Fullsatt sal i Kampala, Uganda, da høringen om en av verdens strengeste anti-homolover startet i dag.

Ugandas kontroversielle anti-homolov utfordret i retten

Forfatningsdomstolen i Uganda startet i dag høringen om en av verdens strengeste anti-homofililover. En annullering av loven kan bety frihet for landets seksuelle minoriteter.

Publisert

Rettsalen i forfatningsdomstolen i Kampala var overfylt, da advokater, menneskerettighetsaktivister, journalister og tilhengere av loven benket seg for å følge høringen om den omstridte loven, Anti-Homosexuality Act 2023,  som startet i dag.

Begjæringen om å annullere loven som ble vedtatt i mai er signert jusprofessorer fra Makerere University, menneskerettighetsaktivister og flere sivilsamfunnsorganisasjoner.

Etter bare 30 minutter ble det full forvirring, da høringen plutselig ble avsluttet og dommerne informerte om at de vil basere sin dom på den skriftlige begjæringen som er levert inn.

– For oss er det bedre at høringen ikke blir av. Dagen i dag ville garantert blitt et sirkus, sier Frank Mugisha, som er menneskerettsaktivist og leder av organisasjonen Sexual Minorities Uganda (SMUG). 

Også lgbtq-aktivist Pepe Onziema var tilstede. De har begge bidratt til å utforme begjæringen som rettens fem dommere skal behandle.

– En høring vil ikke styrke vår sak. Vi har en solid skriftlig begjæring og jeg håper loven vil bli annullert, sier Mugisha.

Beskylder Vesten

Både motstandere og tilhengere av loven hadde møtt opp. 

Blant annet Fox Odoi-Oywelowo, en av to parlamentsmedlemmer som var motstandere av loven da den ble vedtatt i mai, og menneskerettighetsadvokat Nicholas Opiyo, fulgte med fra første rad. 

Pastor Martin Ssempa, fra Makerere Community Church vil beholde loven.

Pastor Martin Ssempa, fra Makerere Community Church og representanter fra det kristne nettverket Family Life Network var også tilstede. De er tilsluttet statsadvokaten, og ønsker å opprettholde loven på grunnlag av moralske og etiske årasker.

Etter at dommerne trakk seg tilbake snakket pastor Ssempa høyldt utenfor rettslokalet om at Vesten har skylden for at homoseksualitet eksisterer i Uganda.

– Jeg er hiv/aids-spesialist og vi har i årevis hatt en stor debatt om hvordan hiv/aids-forebygging ser ut. For oss handler det om å forebygge en sykdom. For land i vest handler det om å bevare homofiles rettigheter. Dette er en konspirasjon som europeere og amerikanere har påtvunget oss i Afrika, sier Ssempa i et intervju med Panorama.

En omstridt lov

Loven, som er en av verdens strengeste anti-homolover, åpner for dødsstraff i såkalte "alvorlige" saker, som inkluderer å ha sex med en person av samme kjønn under 18 år eller med bærere av sykdommer som HIV. 

Minst seks personer er siktet til nå, der to personer er anklaget for «grovt homofili». Den som blir dømt for «forsøk på grov homofili» risikerer fengsel i inntil 14 år. Sex med person av samme kjønn kan gi livstid i fengsel, mens alle som «forsøker» å innlede relasjoner til personer av samme kjønn kan risikere ti års fengsel.

De som utfordrer loven hevder at den bryter mot grunnleggende rettigheter i Ugandas grunnlov, inkludert frihet fra diskriminering og rett til privatliv, samt tanke-, samvittighets- og trosfrihet. 

De argumenterer for at Anti-Homosexuality Act strider mot Ugandas forpliktelser under internasjonal menneskerettighetslov, inkludert de som står nedfelt i det afrikanske charteret om menneske- og folkerettigheter, torturkonvensjonen, protokollen til det afrikanske charteret om menneske- og folkerettigheter om kvinners rettigheter i Afrika, samt barnekonvensjonen.

Uganda har blitt sterkt kritisert for loven. I august suspenderte Verdensbanken fremtidige lån, mens USA har innført sanksjoner mot generalkommissæren for «Uganda Prisons Service» for påståtte menneskerettighetsbrudd og bruk at torturmetoder. Dette er første gang USA har offentlig sanksjonert en ugander for rettighetsbrudd mot utelukkende lgbtq-personer.

USA har også innført visumrestriksjoner for ugandiske myndighetspersoner som antas å stå bak menneskerettighetsbruddene og undertrykkelsen av marginaliserte grupper i landet. 

Rettens fem dommere skal behandle begjæringen, men har ikke varslet når en dom er ventet.

Økt vold

Siden lovforslaget ble vedtatt har seksuelle minoriteter opplevd økt vold og diskriminering som voldtekter, tortur og utkastelse, ifølge en rapport fra Kuchu Times. Den redegjør for en rekke menneskerettsbrudd rettet mot lgbtq-personer. 

I rapporten fremgår det blant annet at mellom januar 2023 og august 2023 ble det utført 306 voldshandlinger og brudd mot menneskerettigheter mot seksuelle minoriteter.

Menneskerettsadvokat Peter Katusabe fra Human Rights Awareness and Promotion Forum, som også var på plass i rettslokalet, bekrefter det økte trusselbildet.

– Jeg går ikke til kontoret mitt lenger og flere av våre partnerorganisasjoner har måttet bytte navn. Kontoret vårt kan bli stormet når som helst, sier han.

Han håper høringen er starten på en bedre situasjon for seksuelle minoriteter i Uganda.

– Jeg er optimistisk fordi vi har nok bevis som viser på at loven er grunnlovsstridig. Det er nok hull i den for å snu den på hodet.

Det er også håpet til de mange fra lgbtq-miljøet, som hadde møtt opp.  

– Jeg mener sterkt at alle skal ha rett til å elske og uttrykke seg fritt, uavhengig av seksuell legning. Det faktum at Anti-Homosexuality Act 2023 bringes for retten er et skritt i riktig retning mot likeverd og rettferdighet, sier  lgbtq-aktivist Steven Kabuye.

Powered by Labrador CMS