Museveni raser mot Verdensbankens sanksjoner etter antihomolov

– Bør vi spørre USA, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet hver gang vi lager en lov om de aksepterer den? spurte det ugandiske parlamentsmedlemmet Asuman Basalirwa ironisk i et CNN-intervju torsdag.

Det mener i hvert fall ikke president Yoweri Museveni, som har tviholdt på makten i Uganda de siste 37 årene. Han sier at landet ikke vil gi etter for press fra utenlandske institusjoner og vil begrense lånene de tar opp fremover. Derimot vil han finne alternative finansieringskilder og få inntekter fra ny oljeproduksjon, ifølge Al Jazeera.

–  Det er uheldig at Verdensbanken og andre aktører tør å forsøke å tvinge oss til å forlate troen, kulturen, prinsippene og suvereniteten vår, ved å bruke penger. De undervurderer virkelig alle afrikanere, sier Museveni.

Siri Gloppen, UiB-professor og leder for UiB og CMI sitt Centre on Law and Social Transformation (LawTransform), mener responsen hans er akkurat som forventet.

– Samtidig er det all grunn til å tro at Verdensbankens sanksjoner vil ha betydelig effekt. Lån og garantier fra Verdensbanken er viktige for Museveni, og han vil nok prøve å finne en vei hvor han kan fortsette å svinge fanen for kampen mot de homofile, og likevel unngå sanksjonene, sier Gloppen.

Uttalelsen fra Verdensbanken, der de skriver at de ikke vil gi nye lån og garantier til Uganda, kom tirsdag denne uka.

– Loven er grunnleggende i strid med Verdensbankens verdier. Vi tror at vi bare kan bekjempe fattigdom på kloden om vi inkluderer alle, uavhengig av etnisitet, kjønn og legning. Loven undergraver dette, heter det i uttalelsen.

Verdensbanken har vært utsatt for massivt press, blant annet fra 170 sivilsamfunnsorganisasjoner som i juni sendte et brev til Verdensbanken, der de ba om stans i støtten til landet.

Dette er antihomoloven

Loven, som ble godkjent i mai, anses for å være en av verdens aller strengeste lover mot skeive.

Ifølge lovteksten kan bare det å «promotere homofili» straffes med opptil 20 års fengsel. «Homofile handlinger» kan straffes med livstid i fengsel. Og såkalte «grove/forverrede homofile handlinger» kan straffes med døden. 

Sistnevnte inkluderer ikke bare handlinger som regnes som seksualforbrytelser i Norge, men også sex med en med samme kjønn etter tidligere å ha vært dømt for dette (dømmes som serieforbryter), å ha sex med en over 75 år eller å smitte noen med hiv.

Mange internasjonale aktører håper at landets grunnlovsdomstol vil annullere loven, slik domstolen gjorde etter at en lignende, men mildere, anti-homolov ble godkjent i 2014.

– Er det overraskende at dette ikke har skjedd?

– Nei, det er ikke overraskende. For det første, er det bare gått to måneder siden saken ble brakt inn for domstolen. I 2014 tok det fem måneder før dommen falt  – og da var det spekulasjoner om hvorfor det gikk så mistenkelig raskt og om president Museveni hadde en finger med i spillet. Uansett hva domstolen gjør vil det ta tid. Og hvis de er usikre på hva det skal gjøre kan det ta veldig lang tid, sier statsvitenskap-professoren Siri Gloppen.

Økonomer frykter konsekvensene av Verdensbankens beslutning

Verdensbankens beslutning kan potensielt få store konsekvenser for det lille østafrikanske landet, som i en årrekke har mottatt omfattende støtte fra den internasjonale finansinstitusjonen.

Ved utgangen av 2022 hadde Verdensbanken forpliktet seg til å støtte landet med 5,4 milliarder dollar, altså tilsvarende nesten 60 milliarder norske kroner. Det er langt mer enn hele det norske bistandsbudsjettet for 2022 på 43,8 milliarder.

Støtten går til alt fra helsehjelp, landbruk, infrastruktur til utdanning.

Verdensbanken er også kjent for å holde forpliktelsene sine til Uganda, ifølge landets myndigheter. 

Den ugandiske økonomen Fred Muhumuza intervjuet av Voice of America, er en av mange som har uttrykt bekymring for landets utvikling etter Verdensbankens sa de ikke vil gi nye lån til landet.

Det er ikke Museveni redd for. Han skriver på X, tidligere kjent som Twitter, at utviklingen i Uganda vil fortsette med eller uten lån.

Hva gjør Norge?

Da 2014-loven ble godkjent av Museveni tidlig dette året, svarte Norge med å holde tilbake 50 millioner bistandskroner. Først etter at grunnlovsdomstolen ugyldiggjorde loven, ble pengene, som var holdt tilbake, utbetalt. 

– Hva er ditt syn på at Norge fortsetter sin bistand til Uganda som før, selv om 2023-loven er strengere enn 2014-loven?

– I 2014 hadde saken enda større fokus, og det var viktigere for norske myndigheter å vise at de tok saken alvorlig. Som symbolpolitikk er det dermed mindre viktig nå. Det er også ulike syn på effekten av å kutte eller holde tilbake bistand, både blant eksperter, menneskerettsorganisasjoner og skeive aktivister i Uganda. Noen ser det som det eneste som kan få myndighetene til å snu. Andre mener en dialoglinje er bedre og at sanksjoner gjør vondt verre ved at andre svake grupper blir skadelidende, noe som gir Museveni enda mer ammunisjon til sin retorikk og nører opp om hatet til skeive blant vanlige ugandere, sier Siri Gloppen.

Dette har også blitt debattert på Panoramas nettsider etter at Tor-Hugne Olsen, Sex og Politikks daglige leder, stilte spørsmålet: Når skal Norge avslutte kjærlighetsforholdet til Ugandas diktatoriske regime? I kronikken skrev han at Uganda kan sees på som Bistands-Norges første kjærlighet, men at kjærlighetsforholdet nå bør ta slutt. En ugandisk advokat og den norske paraplyorganisasjonen Digni mener derimot at bistandskutt ikke er veien å gå. Det vil bare ramme fattige ugandere og viktig arbeid, mener de.

Siden 2000 har Norge gitt 7,6 milliarder kroner i øremerket bistand til Uganda. I år skal det etter planen utbetales 258 millioner kroner til landet, mens det i 2024 er satt av 210 millioner kroner, ifølge tall fra UD og Norad.

Panorama har gjentatte ganger spurt utviklingsminister Tvinnereim om det er aktuelt for Norge å gjøre endringer i Norges bistand.

– I lys av det som har skjedd vil vi, i nær dialog med andre giverland, gjennomgå samarbeidet med alle våre partnere i Uganda for å vurdere om det er behov for endringer. Menneskerettigheter og likestilling er tverrgående hensyn i all norsk bistand, svarte ministeren Panorama i juni.

Tvinnereim har ikke besvart spørsmålet om Verdensbankens beslutning denne uka vil gjøre at Norge går fra  «å vurdere bistanden» til å fatte konkrete tiltak, enten det er å opprettholde bistanden som før, omdisponere, fryse utbetalinger eller kutte i bistanden.