Human Rights Watch:
– Rwanda-regimet dreper og kidnapper fiender i utlandet
Regimet til president Paul Kagame i Rwanda får stadig mer innflytelse internasjonalt. Samtidig anklages regimet for misbruk av utleveringsavtaler samt mord, kidnapping og utpressing av rwandere i utlandet som stiller seg kritisk til det styrende Rwanda Patriotisk Front. Dette går fram av en fersk rapport fra Human Rights Watch.
Rwandas president Paul Kagame varsler at han vil velges til en fjerde periode neste år. Oppslutningen vil trolig igjen bli på litt under 100 prosent, offisielt, påpeker observatører.
De mener at valget igjen vil bli manipulert, blant annet fordi kritikere inne i landet fort havner i fengsel eller blir drept. Regimets motstandere i utlandet lever også farlig og settes under sterkt press, viser en ny rapport fra Human Rights Watch.
Organisasjonen har intervjuet over 150 personer i Australia, Belgia, Canada, Frankrike, USA, Sør-Afrika, Kenya, Mosambik, Uganda, Zambia og Storbritannia. Rwandas forfølgelse av det de oppfatter som fiender i utlandet kalles en «flernasjonal undertrykkelse».
I Rwanda er det en kriminell forbrytelse å skape «en fiendtlig internasjonal opinion» mot regjeringen.
Bekrefter tidligere rapporter
HRW-rapporten «Join us or die» bekrefter innholdet i boken til Michela Wrong, «Do not disturb». Den dreier seg om drapet på Patrick Karegeya på et hotellrom i Johannesburg i 2014. Han var en tidligere rwandisk etterretningssjef som kom på kant med Kagame.
Panorama har også truffet både en hjelpearbeider og lederen for et lokalsamfunn som lever i frykt for Rwandas etterretningstjeneste.
En europeisk hjelpearbeider forteller at han ble oppsøkt av en mann han mener er fra rwandisk etterretning. Advarselen han fikk var tydelig: slutt å gi støtte til grupper i DR Kongo som kritiserer Rwanda, ellers vil det skje deg noe neste gang du er i Goma.
Den lokale lederen innrømmer at han er redd for å snakke for mye mens han kjører fra Rwandas hovedstad Kigali. Det er først etter når bilen har passert Kongo-grensen at han puster ut. Han har sittet fengselet i Rwanda og blitt torturert i en lengre periode. Han forteller at han aldri ble siktet, og han var heller ikke opposisjonell – han mener det var bare en advarsel, en maktoppvisning, fordi han var en lokalsamfunnsleder.
Overser overgrep
– Samtidig som Rwanda er blitt mer framtredende på den internasjonale arenaen, med ledelse av flere multilaterale institusjoner og er blitt en av Afrikas største bidragsytere til fredsoperasjoner, har FN og internasjonale partnere gjennomgående latt være å innse omfanget og alvoret i landets begredelige menneskerettighetshistorie, skriver HRW.
Rwanda bidrar med 5900 soldater til FNs fredsoperasjoner.
Mosambik er et eksempel. Rwandiske tropper har siden 2021 vært utplassert i det nordlige Mosambik for å bistå regjeringen med å sikre gassanlegg og nedkjempe et islamistisk opprør. Dette har Rwanda høstet lovord for av både land i det sørlige Afrika og EU. Kort tid før den militære operasjonen, åpnet Mosambik en ambassade i landet. Rwandiske diplomater som var blitt utvist fra Sør-Afrika etter mordet på Karegeya ble flyttet til Mosambik. Ifølge HRW skiftet stemningen i eksil-miljøet nesten umiddelbart.
Siden mai 2021 er minst tre rwandere blitt drept eller har forsvunnet under mystiske omstendigheter i Mosambik, to andre har overlevd kidnappingsforsøk. Flere rwandere forteller HRW at de er blitt truet av ambassadeansatte, med beskjed om at de må vende hjem til Rwanda.
«Jeg er forberedt på å bli drept når som helt. Jeg nekter å dra tilbake til Rwanda, så de vil drepe meg. Det er ikke trygt her, det er ikke trygt noen sted,» sier en person til HRW.
Les også: Er Cassien blitt drept? Eller dukker han opp i et rwandisk fengsel?
Direkte og indirekte press
HRW mener presset på rwandere i utlandet organiseres både direkte av ambassadepersonell og gjennom et nettverk for rwandere i utlandet, kalt Rwandan Community Abroad. RCA har bånd til utenriksdepartementet i Kigali. Personer HRW har intervjuet forteller at de kommer med direkte trusler, med krav om penger eller legger press på slektninger som fortsatt bor i Rwanda. Kagame-regimet kjøper også PR-tjenester i USA og Storbritannia for å undergrave kritiske dekning av landet, sponser fotballaget Arsenal og er vertskap for internasjonale møter og turneringer.
Kagames fiender er ikke bare personer som muligens støttet folkemordet i 1994 eller benekter at det skjedde. De fleste av sakene HRW trekker fram gjelder personer som er kritiske til regjeringspartiets maktutøvelse i Rwanda og kjemper for demokrati. Flere har tidligere vært sentrale i regjeringspartiet og i kretsen rundt Kagame.
HRW-rapporten mener at mer enn tolv framtredende motstandere av Kagame-regimet er blitt drept i utlandet siden 1994, fem mistenkelige drap har funnet sted siden 2021. I tillegg har det vært flere tilfeller av kidnappinger, forsøk på kidnappinger, fysiske angrep og tvangsreturer.
Saken med Paul Rusesabagina, kjent fra filmen Hotel Rwanda, er et tilfelle der en kritiker trolig er blitt tvunget tilbake til Rwanda for så å bli stilt for retten. Etter press fra USA ble han etter hvert løslatt.
HRW-rapporten anbefaler alle land som huser rwandiske flyktninger å «gjennomgå utlevering, juridisk samarbeid og etterretningsdeling-avtaler med Rwanda».
Tvangssendt fra Norge – fengslet i Rwanda
Krav fra Rwanda om utvisning av rwandere som de anklaget for deltakelse i folkemord har for det meste blitt avvist.
Ifølge Fagbladet anklaget rwandiske myndigheter 20 menn i Norge for å ha deltatt i det rwandiske folkemordet i 1994. Norsk politi etterforsket sakene og konkluderte med at det ikke var hold i anklagene mot 15 av mennene. Tre saker ble henlagt ut fra bevisets stilling. En person, Sadi Bugingo, ble stilt for retten i Norge, funnet skyldig og dømt til 21 års fengsel.
Rwanderen Charles Bandora ble utlevert fra Norge til Rwanda i 2013 og dømt av Rwandas høyesterett til 30 års fengsel i 2015 for flere hundre drap.
En tidligere forsker ved Universitetet i Bergen, Joseph Nksui, ble nektet asyl i Norge og tvangssendt hjem til Rwanda i 2016. Mens han var Norge, drev han en opposisjonell blogg. Både Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda (UNE) og Oslo tingrett mente at det ikke var farlig for han å bli sendt tilbake til hjemlandet, ifølge NTB. Det viste seg å ikke stemme. Han ble dømt til ti års fengsel i 2018 for artiklene han skrev i Norge. I ettertid har UNE omgjort utvisningsvedtaket.