Ingen dadler å bryte ramadanfasten med i Gaza

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Mohamad Alasmar

Redd Barnas direktør for påvirkning og ressursmobilisering i Midtøsten, Nord-Afrika og Øst-Europa

Innhøstingen av dadler og annen matproduksjon er kraftig redusert i Gaza. 

Og som en del av restriksjonene på innførsel av nødhjelp til Gazastripen, skal israelske myndigheter ha klassifisert dadler som varer med «dobbelt bruksområde» – som de mener kan brukes militært – og har avvist dem på grunn av røntgenbilder som avslører frøene som mistenkelige gjenstander.

Dadler er selvsagt ikke den eneste maten palestinerne i Gaza har manglet i den hellige måneden, som avsluttes nå. Etter seks måneder med krig som har ført til omfattende ødeleggelser av matproduksjonen og hindring av nødhjelpsleveranser, er det knapt noe mat i Gaza i det hele tatt.

Den følelsesmessige smerten ved å kunne markere ramadan har vært én ting. Men den fysiske, materielle mangelen på mat for muslimer og alle palestinere i Gaza fører til at barn sulter og befolkningen står overfor hungersnød.

Et halvår med krise

Seks måneder inn i krigen har forholdene for barn i Gaza blitt stadig verre. 

Ifølge FN-tall ble det daglige, gjennomsnittlige antallet hjelpevogner som kom inn i Gaza, redusert med mer enn én tredjedel i ukene etter at Den internasjonale domstolen (ICJ) innførte midlertidige tiltak.

En av ICJs kjennelser gikk ut på at Israels regjering må gi sikker og uhindret adgang for humanitær hjelp. Dette er selvsagt også en juridisk forpliktelse i henhold til internasjonal humanitær rett.

Minst 28 barn i Gaza har nå dødd på grunn av underernæring og dehydrering, ifølge rapporter fra helsedepartementet. Tallet er stigende og gjenspeiler bare dem som har kommet seg til Gazas knapt fungerende helseinstitusjoner.

Tjenestetilbudet henger i en tynn tråd, det er mangel på drivstoff og veiene er ødelagt, så det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere.

Lang kø for å dø

Nesten alle barn (90 prosent) under to år levde i alvorlig matmangel og hadde spist to eller færre matvaregrupper i løpet av et døgn mellom desember og januar, ifølge data samlet inn av Global Nutrition Cluster – en gruppe hjelpeorganisasjoner, deriblant Redd Barna.

Den samme rapporten viste at ett av seks barn i det nordlige Gaza var akutt underernært. Igjen, dette er bare toppen av isfjellet. Disse dataene ble samlet inn for to måneder siden, og siden den gang har krisen stupt til et avskyelig dyp. En kollega fortalte meg at vi står i en «lang kø for å dø».

Selv i Rafah – det eneste stedet i Gaza der tjenestetilbudet fungerer delvis – er det bare tre bakerier som fortsatt holder åpent, og køene er kilometerlange. Ifølge lokalbefolkningen er antallet geiter som selges på markedet redusert med en tredjedel på bare noen få uker.

Prisen på matvarer som tidligere var billigere, som hummus, falafel og sylteagurk, har skutt i været: Kolleger i Rafah forteller meg at det du tidligere kunne kjøpe for 30 shekel (8 amerikanske dollar), nå koster så mye som 100 dollar. Selv prisen på grønnsaker er nå åtte ganger så høy som før krigen. Folk lager bare det de har råd til –som regel uten proteiner.

Familier har ikke kunnet samles om kvelden slik de vanligvis gjør på denne tiden av året, og bombingen om natten hindrer dem i å forlate hjemmene sine – eller teltene som hundretusener nå bor i. En kollega sa til meg: «Det er trist at alle ramadan-minnene våre nå er presset inn i et telt.»

Og de 1,5 millioner menneskene som nå kaller Rafah for sitt hjem – de fleste av dem har blitt fordrevet fra sine egentlige hjem i det nordlige Gaza – må nå belage seg på intensivert bombing og til og med et angrep på bakken fra israelske styrker.

En kollega fortalte meg at det «er på tide å handle, ellers kommer vi til å dø».

Ikke én eneste daddel til barna 

Barn rammes hardt i alle katastrofer, enten det er snakk om krig, jordskjelv eller klimaendringer.

Når humanitære kriser sammenfaller med ramadan, jobber Redd Barna og andre organisasjoner for å dekke samfunnets behov og sørge for måltider og telt til iftar. I år kan vi ikke engang tilby en eneste daddel.

Mens lastebilene står i kilometerlange køer på den ene siden av grensen, sulter barn på den andre siden.

Ramadan skulle være en påminnelse om vår felles medmenneskelighet, men i denne hellige måneden har vi sett høyder av umenneskelighet.

Det internasjonale samfunnet har også et ansvar for å vise medmenneskelighet – for å sette en stopper for denne krigen og redde livene til barn og familier i Gaza.

Alle forsøk på å gi mer hjelp til Gaza er velkomne. Men hjelpesendinger fra luften eller maritime initiativer er ikke de løsningene som trengs for å holde barn i live. Det mumles om en «midlertidig pause» – noe som utvilsomt vil være en kortvarig lettelse for barna i Gaza.

Men tilbakeholdelse av mat under ramadan skal bare skje i dagslys. Det er en fred som er ment å vare. Denne ramadan-måneden i Gaza har det vært motsatt.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.