Vel 600 lastebiler med nødhjelp slapp inn i Gaza i går – flere tusen venter på grensa

– Veldig mange fikk i natt sove en hel natts søvn for første gang på veldig, veldig lenge, sier Lindis Hurum, generalsekretær i Leger uten grenser til Panorama.

Men om frykten nå gradvis slipper taket, blir det plass til smerte og sorg, påpeker hun.

– For folk i Gaza har det ikke vært tid til å sørge over døde familiemedlemmer, over hjem som er lagt i ruiner, over alt det som er gått tapt gjennom 15 måneder med krig. Men når man går ut av beredskaps-modus, kommer alt dette med stor kraft, sier Hurum. 

Det er selvfølgelig også stor lettelse, påpeker Hurum, som snakket med kolleger i Gaza i dag. De beskriver det folk i enklaven nå gjennomgår som en berg-og-dal-bane av følelser.

– Vi er selvfølgelig glade for at det vi har bedt om i mange måneder har trådt i kraft. Så får vi ta det derfra. Stillstand i krigshandlinger i 24 timer gir et skjørt håp om at det skal være mulig for våre hjelpearbeidere å jobbe tryggere, sier Hurum.

Hun forteller at Leger uten grenser fikk inn to lastebiler med nødhjelp i går.

– Det er helt avgjørende, men det er fortsatt enorme logistiske utfordringer. Foreløpig er bare én grenseovergang åpen – og der er det en veldig lang kø av lastebiler. Det er også krevende når lastebilene får krysse grensa, for da må de forsere ødelagte veier og annen sønderskutt infrastruktur. Det er litt som å jobbe i et jordskjelvområde, sier hun.

– Det er meldt om at det står 4000 lastebiler på egyptisk side av grensa – en flaskehals?

– Ja, det er en flaskehals. Både på utsiden og innsiden av grensen. Det dette egentlig forteller, er at hjelpearbeidet har blitt forhindret gjennom mange måneder, sier hun.

Ingen vet helt hvordan situasjonen for sivilbefolkningen, eller for hjelpearbeidere, blir fremover, og Hurum synes heller ikke det er så interessant å spå. 

– Vår oppgave som medisinsk hjelpeorganisasjon er alltid å tilpasse oss virkeligheten der vi er. Dette er en våpenhvile skrevet i blod, fordi den skulle kommet for lenge siden. Men hvis Gaza nå blir en litt mer normalisert krigssone, så kan vi gjøre en god jobb – det har vi ikke kunne gjøre på veldig mange måneder, sier Hurum.

Lov og orden, igjen?

Situasjonen for folk i Gaza etter femten måneder med intens krigføring kan ikke sammenlignes med andre humanitære kriser i verden nå. Og våpenhvilen vil naturlig nok ikke ta bort lidelsene og håpløsheten. 

– Men det er nå mer håp enn det har vært på veldig, veldig lenge, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna til Panorama.

Gjennom den 15 måneder lange krigen har hjelpeorganisasjoner erfart at det har vært ekstremt vanskelig å få fram nødhjelp – både grunnet israelske myndigheters restriksjoner, og fordi det har vært tilnærmet lovløse tilstander i Gaza.

– Da våpenhvilen trådte i kraft, forsvant gjengene som tidligere i krigen har vært en trussel mot nødhjelpsleveranser. Lastebilene kjørte inn uten eskorte. Det er første gang på evigheter at lastebiler ikke har blitt plyndret. Det er veldig positivt at det ser ut til at lov og orden er i ferd med å re-etableres, sier Ingdal.

Utenlandssjefen forteller at Redd Barna har forberedt seg lenge på denne dagen.

– Vi har ansatt og kurset masse nye folk som kan jobbe med barn. Vi har laget en detaljert beredskapsplan på hva vi gjør den første uka, de første tre månedene og det første halvåret. Prioritetene nå i starten er mat og vann – og medisinsk hjelp. Først fra Egypt, så håper vi å få inn varer fra Jordan etterhvert, sier Ingdal.

Døde begravet i ruinene

I tillegg til mat og vann, jobber Redd Barna også med cash-bistand, forklarer hun.

– Vi har registrert hundretusen husholdninger som nå skal motta penger. Dette er de mest sårbare husholdningene, mange barnefamilier. Det å få delt ut cash er ekstremt viktig, for det er så mange barn som er underernærte, sier Ingdal.

– Vi har også ansatte utstasjonert ved «grensene» som deler Gaza i to. Målet er å tilby vinterutstyr til folk som er på vei tilbake til det som er igjen av deres hjem.

«Grensene» Ingdal snakker om, er det israelske militærets (IDF) buffer-soner, eller såkalte grensekorridorer, der IDF har hatt massive militære installasjoner de siste månedene.

90 prosent av Gazas 2,2 millioner innbyggere er drevet på flukt, ifølge FN – og da våpenhvilen var et faktum, pakket tusenvis med seg personlige eiendeler for å reise hjem. Ifølge AFP tok folk seg fram i små lastebiler eller vogner trukket av esler, mens andre gikk til fots. Ferden gikk gjennom områder preget av store ødeleggelser.

– Mange er glade for våpenhvilen og gleder seg til å komme hjem. Men når de kommer hjem, er veldig mye ødelagt og mange vil sannsynligvis bli re-traumatisert. Når de kommer hjem, ankommer de områder der det ligger mange døde, begravet i ruinene. Redd Barna har anslått at 17 000 barn er savnet – mange av disse er døde, sier Ingdal.

Hun spurte en bekjent hun snakket med på telefon i går om hvor han og familien skal bo.

– Han fortalte at han hadde fått lov til å slå opp et telt på nabotomta, fordi familiens hus ligger i ruiner. Han sa at et av søsknene hans fortsatt ligger død i ruinene av familiens hus. Det er klart det er enormt traumatisk å vende tilbake, når man kommer «hjem» og møter alt det man har mistet. Det forteller meg om de enorme utfordringene folket i Gaza nå står overfor, men også om et enormt pågangsmot. Han var fast bestemt på at huset skulle bygges opp igjen. Dette er et folk som ikke gir opp, sier Ingdal. 

– Hva tenker du om at 4000 lastebiler nå står på den egyptiske siden av grensa?

– Men Gårsdagen viser at hjelpen nå kommer inn. At det står 4000 lastebiler på den egyptiske siden av grensa forteller at det er mye hjelp på vei – men også at det er enorme behov. Gazas en millioner barn venter desperat på mat, vann og medisiner, sier Ingdal.

Ekstreme ødeleggelser krever massiv innsats

– Vi har ingen tid å miste. Etter 15 måneder med krig er de humanitære behovene sjokkerende, sier OCHA-sjef Tom Fletcher i en uttalelse.

FN-toppen påpeker at FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) anerkjenner de logistiske utfordringene ved å få fram hjelpen.

– Sikkerheten til alle sivile, inkludert hjelpearbeidere, er vår høyeste prioritet. Våre partnere har jobbet utrettelig for å forberede seg på dette. Jeg ber land med innflytelse over partene om å sikre at livreddende hjelp når de som trenger den mest, sier Fletcher. 

Flyktninghjelpens Jan Egeland fremholder at Israel må heve alle restriksjoner på nødhjelp og humanitære organisasjoner for å avverge hungersnødlignende tilstander.

– De fleste hjem er ødelagt eller skadet. Disse hjemmene må gjenoppbygges, sammen med skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur. De enorme ødeleggelsene krever massiv innsats fra det internasjonale samfunnet, sier generalsekretæren i en uttalelse.

Under våpenhvilen skal altså betydelig mer nødhjelp tillates inn til Gaza. Men Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer ifølge NTB om enorme utfordringer – der halvparten av Gazas sykehus er delvis i drift, og nesten alle sykehus er skadet eller delvis skadet.

– Dette er et øyeblikk jeg har bedt om og håpet på. Men å ta tak i de enorme helsebehovene og gjenoppbygge helsesystemet i Gaza vil være en kompleks og utfordrende oppgave, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

Samtidig påpeker FN-organisasjonen at hjelpeorganisasjoner «trenger forhold på bakken som gjør det mulig å nå fram til folk over hele Gaza». Det betyr blant annet at sikkerheten må være på plass, og at restriksjonene fjernes på viktig materiell.

WHO jobber sammen med sine partnere for å utvide matprogrammene for spedbarn og småbarn. Det samme gjelder vaksinasjonsprogrammene. Underernæring og sykdomsutbrudd blant de minste er et omfattende problem, ifølge WHO. Organisasjonen har lagt opp til en 60-dagersplan for å få det aller viktigste i helsevesenet i gang igjen.