Vil endre norsk bistand – fra utsiden
Hvis han får tilbud om å bli utviklingsminister i en ny Høyre-ledet regjering, kommer Eirik Mofoss til å si ja på flekken. Men foreløpig jobber han lange dager og kvelder for å endre og effektivisere norsk bistand fra utsiden. Tankesmien Langsikt vokser og styrker nå laget med tidligere Norad-sjef Jon Lomøy.
– Det er lettere for meg å bidra til debatt og endring i norsk bistandspolitikk gjennom jobben jeg gjør i Langsikt enn det jeg kunne i Norad. Det er grunnen til at jeg gjør dette, sier Eirik Mofoss.
I februar sluttet 31-åringen i jobben som fagdirektør i Norad og gikk til jobben som daglig leder i Langsikt. En liten tankesmie som Mofoss selv var med på å etablere i 2023, og som i begynnelsen hadde hans private og stadig slankere sparekonto som viktigste finansieringskilde.
– Jeg hadde lenge tenkt at det var behov for en partipolitisk uavhengig aktør som kunne jobbe i skjæringspunktet mellom politikk og fag. Og jobbe med viktige, men neglisjerte spørsmål, som bistand. Som kan se forvaltningen i kortene. Finansiering var imidlertid et problem. Men vi startet med mine sparepenger og var åpne for at vi kanskje måtte stenge ned igjen ganske kjapt. Heldigvis ble flere private aktører og stiftelser med på laget etter kort tid, sier Mofoss.
Siden har det gått slag i slag. Nå er det gründer-stemming og trangt rundt lunsjbordet i Langsikt sine lokaler ved Youngstorget. Unge engasjerte folk med imponerende CV-er og stor arbeidskapasitet er rekruttert. Langsikt har i dag åtte årsverk, fordelt på 12 personer.
– Vi har akkurat sikret oss en del finansiering de neste to årene. Først og fremst kommer pengene fra Founders Pledge, Bill & Melinda Gates Foundation, Open Philanthropy og Sparebankstiftelsen DNB. Men vi får også støtte fra norske firmaer og privatpersoner.
Styrker laget
Sikrere finansiering har gjort det mulig for Langsikt å gjøre to meget sterke nysigneringer i høst.
Jon Lomøy, som blant annet har vært Norad-direktør, ambassadør og leder av OECDs utviklingskomité, er hyret inn som spesialrådgiver. Foreløpig i en 30-prosentstilling.
Cindy Robles, som har jobbet i Verdensbanken, Norad og PwC, er ansatt som seniorrådgiver på fulltid og skal jobbe med bistand.
– Med sin omfattende erfaring og kunnskap er det åpenbart at både Jon og Cindy styrker oss kraftig på bistandsfeltet. Det er viktig i det arbeidet vi har begynt på nå, der vi blant annet ser på kanalvalg i norsk bistand, sier Mofoss.
Lomøy selv forklarer at i første omgang skal han jobbe med å se på effektivitet «ut fra et systemperspektiv.»
– Vi som kjemper for høyt bistandsnivå har et spesielt ansvar for at den brukes effektivt. Selv om jeg ikke er en del av Gi effektivt- bevegelsen (Mofoss er styreleder i stiftelsen Gi Effektivt. red.anm.) liker jeg det kompromissløse fokuset på effektivitet. Mitt fokus nå er på systemnivå. Er det for eksempel for mange mellomledd som gjør at mye av pengene blir borte før pengene kommer dit de egentlig skal brukes? Hvor mye av bistanden blir igjen i Norge? Slike spørsmål skal jeg jobbe med. Så dette blir interessant, sier Lomøy.
Kollega Cindy Robles, som kommer fra en jobb i PwC innen internasjonal utvikling, forteller at hovedgrunnen til at hun begynner i Langsikt er at hun ønsker å bidra til en mer effektiv bistand som når flest mulig. Hun er spesielt opptatt av det multilaterale systemet.
– Det har til tider vært frustrerende å jobbe på innsiden av systemet i Norad og Verdensbanken. Man ser hvordan vi spenner bein på hverandre, hvor fragmentert bistanden er, noe som går utover de resultatene vi ønsker å oppnå, hvor høye kostnadene er i mange tilfeller og ikke minst, manglende lokal forankring. Det blir spennende å være helt uavhengig og kunne mene ting om norsk bistand fra utsiden, sier Robles.
– Uavhengighet er avgjørende
Til tross for at finansiering har vært en stor utfordring for Langsikt, forteller Mofoss at det ikke har vært aktuelt å søke om støtte til bistandsarbeidet fra norske myndigheter. Og det kommer det heller ikke til å bli.
– Jeg er muligens den eneste som har sendt innspill til alle partiene om bistandspolitikk som ikke har en arbeidsgiver som er støttet over det norske bistandsbudsjettet. Langsikt mottar ikke offentlig støtte og har i utgangspunktet ikke en egeninteresse knyttet til bistanden. Vi har ikke medlemmer, det er ikke noen av bidragsyterne som bestemmer hva vi mener. Vi er helt uavhengige og med det utgangspunktet ønsker vi å skape debatt, påvirke og bygge bro mellom politikk og akademia, sier Mofoss.
– Støtten dere får fra Gates og andre – er den helt uten føringer?
– Det er ingen føringer utover at vi skal jobbe med utviklingspolitikk. Men så kan man selvsagt si at det er større muligheter for å få penger igjen hvis de liker det vi gjør. Så for å sikre vår uavhengighet ønsker vi mange bein å stå på, og langsiktige avtaler. Vi får blant annet også støtte fra privatpersoner og firmaer, sier Mofoss.
– Men hva er det dere skal bidra med som er så annerledes enn det for eksempel organisasjoner, tenketanker og forskningsmiljøer bidrar med i bistandsdebatten allerede?
– Det helt uavhengige ståstedet har jeg nevnt. Det gjør at jeg for eksempel kan gå ut og si at TV-aksjonen ikke bør gå til formål i Norge siden pengene når mye lenger i utlandet. Hvis Dagfinn Høybråten kritiserer at Barnekreftforeningen får TV-aksjonen, kan Kirkens Nødhjelp tape masse på det. Men jeg og Langsikt kan ta den politiske belastningen og alle de rasende e-postene som følger med et slikt utspill. Vi er ikke avhengig av medlemmer eller givere.
Viktig å utfordre UD og Norad
Mofoss mener Langsikt også kan spille en viktig rolle med å «holde forvaltingen i øran.»
– UD trenger noen som utfordrer det faglige grunnlaget for beslutningene på bistandsfeltet – for eksempel når det velges kortsiktige løsninger av politiske grunner. Det har vi kunnskap og erfaring nok til å gjøre. Det er selvsagt lov å drive med politikk, men jeg mener at politikken blir bedre når vi utfordrer begrunnelsen for valgene som tas, sier Mofoss.
Han mener også at hans tidligere arbeidsgiver Norad bør kikkes i kortene.
– Norad bør også utfordres. Jeg mener for eksempel at saksbehandlere ofte velger den enkle løsningen og forlenger avtaler istedenfor for å ta den sosiale og profesjonelle belastningen det er å si opp en avtale med partnere som ikke leverer bra nok. Det er ekstremt viktig at vi klarer å ta de riktige beslutningene innen bistanden. Langsikt ønsker i større grad å være en tenketank for embetsverket, enn for politikerne, sier Mofoss.
– Du er opptatt av effektivitet og effekt. Hvordan måler dere om Langsikt er effektiv?
–Jeg mener Langsikt allerede har bidratt til større debatt og engasjement rundt norsk bistand. Det er plausibelt at vi allerede har bidratt til at Norad, UD og organisasjonene er blitt mer opptatt av effektivitet. Og vi skaper engasjement og debatt. Denne uka har jeg deltatt i tre debatter om bistand, og jeg tror at jeg med min bakgrunn fra Høyre og min tilnærming til bistand gjør at vi skaper interesse for bistand i miljøer som vanligvis ikke har vært så opptatt av det.
– Ok. Men hvilke indikatorer har dere for å måle egen effektivitet?
– Jeg har jo lenge vært opptatt av at mine og andres bidrag skal brukes så effektivt som mulig, så derfor blir kanskje noen overrasket når jeg samler inn penger som kun går til å drive en tankesmie i Norge, og nesten utelukkende lønninger. Men konkret skal vi måle oss på i hvilken grad vi bidrar til å flytte norske bistandspenger mot mer effektiv bistand og i hvilken grad vi bidrar til å øke bistandsbudsjettet. Over tid er det også en nyttig output om vi øker interessen og øker kunnskapsnivået om bistand blant beslutningstakere og i befolkningen ellers.
– Du er ikke alltid like imponert av den politiske debatten om bistand?
– Nei. Jeg synes ofte den blir polarisert og fordummende. Som når det for eksempel argumenteres med at Riksrevisjonen har kommet med en rapport som viser at bistand ikke virker. Det er ikke sant og de som argumenterer med det har ofte ikke lest rapporten de viser til eller lest UD og Norads kommentarer til den. Bistand dreier seg om store beløp og er viktig, men den politiske interessen er liten. Bortsett fra i KrF. Vi håper at Langsikt også kan bidra til større politisk interesse.
Blir gjerne utviklingsminister
I vinter skapte Mofoss bølger i bistandsbransjen da han i et Morgenbladet-intervju – med tittelen «Norsk bistand lar seg ikke forsvare» – kom med omfattende kritikk av norsk bistand.
Han hevdet blant annet at norsk bistand er for lite effektiv, at for mye penger går til annet enn fattigdomsbekjempelse, at støtten til Ukraina ikke bør tas fra bistandsbudsjettet, at politikerne ofte prioriterer egne hjertesaker fremfor den mest effektive bistanden og kanskje mest provoserende av alt: At norske organisasjoner får for mye penger.
Intervjuet vakte oppsikt og debatt. Blant annet kalte utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim argumentasjonen til Mofoss «uverdig».
– Jeg fikk veldig mye støtte etter det intervjuet. Mange ga uttrykk for at de var enige med meg.
– Men du fikk da en del motbør også?
– Jo da, men jeg kom med ganske omfattende kritikk av norsk bistand. Da er det lett for enkelte aktører å mene at kritikken ikke treffer dem. Men som sagt: jeg fikk veldig mye støtte. Først og fremst er det jo bra at det er engasjement og debatt om norsk bistand! Tvinnereim sa det også til meg da vi skulle gå inn i Debatten på NRK for å diskutere: at vi alle burde feire at bistand ble debattert på NRK. Selv om jeg er uenig med for eksempel Tvinnereim om en del ting, så er vi jo mye mer enige enn uenige.
– Apropos Tvinnereim – kunne du tenkt deg hennes jobb?
– Ja, selvsagt. Å si noe annet ville vært rart. Det er en drømmejobb for en som er opptatt av effektivitet og vil bidra til noe godt.
– Hva ville du gjort med norsk bistand som utviklingsminister?
– Jeg ville konsentrert kraftig tematisk, gitt mer gjennom det multilaterale systemet, og mindre til norske aktører. Jeg ville prioritert bistand som har direkte med fattigdomsbekjempelse, helse og velferd å gjøre, og kuttet i det som ikke har dette som primære formål. Jeg skjønner ikke hvorfor støtte til Ukraina, til kjernefysisk nedrustning og til forskningsskip – som er gode tiltak – skal betales av bistandsbudsjettet. Jeg ville også styrket det arbeidet som allerede er i gang i forvaltningen – at man ved tildeling av bistandspenger i større grad må se på alternativkostnaden av dem, altså om det finnes mer effektive måter å bruke pengene på.
– Med åpne armer
Mofoss har også kritisert en del aktører i den norske bistandsbransjen og blant annet tydelig sagt at han mener norske organisasjoner får for mye penger. Uten at han opplever at det har gått utover dialogen.
– Jeg vil si tvert imot! Vi er blitt tatt veldig godt imot. Langsikt er veldig opptatt av samarbeid og allianser og det er mange åpne for. Vi var for eksempel sentrale i arbeidet med å få på plass ekspertutvalget som nylig leverte en rapport om Norges bidrag til global helse. Vi samarbeidet da med Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, UNICEF Norge, Røde Kors, Tankesmien Agenda og Civita, de satt veldig pris på at vi tok dette initiativet, sier Mofoss.
Han forteller at Langsikt også har flere samarbeidsprosjekter med norske organisasjoner på gang.
– Om kort tid lanserer vi blant annet Framtidspanel hvor 40.000 nordmenn vil få invitasjon til å diskutere hvordan Norge kan bruke sin rikdom til å løse globale utfordringer.
– Hvordan vurderer du muligheten for at du og Langsikt får gjennomslag i bistandspolitikken til en Høyrestyrt regjering, hvis det blir regjeringsskifte neste år?
– Tradisjonelt har det vært mindre interesse for bistand i Høyre og Frp enn i dagens regjeringspartier. Ap og SP stemte jo for at en prosent av BNI skal være bistand i 2016, det gjorde ikke Høyre og Frp. Men jeg opplever at det er sterk interesse på hele borgerlig side for å effektivisere bistanden, sier Mofoss.
Han understreker at det i programutkastet til Høyre går tydelig fram at partiet ønsker å effektivisere norsk bistand.
– Høyre er veldig tydelige på at de ønsker en kritisk gjennomgang av norsk bistand og de ønsker å lage en langtidsplan for å gjøre bistand mer effektiv og resultatorientert. Det står også heldigvis at man skal videreføre bistanden på et «høyt nivå.» Det blir spennende å se hva det innebærer.