Alternativt budsjett:
Venstre vil øke bistandsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner
– Vi mener det er en selvfølge at Norge, et av verdens rikeste land, bruker en prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) på bistand, sier Venstre-leder Guri Melby.
– Det er ikke bare i Norge det er vanskelige økonomiske tider, også fattige land rammes hardt. Vi mener det er viktig at Norge fortsetter med å gi en prosent av BNI til bistand, sier Melby til Panorama.
I går presenterte Venstre, som kan bli en del av en borgerlig regjering til høsten, sitt alternative statsbudsjett for 2025.
Der legger partiet opp til å øke neste års bistandsbudsjett med 4,2 milliarder sammenlignet med regjeringen Støres budsjettforslag.
«Venstre mener at Norge har en moralsk forpliktelse til å stille opp for de som trenger vår hjelp og foreslår å øke bistandsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner, slik at vi når målet om å bruke 1 pst. av BNI på bistand», heter det blant annet i Venstres budsjettforslag.
Partiet vil finansiere den økte bistanden blant annet gjennom effektivisering i offentlig sektor.
Utdanning, helse og klima
Venstre vil bruke mer bistandspenger på dette:
- Global utdanning: 800 millioner
- Verdensbankens fond for de fattigste (IDA): 500 millioner
- Global helse: 500 millioner
- Sivilt samfunn: 300 millioner
- Klimainvesteringsfondet: 1,3 milliarder
- Klima- og skogsatsingen: 250 millioner
– Den sittende regjeringen har redusert utdanningsbistanden, en prioritering Venstre er helt uenig i. Vi vet at å sikre barn og unge utdanning er viktig for å bekjempe fattigdom og Venstre mener at Norge igjen bør ta ledertrøya i satsingen på utdanning i fattige land, sier Melby.
Den største bistandsøkningen i Venstres alternative budsjett er at partiet vil bruke 1,3 milliarder kroner mer på Klimainvesteringsfondet og 250 millioner kroner mer på klima- og skogsatsingen enn den sittende regjeringen.
– Klimainvesteringsfondet har på ett år hindret mer utslipp enn det Norge har klart å kutte på 33 år. Så dette er det mest effektive klimatiltaket vi kan gjennomføre. I tillegg så har fondet også gitt ganske stor avkastning. Så dette er jo egentlig ikke en utgiftspost, men en investering. Fondet er veldig tydelig på at de kan håndtere mye større kapital enn det de får nå. Derfor vil Venstre øke støtten til fondet betydelig, sier partilederen.
Afrika og Verdensbanken
Hun trekker også fram at Venstre vil gi en halv milliard kroner i støtte til Verdensbankens fond for de fattigste.
– Det er godt dokumentert at Verdensbankens fond for fattige land er en av de mest effektive kanalene for bistand som finnes, og en veldig viktig finansieringskilde for afrikanske land sør for Sahara. Regjeringen har prioritert blant annet krisene i Ukraina og Gaza. Det er viktig, men Venstre mener det er feil at det går på bekostning av bistand til land sør for Sahara, sier Melby.
Mer penger skal også gå til arbeid med global helse.
– Helse er også et av de områdene regjeringen har nedprioritert over tid. Bistand til global helse er viktig for fattige land, men også for Norge. Et av de viktigste tiltakene for å redusere faren for en ny pandemi er å øke støtten til global helse. Også på dette feltet kan Norge spille en viktig rolle.
– Avhenger av godt valg
– Hvordan vurderer du mulighetene for å få gjennomslag for Venstres prioritering av bistand hvis det blir en ny regjering med Høyre og Frp til neste år?
– Jeg mener at Venstre har en ganske god historikk å vise til. I løpet av de årene vi satt i regjering med både Høyre og FrP, men også forhandlet utenfor regjering, nådde vi målet om en prosent av BNI til bistand hvert eneste år. Samtidig vet vi at bistand er ikke like høyt prioritert av de andre partiene på borgerlig side, så hva vi kan oppnå vil være avhengig av styrkeforholdet mellom partiene. Skal vi få gjennomslag for en bedre bistandspolitikk er vi avhengig av at Venstre gjør et godt valg, sier Melby.
Les mer:
-
SV vil opprettholde én-prosenten og gi mer bistand til Afrika og sivilsamfunn
-
Ja til å gi studenter fra utviklingsland mulighet til å utdanne seg i Norge
-
Statens utgifter til riksveier: nesten like mye som total norsk bistand
-
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
-
Vi gir mer bistand til utdanning enn kritikerne tror
-
Ja til internasjonale studenter, nei til meningsløs pengeflytting