Business, innsats mot migrasjon og diplomatisk offensiv i danskenes nye Afrika-strategi

«Afrikas århundre», som er navnet på den nye strategien, ble mandag denne uken lagt fram av Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) og utviklings- og klimaminister Dan Jørgensen (S). 

Av strategien går det fram av danskene skal åpne tre nye ambassader i Senegal, Tunisia og Rwanda – et land hvor danskene allerede har et såkalt prosjektkontor.

Danskene vil i tillegg øke den diplomatiske slagkraften ved ambassadene i Egypt, Kenya, Sør-Afrika, Nigeria og Ghana, heter det i strategien.

I et intervju med Dansk Radio (DR) legger ikke utviklings- og klimaminister Jørgensen fra partiet Socialdemokratiet skjul på at dansk egeninteresse har vært sentralt i utformingen av den nye strategien.

– Det er vår ambisjon å være til stede der det gir mening, hvor vi ser potensial, og hvor vi har klare danske interesser, sier han.

Danske prioriteringer og egeninteresser kommer mye sterkere fram sammenlignet med i den norske strategien, som også ble lansert helt nylig, ifølge forsker Elling Tjønneland ved Chr. Michelsens Institutt.

– Dette viser seg i sterkere fokus på støtte til dansk næringsliv og til sterk prioritering av å stanse migrasjon fra Afrika til Europa, sier han og mener opprettelsen av ambassader i Tunisia og Rwanda må sees i lys av det.

Trapper ned i Sahel

Søren Bendixen, som er Dansk Radios Afrika-korrespondent, mener mulig migrasjon har vært en viktig faktor når danske myndigheter har besluttet hvor de nye ambassadene skal åpnes. 

Tunisia og Senegal er begge land hvor mange unge har forsøkt reisen til Europa, og som samtidig er transittland for andre. 

Les også:

Ny norsk Afrika-strategi: Slik skal Norge jobbe i Afrika nå

Rwanda har lenge vært en spesiell partner for Danmark – det er det eneste landet som har vist interesse for å hjelpe med asylbehandling av saker fra Danmark, sier han til DR.

Danske myndigheter skriver blant annet at en av grunnene til at de velger å åpne en ambassade i Tunisia, er at landet er et viktig avreisepunkt for migranter som vil til EU.

Samtidig som Danmark satser i land de mener er viktige, trapper de ned i land som lenge har fått mye bistand. I likhet med Norge stenger danskene sin ambassade i Mali. De stenger også den danske ambassaden i Burkina Faso.

– Vi må også tørre å innrømme det når handlingsrommet for dialog blir for snevert, og når resultatene ikke lenger står i forhold til innsatsen, sier utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

Ikke alle er fornøyde med den nye danske strategien. Blant annet påpeker den danske organisasjonen Folkekirkens Nødhjælp at formuleringer om fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter er «tonet ned», og ikke inngår i de elleve overordnede punktene for hva Danmark skal gjøre i fremtiden overfor Afrika. 

Men andre er mer positive.

– Det er veldig positivt at regjeringen nå tar et oppgjør med fortellingen som har preget historien om Afrika og vår tilnærming her i Danmark. Med Afrika-strategien er det endelig kommet fokus på kontinentets potensial fremfor problemer, sier Plan International Danmark sin administrerende direktør i en pressemelding. 

Satser på handel

I tillegg til styrket diplomatisk nærvær, tiltak for å dempe migrasjon og flyktningstrømmer, har danskene blant annet blinket ut følgende kjerneområder for sitt langsiktige arbeid i Afrika:

• økt politisk dialog og styrking av EU i Afrika
• økt innsats for klimatilpassing og grønn omstilling
• økt satsing på handel og danske investeringer

Det siste skal blant annet skje gjennom at danskenes Investeringsfonden for Udviklingslande (IFU) og Danmarks Eksport- og Investeringsfond (EIFO) styrkes. Noe som ifølge dansk UD både skal støtte danske bedrifter og investeringer i afrikanske land, og samtidig fremme økonomisk utvikling i landene.

– Jeg har de siste to årene reist i tolv forskjellige afrikanske land og snakket med afrikanske partnere. De ønsker sterkere bånd til Danmark. Tettere politisk dialog, mer handel, flere investeringer. Derfor er det et av områdene hvor vi nå engasjerer oss enda mer, blant annet i bedre samspill med vårt myndighetssamarbeid og innsats for styrket handel, sier utviklings- og klimaminister Dan Jørgensen til DR. 

Etter nær halvannet år med dialogmøter mellom det norske Utenriksdepartementet og organisasjoner, forskere og næringslivsaktører ble også Norges nye Afrikastrategi lansert sist uke. 

Foran et stappfullt lokale på Sentralen i Oslo presenterte politisk ledelse norsk engasjement for et kontinent med over 50 land og et mangfold av utviklingstrekk: 

«Fremvoksende økonomier i Afrika vil kunne realisere store omstillingsgevinster i tiår fremover. Samtidig er det fare for økt fattigdom, store ulikheter og betydelig usikkerhet om videre økonomisk og sosial utvikling», heter det i strategien.

Norsk forsker: – Et viktig signal til Afrika

– Sett fra Afrika vil nok disse to strategiene fortone seg veldig like, men det er også noen små, men viktige forskjeller, sier CMI-forsker Elling Tjønneland.

Han påpeker at den danske strategien understreker behovet for å styrke diplomatisk nærvær i Afrika og at danske myndigheter skal opprette tre nye ambassader – og styrker diplomatisk representasjon ved flere stasjoner. 

– Det er et viktig politisk signal til Afrika. Norge på sin side reduserer antallet, men har fortatt flere ambassader på kontinentet enn danskene, sier han.

EU medlemskapet gir også viktige føringer for den danske Afrika-strategien, påpeker Tjønneland og forklarer at Norge har færre multilaterale bindinger, og derfor står friere.

– Det er mange fellestrekk ved norsk og dansk bistand til Afrika – og også nært samarbeid på viktige områder. Blant annet har Norge delegert gjennomføring av deler av sin støtte til stabilisering og fredsbygging i Sahel til Danmark. Det danske bistandsbudsjettet – og støtten bevilget til Afrika – har imidlertid blitt sterkt redusert de siste årene. Norge er her en langt større bistandsaktør, sier han.