Meninger:
Høyrepopulisme på fremmarsj – hva har det å si for Afrika?
Populistiske og fremmedfiendtlige høyrepartier har fått styrket stilling etter valgene i EU og Sør-Afrika. Hva betyr det for det afrikanske kontinentet?
Professor emeritus ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Resultatene fra valgene til Europaparlamentet vil sannsynligvis ha virkninger utenfor Europas grenser. Men akkurat nå er de høyrepopulistiske gruppene, som kom inn i Europaparlamentet, splittet seg imellom. Og de vil sannsynligvis ikke umiddelbart påvirke det langsiktige forholdet mellom EU og Afrika.
Dette har særlig siden 2021 vært preget av et ønske om økt samarbeid, ikke minst for å motvirke økt innflytelse fra Kina i Afrika. Frankrike har vært en pådriver i denne prosessen, og den har ikke like stor oppslutning i Øst-Europa.
Det området hvor presset fra høyrepopulistisk side særlig vil ha betydning, er migrasjonspolitikken. Der er det faktisk ikke så stort sprik mellom den praktiske migrasjonspolitikken som føres i mange europeiske land styrt av sentrumspartier, og det som høyrepartiene krever.
Det er derfor grunn til å tro at de tiltakene som allerede blir gjennomført for å holde innvandrere, som kommer fra Afrika til Europa over Middelhavet og fra Vest-Afrika til Kanariøyene, ute, nå vil bli enda strammere enn de er nå.
På dette feltet vil høyrepartiene øke presset for at den EU-politikken som allerede blir gjennomført med strenge kontrollregimer, skal bli enda strammere.
Nye former for kontroll
En forskningsgruppe som består av sørafrikanske og europeiske forskere under ledelse av Professor Chris Nshimbi ved University of Pretoria, har pekt på hvordan EU som helhet og flere europeiske land øker overvåking og grensekontroll ved hjelp av stadig mer militariserte inngrep.
Asylprosessene blir foreslått forflyttet fra Europa til afrikanske land. Det forsøkes gjennomført repatriering og deportasjon uten at asylgrunnlaget er blitt undersøkt. Den afrikanske union har protestert mot disse forsøkene uten særlig hell.
I denne sammenheng er det særlig grunn til å peke på at kontrollregimene blir teknologisert. Kunstig intelligens blir benyttet til å styrke grensekontroller gjennom risikovurderinger som automatisk identifiserer opphavsland og etnisitet.
Et eksempel er bruken av ansiktsgjenkjenningsteknologi og bruk av biometriske data. Militære droner brukes til å overvåke havområder slik at marinefartøy kan avskjære fluktbåter før skip fra hjelpeorganisasjonene kan gripe inn.
Dette er igjen koblet opp til at det er en tendens i mange land til at menneskerettighetsorganisasjoner og deres fartøy og medarbeidere i stadig større grad mistenkeliggjøres og utsettes for kritikk.
Hittil har dette stort sett skjedd i de enkelte land, men ytre høyre-partiene har presset på for at dette skal løftes opp på EU-nivå. Dette var noe som blant den italienske statsministeren Giorgia Meloni trakk frem i valgkampen.
Brutalisme
Den usikre tilværelsen som de mange hundre tusener av migranter fra Afrika i Europa opplever, er slik årets Holbergpris-mottaker Achille Mbembe har skrevet, et uttrykk for en ny form for umenneskelighet og rasisme.
Store grupper blir betraktet som overflødige og som trusler mot europeisk kultur. Måten de møtes på i interneringsleirer og ved å sendes tilbake til mer mishandling står for et menneskesyn som han kaller brutalisme.
I etterkant av EU-valget er det kommet mange analyser av hvorfor høyrepopulistiske partier fikk såpass stor oppslutning – sosial misnøye, følelse av avmakt, manglende evne fra etablerte partier til å finne løsninger på problemene til mange marginaliserte grupper som igjen gir seg uttrykk i fremmedhat og motstand mot immigrasjon. Det fører til oppslutning om nasjonalistiske og autoritære holdninger.
Valget i Sør-Afrika
Nå var det ikke bare i Europa at et valg fikk slike resultater. Det viste seg også halvannen uke tidligere ved valget i Sør-Afrika. Det fikk som resultat det som sørafrikanske kommentatorer har kalt «a swing towards right-wing populism».
Det nystartede partiet uMkhonto wesizwe (MK) med frontfigur tidligere president Jacob Zuma fikk 14,58 prosent av stemmene og 58 plasser i parlamentet, og ble dermed landets tredje største parti. Og det enda klarere høyrepopulistiske partiet Patriotic Alliance (PA) fikk 2,06 prosent av stemmene og ni plasser i parlamentet og er sjette største parti.
Begge partiene målbærer skepsis til landets konstitusjonelle demokrati og vil endre grunnloven. De går inn for å gjeninnføre dødsstraff, og avskaffe den liberale lovgivningen om seksuelle minoriteter.
Begge har base i hver sin av landets provinser. MK i KwaZulu Natal og i zulubefolkningen, og PA i Western Cape og i deler av «the Cape Coloureds». Støtten har særlig når det gjelder MK, vært tolket som et uttrykk for en ny oppslutning om etniske gruppers særinteresser som er rettet mot nasjonale styrende eliter.
Fremmedhat
Begge partier har fremmed mistro mot de mange immigrantgruppene fra andre deler av Afrika – for eksempel Zimbabwe.
De har spilt på den xenofobien, som stadig har økt i styrke i de siste mange årene i landet. Det har vært en rekke voldelige opptøyer rettet mot immigrantgrupper. Myndighetene har i flere år søkt å begrense zimbabweres rett til opphold i Sør-Afrika.
Den dype sosiale ulikheten og høye kriminaliteten har delvis gitt seg utslag i at folk ikke har stemt ved valget og dermed svekket ANC.
I tillegg har de stemt på MK, og mange velgere støttet det populistiske venstrepartiet Economic Freedom Fighters (EFF) som fikk 9,52 prosent av stemmene og 39 seter. Deres tilhengere har også gikk uttrykk for fremmedfiendtlige holdninger.
Flyktningenes kontinent
Misnøyen med ANC er et uttrykk for at store fattige grupper oppfatter at de er i krise – høy arbeidsløshet og det som kan kalles tegn på sosial oppløsning og ikke minst korrupsjon blant de styrende.
Paradoksalt nok har den misnøyen ført til at 45,3 prosent i KwaZulu-Natal stemte på Jacob Zuma og hans parti. Det hører med til historien at det var under Zumas presidentperiode at korrupsjonen for alvor satte seg fast i landet.
Som i Europa, er et viktig element i disse nye sørafrikanske, populistiske partiene at de retter aggresjonen mot de fremmede i samfunnet. Både i Europa og i Sør-Afrika vil det i stor grad innebære migranter fra deler av Afrika som herjes av krig og fattigdom. Afrika er det kontinentet som har flest flyktninger i verden, og de flykter stort sett innad på kontinentet. Økt fremmedhat i Sør-Afrika er derfor et problem for hele Afrika.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.