FN-etterforsker mener kupp-volden i Myanmar kan sammenlignes med overgrepene mot rohingya-minoriteten

– Militæret ser ut til å tape terreng i noen områder, men Juntaens svar er bruk av hardere maktmidler, som luftangrep og artilleri som rammer sivile. Dessverre er situasjonen i Myanmar verre en noen gang, sier Nicholas Koumjian til Panorama.

Han leder den uavhengige etterforskningsmekanismen for Myanmar (Independent Investigative Mechanism for Myanmar – IIMM) som ble opprettet av FNs menneskerettighetsråd etter overgrepene mot rohingyaene i 2017. Men mandatet til Koumjian og hans team er å samle bevis om alle brudd på internasjonal lov som forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser eller folkemord i hele Myanmar.

Da Panorama snakket med Koumjian høsten 2022, fortalte den erfarne etterforskningslederen at IIMM har samlet bevis for at militæret siden februar 2021 har begått forbrytelser i et omfang, og på en måte, som utgjør et systematisk angrep på sivilbefolkningen. Vi spør Koumjian, som er spesialist på internasjonal strafferett, om hva som er nytt fra etterforskningen det siste året.

Les også:  Rekordhøy norsk bistand til Myanmar i fjor – og satsingen fortsetter i 2024

– Et økende antall forbrytelser

– Dessverre har det vært et økende antall svært alvorlige forbrytelser å etterforske. Vi fortsetter også å etterforske de alvorlige forbrytelsene som er begått mot rohingya-minoriteten, og deler for tiden bevismateriale med tre ulike rettsinstitusjoner:

• Påtalemyndigheten i Argentina har innledet en etterforskning om hvorvidt det er begått «Forbrytelser mot menneskeheten» mot rohingya-minoriteten.
• Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterforsker forbrytelser som tvang rohingyaene til å krysse grensa til Bangladesh.
• Ved Den internasjonale domstolen (ICJ) pågår allerede en sak, etter at Gambia anklaget Myanmar for ikke å etterleve forpliktelser til folkemordskonvensjonen.

– Vi forventer at vitnehøringer i ICJ-saken vil finne sted i 2025. Men disse tre sakene omhandler kun rohingyaene. Det betyr at andre etniske grupper utsatt for overgrep, og at all kupp-volden ikke er omfattet av disse tre prosedyrene, sier Koumjian.

– Er dette fordi det foreligger flere bevis for overgrep mot rohingya-minoriteten enn fra militærets vold mot demokratiforkjempere i kjølvannet av kuppet?

Ble torturert i regime-fengsel, nå leder han 50 journalisters arbeid i hjemlandet – fra Drøbak

– Noe handler nok om at kupp-volden skjedde relativt nylig. Noe om det politiske klimaet etter at rohingyane ble presset på flukt. Det var sterke internasjonale reaksjoner på det som skjedde i 2017. Det er ikke minst viktig at en stat – Gambia – mente overgrepene var folkemord, og var villig til å ta saken til Den internasjonale domstolen, sier han.

Koumjian forklarer at IIMM har samlet 28 millioner bevis om overgrep begått i Myanmar siden 2011, hvor ett bevis kan være en Facebook-oppdatering, et video-opptak eller en 300-siders rapport.

– Vi har også mer enn 800 kilder, inkludert ofre, øyenvitner, frivillige organisasjoner eller bedrifter som har delt bevis med oss, sier Koumjian.

– Er arbeidet til organisasjoner som Amnesty eller Human Rights Watch verdifullt for etterforskningen; er de viktige kilder for arbeidet du og teamet ditt gjør?

– Jeg kan ikke snakke om enkeltorganisasjoner grunnet konfidensialitetshensyn, men vi finner absolutt at arbeidet til lokale og internasjonale organisasjoner er avgjørende for oss. Deres rapporter om alvorlige hendelser veileder oss i hva vi bør se nærmere på. Men vi foretrekker alltid å snakke direkte med personen som så eller hørte hva som skjedde, så vi prøver å få informasjon direkte fra ofre eller vitner, sier Koumjian.

HRW: En menneskerettighetskatastrofe

I Human Rights Watch´ World Report 2024 heter det at juntaen «har ført Myanmar inn i en menneskerettighetskatastrofe» etter kuppet 1. februar 2021. Organisasjonen oppfordrer FNs sikkerhetsråd om å iverksette tiltak for å hindre «forbrytelser mot menneskeheten» og peker på at situasjonen nå «har gått fra ille til verre».

HRW mener det burmesiske militæret, systematisk har drept tusenvis av sivile, et budskap som deles av Minister for menneskerettigheter i eksilregjeringen National Unity Government (NUG). Ved årsskiftet hevdet Aung Myo Min til tv-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) at hans departement dokumenterte 4565 rettighetsbrudd begått av militæret i 2023 – og påpekte at angrepene fortsatte inn i 2024, med et nytt luftangrep mot en landsby i Sagaing-regionen allerede første uka i januar.

– Minst 17 sivile ble drept i angrepet mot Kanaan, inkludert ni barn, sa Aung Myo Min.

Ministeren, som Panorama intervjuet i fjor, påpekte at NUG også hadde registrert at 1342 sivile ble drept i 2023, og at minst 868 av disse ble drept i «massakre» hvor mer enn fem mennesker ble drept samtidig. Også HRW har gjennom flere år dokumentert grove menneskerettighetsbrudd, inkludert nedbrenning av hele landsbyer. 

I 2024-rapport til et luftangrep i Sagaing-regionen. Da landsbyen Pazigyi ble rammet av et luftangrep i april ifjor ble minst 160 mennesker drept, ifølge organisasjonen.

– Juntaen bruker i økende grad luftangrep. Vi og andre organisasjoner har dokumentert hvordan militæret har brukt klaseammunisjon og tunge eksplosiver som rammer sivile, sier Asia-forsker for HRW Manny Maung til Panorama.

Hun mener det finnes sterke bevis for at militæret står bak tortur og massedrap.

– I tillegg har regimet blokkert bistand til sivilbefolkningen. Tre år etter kuppet har ikke situasjon for folk flest blitt bedre, den er snarere blitt verre, sier Manny Maung.

I tillegg til de mer åpenbare overgrepene, peker HRW i sin rapport på at regimet bruker egne fengselsdomstoler hvor «mistenkte» regimekritikere ikke tilbys rettferdig rettergang, samt at advokater er arrestert for å ha bistått demokratiaktivister.

Ifølge Assistance Association of Political Prisoners (AAPP) er 25 830 personer blitt arrestert av juntaen i forbindelse med vår-revolusjonen som har pågått siden 2021. Mer enn 19 000 er fortsatt fengslet. HRW-rapporten fremhever også oppløsningen av 40 politiske partier, inkludert Aung San Suu Kyis National League for Democracy (NLD) og uttrykker bekymring for at regimets innsamling av biometriske data koblet til pass, kontoutskrifter og andre dokumenter vil bli brukt til å overvåke regimekritikere.

– Hverdagen i Myanmar blir stadig vanskeligere. Det er stor arbeidsledighet og folket lever hele tiden med en trussel mot sin egen sikkerhet, sier Manny Maung.

– Militæret har enda ikke støtt på reelle konsekvenser for alle overgrepene. Hva kan egentlig regjeringer i land som Norge gjøre med situasjonen?

– De av FNs medlemsland som er bekymret for situasjonen bør oppfordre til handling fra FNs sikkerhetsråd. Rådet kan innføre juridisk bindende restriksjoner og innføre en global våpenembargo mot Myanmar, samt be den Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å opprette en sak. Noen stater har håndhevet sanksjoner, men koordineringen har vært dårlig og håndhevelsen svak. Og manglende handling har gjort det mulig å fortsette med overgrepene ustraffet, sier Manny Maung.

– En fryktelig brutalitet

Militærets overgrep etter kuppet har ikke nådd en internasjonal rettsinstans slik overgrepene mot rohingya-minoriteten har. Panorama spør derfor IIMM-leder Nicholas Kounjian om han ser likhetstrekk mellom den volden rohingya-minoriteten ble utsatt for i 2017 og volden mot folk flest i kjølvannet av kuppet i 2021.

– Jeg tenker det er mange likhetstrekk. Vi ble etablert på grunn av en stor bekymring da mer enn 750 000 rohingyaer ble tvunget til å forlate Myanmar i 2017. Men mandatet omhandlet hele landet fordi en rapport bestilt av FNs menneskerettighetsråd spesifikt bemerket at det som skjedde med rohingyaene var i samsvar med hvordan militæret behandlet andre etniske grupper. Etter kuppet har vi sett at den samme volden også rammer bamar-befolkningen – den største etniske gruppen i Myanmar, sier Koumjian.

– Men er det virkelig slik at den ekstremt grove volden og overgrepene som er avdekket mot rohingya-minoriteten nå også rammer majoritetsbefolkningen bamar?

– Ja. Vi har sett barn sprengt i fillebiter, og regime-motstandere som har fått kappet av hodet. I Sagaing-regionen, i hjertet av Bamar, har vi sett en fryktelig brutalitet. Så volden er nå ekstremt alvorlig for alle Myanmars innbyggere, uavhengig av etnisitet.

– Er du mer sikker nå enn da vi snakket sammen forrige gang om at volden i Myanmar kan betegnes som forbrytelser mot menneskeheten?

– Definitivt. Vi har samlet fryktelig mye bevis som dessverre viser dette, sier Koumjian.