ble norsk bistand til Uganda gjenopptatt.

Det ble utbetalt 37,5 millioner 15. desember 2014 og resten ble utbetalt i 2015, opplyser UD.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt har fordømt Ugandas presidents beslutning om å undertegne anti-homofililoven, det gjør også utviklingsministeren.

– Loven krenker grunnleggende menneskerettigheter og innebærer et brudd på Ugandas internasjonale forpliktelser. Det finnes ikke noe som helst grunnlag for å forsvare diskriminering av og overgrep mot lhbtiq+-personer eller noen annen gruppe, på denne måten, sier Tvinnereim.

– Loven skaper frykt i samfunnet og forfølgelse av skeive i Uganda. Norge står også tydelig fast på at vi er imot bruk av dødsstraff i enhver sammenheng, fortsetter hun.

Powered by Labrador CMS