På innsiden av Wakaliwood – Ugandas Hollywood

En gammel hvit Mitsubishi med punktert dekk står parkert. På en benk like ved sitter tre menn og får skjegg klistret i ansiktet. En bakgård med gamle murhus, der løse strømkabler henger over tøyvask på tørk, er filmstudioet til produksjonsselskapet Ramon.

Her har den selvlærte filmskaperen Isaac Nabwanas kjærlighet for actionkomedie satt Uganda på filmkartet.

Siden 2005 har han laget over 40 filmer, de aller fleste med budsjett på under 200 amerikanske dollar. Nabwana har fantasi og kreativitet som få, noe som har gjort Wakaliwood til trekkplaster for filmelskere og kreatører fra hele verden. Nabwana følger ikke reglene som læres på filmskolen, men ugandere elsker å se actionkomediene hans.

Inspirasjon fra Amin–regimet

I filmene er familie og lokalbefolkningen både skuespillere, designere og sminkører. Alt fra våpen til kostymer og blod er hjemmelaget. Inspirasjon henter Nabwana blant annet fra sin kjærlighet til Bruce Lee-filmer og de mørke minnene fra oppveksten med det brutale regimet til Idi Amin. 

– Bestefaren min var en rik mann som ble forfulgt av Idi Amin. Han ble sett på som en trussel fordi han var driftig, og slik tapte familien alt og havnet i dyp fattigdom, forteller filmskaperen.

Nabwanas mor var selv bare et barn da han kom til verden i 1972. Han vokste opp med en bestemor som ble det store forbilde i livet.

– Hun var sterk, sta og sa stadig vekk: «Du må aldri tigge i livet. Du må sørge for å jobbe hardt!»

Som gutt gravde Nabwana sand som han solgte på byggeplasser for å betale skoleutgifter. Men på fritiden sto han utenfor kinoene, som hadde malte actionhelter på veggene. 

– Jeg fikk aldri lov til å se på film, men da Wakaliga fikk «Kibanda» (lokale kinoer red.anm.) sto jeg utenfor og studerte bildene av Bruce Lee, Chuck Norris og andre action-helter, mens jeg hørte på dramaet fra kinosalen. Det var som å høre en intens fotballkamp på radio. 

Ble Kung fu mester 

Nabwanasn eldre bror, Robert Kizito, fikk lov til å gå på kino. Han fortalte om filmene og laget bilder i hodet på lillebroren.

– Han fortalte meg om slagene, sparkene, lydene og om Bud Spencer som knuste folk med knyttneven. Jeg levde meg inn i disse scenene, sier filmskaperen.

I 1986 gikk brødrene gjennom Owino–markedet i sentrale Kampala der de fant en magasinbutikk. 

Bladet China Sport hadde sider med Kung fu, som særlig Robert begynte å studere. Dette ble begynnelsen på en karriere som Kung fu-mester og Nabwana var ett skritt nærmere drømmen sin om å lage filmer med helter som kunne bevege seg som Rambo og Chuck Norris.

Kampsport er en sentral del i filmene til Wakaliwood, og en sport som utallige barn i slummen mestrer i dag.

Heksedoktorer og demoner

Forelskelsen i kona Harriet Nakasujja og det første hjemmet deres i et lite rom i slummen, er også en viktig del av den lange veien til karrieren som filmskaper.

Harriet fødte en liten jente i det samme rommet som ble et musikkstudio der kjente artister som Eddy Kenzo og King Saha har spilt.

– Det ble til et fantastisk felleskap med folk som skapte musikk sammen. Uheldigvis trodde huseieren at vi var tyver og truet med utkastelse, forteller Nabwana og ler.

Gjennombruddet som filmskaper kom til slutt, etter mange utfordringer. Den første egenproduserte filmen var «Byabuuka» (Ting fløy avgårde). Da hadde Nabwana nemlig forstått at oppskriften som ugandere elsker fra nigerianske Nollywood–filmer, med demoner, heksekunst og mye gråt, er det som selger best.

– Etter den filmen fikk jeg hundrevis av henvendelser fra folk som trengte hjelp til å finne heksedoktorer. Jeg ble nedringt av overtroiske mennesker som trodde jeg var løsningen på deres problemer, ler han høyt.

Ni millioner visninger

Filmen Who Killed Captain Alex?, som ble lansert i 2010, er Ugandas første actionfilm. Her bruker Nabwana hjemmelagede våpen av skrot og kublod. Filmen er den første i sitt slag, som er produsert av ugandere og laget for publikum over hele verden.

Med intense kamper mellom en hensynsløs ugandisk mafia og en gjeng soldater, holdt den kaotiske fortellingen seerne klistret til tv-skjermen. Filmen som ble lastet opp på Youtube i 2015 har i dag over ni millioner visninger.

Nå jobber Nabwana med oppfølgeren til filmen, som han har tro på skal bli mer innbringende enn den første. 

– Piratkopiering har alltid vært vår største fiende og filmene mine har blitt kopiert hundretusenvis av ganger uten min tillatelse. Nå setter vi en stopper for det. Det er på tide å få betalt for det vi gjør, sier han. 

Et samarbeid med selskapet Afro–mobile og deres app, hvor filmene hans skal selges, vil nå forhåpentligvis føre til endring. Per i dag kommer alle inntekter fra patreon.com. 

Pengene han tjener går til familien og skolepenger. Utover sine fire egne barn, støtter ekteparet også andre barn i familien.

Wakaliwood er en storfamilie med kjærlighet til musikk, film og action. For Nabwana er og forblir felleskapet og respekten til hverandre den viktigste ingrediensen i filmproduksjonen.

– Drømmen er et moderne studio for fremtidens filmfolk. En plass der barn og ungdommer kan lære, skape og bygge drømmer!