Seks nordmenn hedres for sitt bidrag til antiapartheid-kampen

– Når man snakker med ANC-folk som er over 50 år, vet de alt om Norge og Norden og at vi var forskjellige fra andre vestlige land, forteller Norges ambassadør i Sør-Afrika Gjermund Sæther. 

Sør-Afrika markerer nå at det er 30 år siden apartheidregimets fall, og at Nelson Mandela ble valgt til president i landets første demokratiske valg 29. april 1994.

I den forbindelse har de første seks norske navnene kommet opp på «Wall of Names», et monument som minner internasjonale støttespillere som bidro til frihetskampen, i Freedom Park i hovedstaden Pretoria.

Freedom Park er et park- og museumsanlegg som feirer sørafrikansk historie og tradisjon.

– Dette er et forsøk på å bevare minnet om internasjonal solidaritet, slik at folk i Sør-Afrika som vokser opp i dag også vet at det var noen vestlige land som støttet frihetskampen, sier Sæther.

Disse seks nordmennene hedres

1. Knut Frydenlund (1927 – 1987) – jurist, diplomat og politiker (Ap) som var utenriksminister i Norge i periodene 1973–1981 og 1986–1987.

2. Thorvald Stoltenberg (1931 – 2018) – diplomat, jurist, politiker (AP), utenriksminister i to perioder og forsvarsminister i én periode, president i Norges Røde Kors.

3. Kaare Sandegren (1929 – 2021) – politier (Ap), diplomat og leder av internasjonal avdeling i LO.

4. Gunvor Alida Endresen (1954 – 2017) – diplomat, tjenestegjorde blant annet i Gaborone, Botswana der hun knyttet tette bånd til ANC, nestleder i Fellesrådet for det sørlige Afrika.

Panorama dokumentar:

Gunvor skjulte granater og gerilliasoldater

5. Gunnar Lislerud (1921 – 1998) – teolog, misjonær og biskop i Den norske kirke.

6. Kjell Otto Bygstad (1938 – 2008) – politisk aktivist, partisekretær og redaktør.

Det er ambassaden som har foreslått de seks navnene. Ett av kravene er at det må være avdøde personer, og en komité velger ut hvem som blir hedret. 

De seks navnene skal vise bredden i norsk støtte, fra sentrale myndighetspersoner, fagforening, kirke, og sivilsamfunnet. Noen av dem jobbet iherdig på et politisk plan, mens andre var dypt personlig involvert og åpnet hjemmet sitt for de som trengte et trygt sted, skriver ambassaden.

Noe går også bra

Selv om det er mange problemer i Sør-Afrika i dag, viser Sæther til at det også finnes gode nyheter. Blant annet har Scatec investert 1 milliard dollar i et stort solkraftanlegg, og fire-fem andre norske selskaper vil investere 10–20 milliarder dollar i landet over de neste årene. 

– Når det finnes slike planer viser det at det også finnes muligheter, sier ambassadøren.

Etter 30 år må man få ta en pause og reflektere over at man har kommet et stykke på vei, mener han. 

– Apartheid var undertrykkelse ned til den minste detalj og rasisme satt i et system som var helt ekstremt. Som svart var det for eksempel store deler av byene du rett og slett ikke kunne gå i, med mindre du hadde en jobb som hushjelp eller lignende. Sørafrikanere som er født etter 90-tallet husker ikke dette. 

– Det er en livlig debatt om utfordringene i Sør-Afrika i dag, der økonomisk og sosial ulikhet kanskje er den største, men det kunne også gått langt verre.

Feirer internasjonal solidaritet

De seks nordmennene blir hedret under en markering i regi av ambassaden 10. juli, der navnene blir offisielt avduket.

– Vi håper at noen gamle frigjøringshelter fra Sør-Afrika vil delta og vi vil si litt om bakgrunnen for hvorfor internasjonal solidaritet var og er viktig for Norge. Vi har vært konsekvente med å støtte selvbestemmelse, om det er i Sør-Afrika, Palestina eller Ukraina, sier Sæther.

– Vi håper også at noen av familiemedlemmene vil komme og delta på markeringen.