Et økende antall israelske soldater nekter å delta i Gaza-krigen

Vilk er en av et økende antall israelske soldater som kritiserer Israels 15 måneder lange krigføring i Gaza, og som nå nekter å tjenestegjøre videre. 

Han og andre soldater forteller at de har sett eller gjort ting som krysser deres etiske grenser.

Det er få som våger å stå fram med kritikken sin. Det er bare rundt 200 soldater som har undertegnet et brev der de sier at de vil slutte å kjempe dersom regjeringen ikke undertegner en våpenhvile. 

Men soldatene mener de bare er toppen av isfjellet og oppfordrer andre soldater til å stå fram.

– Sees ikke som mennesker

Viik tjenestegjorde som offiser i panserkorpset. Han forteller at instruksene var å skyte enhver uautorisert person som kom inn i den israelskkontrollerte buffersonen, Netzarim-korridoren, en vei som deler det nordlige og sørlige Gaza. 

Han så minst tolv personer bli drept. Men det er drapet på tenåringen han ikke klarer å glemme.

– Dødsfallet hans er en del av en større historie. Det er en del av politikken, der man ikke ser palestinere som mennesker, sier 28 år gamle Vilk til nyhetsbyrået AP.

AP har snakket med sju soldater som har nektet å fortsette kampene i Gaza. De beskriver hvordan palestinere ble drept vilkårlig, og hvordan hus ble ødelagt. 

Flere sa at de fikk ordre om å brenne eller rive hus som de mener ikke utgjorde noen trussel. De så israelske soldater plyndre og vandalisere boliger.

Samlet seg i sorgen

Etter at Hamas utførte terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023, samlet de fleste israelere seg bak regjeringens krigføring mot den militante gruppen.

Etter hvert har det oppstått delte meninger om krigføringen, men det meste av kritikken har vært rettet mot det økende antallet falne israelske soldater og regjeringens manglende evne eller innsats for å få hjem de gjenlevende gislene. Det har ellers vært lite kritikk rettet mot selve krigføringen i Gaza.

Internasjonale menneskerettighetsgrupper har derimot anklaget Israel for krigsforbrytelser og folkemord i Gaza. Den internasjonale straffedomstolen har utstedt arrestordre på statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant.

Avviser folkemord

Israel har kategorisk avvist alle anklager om folkemord, og sier at de tar ekstraordinære hensyn for å minimere sivile tap i Gaza.

Hæren hevder at de aldri bevisst retter seg mot sivile, og at de etterforsker og straffer mistenkte overtramp. Rettighetsgrupper har imidlertid lenge hevdet at hæren gjør en dårlig jobb med å etterforske seg selv.

Soldatene har ikke lov til å uttale seg politisk, og få våger å bryte taushetsplikten.

Hæren uttaler til AP at den fordømmer soldater som nekter å utføre tjeneste. Soldater kan bli fengslet for å nekte å tjenestegjøre, men ingen av de som har undertegnet brevet, har blitt arrestert hittil, ifølge de som har tatt initiativ til aksjonen.

Forhandlingstaktikk

Da Vilk gikk inn i Gaza i november 2023, trodde han at den innledende bruken av makt kanskje kunne bringe begge sider til forhandlingsbordet. Men etter hvert som krigen trakk ut, mener han at synet på menneskeverdet stadig ble mer svekket.

Vilk forteller at også andre enn tenåringsgutten ble drept da de beveget seg inn i Netzarim-korridoren. Han innrømmet at det var vanskelig å avgjøre om folk var bevæpnet, men han mener at soldatene uansett handlet for raskt.

Han mener også at Hamas bærer skylden for noen av dødsfallene i buffersonen. En palestiner som ble pågrepet av hans enhet, fortalte at Hamas betalte folk 25 dollar for å gå inn i korridoren for at de skulle se hvordan hæren reagerte på det.