Meninger:
Store befolkningsendringer i Afrika, men kan vi stole på tallene?
I Panoramas magasin kunne vi lese at Nigeria vil ha flere innbyggere enn Kina i 2100, og at hovedstaden Lagos vil bli verdens mest folkerike by. Men tall fra afrikanske land, som Nigeria og Etiopia, er usikre. Bare halvparten av landene har nemlig gjennomført folketellinger det siste tiåret.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid i Statistisk sentralbyrå
Det siste nummeret av Panorama-magasinet beskriver hvordan befolkningsvekst og økt urbanisering i Afrika skaper nye utfordringer for kontinentet. Men folketallene fra mange afrikanske land er usikre.
Seksjon for internasjonalt utviklingssamarbeid i Statistisk sentralbyrå
FNs prognoser viser at befolkningsveksten er raskt avtakende i de fleste områder i verden, mens det sentrale Afrika henger etter.
Ifølge FNs mellomalternativ vil folketallet i Afrika sør for Sahara tredobles før 2100, mens folketallet i verden vil øke med «bare» 30 prosent og nå toppen i 2086. Hovedårsaken til dette er fortsatt høye barnetall i det sentrale Afrika.
Det er viktig med god statistikk for å følge med på denne utviklingen. Men de fleste afrikanske land har store vanskeligheter med å få oversikt både over hvor mange som bor i landet og hvordan de har det.
I SSB arbeider vi med å støtte samarbeidsland i Afrika med å forbedre befolkningsstatistikken, blant annet gjennom bruk av ulike administrative registre, og derved få bedre tall for samfunnsplanlegging.
Folketellinger på vent
Av ulike grunner har en del store land, som Nigeria, Etiopia og Uganda, utsatt planlagte folketellinger. Og det er usikkert når de vil bli gjennomført.
I de fleste land i verden, og særlig i Afrika, er det fortsatt den tradisjonelle folketellingen som er hovedkilden til statistikk om befolkninger og boligforhold. Og kunnskap om hvor mange mennesker som bor i et land, hva deres demografiske kjennetegn er og hva slags utdanning og arbeid de har, bygger ofte på data fra folketellinger.
Disse gjennomføres vanligvis ved at statistikkbyrået deler landet inn i tellingskretser og sender ut folketellere som går fra dør til dør og intervjuer husholdningene om forhold som alder, kjønn, utdanning, arbeid og boligen de bor i. Data fra dette brukes til å lage tabeller med oversikt over personer, husholdninger og boliger i forskjellige geografiske enheter. Utvalgsundersøkelser er også en viktig kilde for data om befolkningen i et land, men disse kan vanligvis ikke gi statistisk kunnskap om befolkningen på lavere geografisk nivå, som provins, fylke, kommune, by og landsby.
FN anbefaler at alle land i verden gjennomfører en folketelling og publiserer folketellingsstatistikk minst hvert tiende år. Men tall fra FNs statistikkdivisjon viser at bare rundt halvparten av Afrikas land har gjennomført en folketelling i 2020-runden, det vil si i årene 2015–2024.
Av ulike grunner har en del store land, som Nigeria, Etiopia og Uganda, utsatt planlagte tellinger. Og det er usikkert når de vil bli gjennomført.
Nigeria har ikke hatt folketelling siden 2006, og årets planlagte telling er utsatt på ubestemt tid på grunn av politisk innblanding. I Etiopia har sikkerhetssituasjonen ført til utsettelser, og landet har ikke hatt noen telling siden 2007. I Uganda, som hadde siste telling i 2014, er folketellingen utsatt på grunn av budsjettkutt.
Mangel på oppdaterte folketellingstall har store konsekvenser for planlegging og utbygging av helsevesen, utdanning og annen infrastruktur. For eksempel er det viktig å vite hvor mange barn som skal begynne på skolen om noen år.
Administrative kilder brukes lite
I Norge og resten av Norden holder vi ikke tradisjonelle folketellinger lenger. Vi har siden 1960-tallet bygd opp et system hvor vi ved hjelp av ulike administrative datakilder, først og fremst Folkeregisteret, kan produsere den folketellingsstatistikken som FN og andre etterspør.
I statistikkverdenen er det stor interesse for slike løsninger og flere land i Afrika ønsker å lære mer om hvordan vi gjør det i Norge. Det er nemlig få land utenfor Norden som er i stand til å gjennomføre en folketelling utelukkende med data fra administrative registre, men en rekke land planlegger å kombinere en tradisjonell folketelling med registerdata, deriblant Namibia og Sør-Afrika. Høsten 2023 hadde SSB blant annet besøk av en stor delegasjon fra Ghana, ledet av kommunalminister Osei Amoah, som ønsket å lære om Norges erfaringer med å lage statistikk basert på folkeregister og andre registre.
De fleste land registrerer fødsler og dødsfall (civil registration) og har bygd opp relativt gode registre for dette, men få land i Afrika har klart å utnytte disse datakildene til å lage løpende befolkningsstatistikk.
I tillegg har mange land de siste årene innført nasjonale identitetskort og identitetsnummer, og bygd opp registre over dem dette gjelder. I en del land omfatter disse imidlertid bare myndige personer, over 16 eller 18 år, og bare statsborgere i landet. I tillegg er det mange som mangler i registrene fordi de ikke har fått identitetskort grunnet fattigdom, liten kunnskap eller at de bor avsides. Disse registrene har imidlertid den svakhet at de som regel ikke blir oppdatert med opplysninger om personer som dør eller flytter fra landet. De er derfor ikke folkeregister i nordisk forstand og er uegnet som kilder for befolkningsstatistikk.
Få gode tall om flytting i, til og fra Afrika
Et hovedpoeng i flere av artiklene i Panoramas temanummer var at folkevandringen og urbaniseringen skaper nye utfordringer for byene og at vi mangler kunnskap for å analysere og beskrive denne utviklingen.
Tall for innenlandske flyttinger og flyttinger mellom land i Afrika eksisterer knapt og statistikkbyråene har store problemer med å anslå dette. Dette gjør det enda vanskeligere å utvikle sosial og annen infrastruktur, og ikke minst sysselsettingsbehov. Sammen med det svenske statistikkbyrået, SCB, samarbeider SSB med Den afrikanske union (AU) og flere regionale økonomiske kommisjoner om å forbedre migrasjonsstatistikken. Vi ser særlig et stort potensial i bedre utnytting av administrative data som myndighetene uansett samler inn, men som i dag i liten eller ingen grad brukes til å lage statistikk.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.