Meninger:
De underkommuniserte drapene på journalister og FN-arbeidere i Gaza
Antallet drepte journalister og FN-ansatte i Gaza er langt høyere enn i alle andre kriger i moderne tid. Det må få mer oppmerksomhet.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Gaza-krigen er en særdeles grusom krig, og all statistikk illustrerer dette. Israel har drept godt over 27.000 palestinere siden Hamas og Islamsk jihad angrep og drepte omtrent 1200 israelere den 7. oktober 2023.
Man regner med at 70 prosent av de drepte palestinerne er kvinner og barn. Dødstallene representerer et minimum. Lik som ligger begravd under ruinene telles ikke. Det gjør heller ikke indirekte dødsfall – de som dør av sykdommer de ikke får behandlet fordi sykehusene er ødelagt eller manglende medisiner. BBC kunne nylig bekrefte at halvparten av bygningene i Gaza er helt eller delvis ødelagt.
Dette er en ekstremt dyster statusrapport. Med mindre noe drastisk skjer er utsiktene at det bare blir verre. Siden krigen startet har blokaden av Gaza variert mellom total stenging til særdeles begrenset tilførsel av humanitær hjelp.
Bak tallene som illustrerer katastrofen i sin helhet ligger det to mindre kjente tall som forteller en særegen historie. En historie om opptil 122 drepte journalister, og 154 drepte FN-ansatte.
I tidlig februar blokkerte israelske aktivister veien inn til Gaza, slik at selv varer som israelske myndigheter hadde gitt grønt lys til, stoppet opp.
Med ødelagte sykehus, vedvarende mat-, vann- og medisinmangel er det bare et spørsmål om tid før de såkalte «indirekte dødsfallene» skyter fart.
Bak tallene som illustrerer katastrofen i sin helhet ligger det to mindre kjente tall som forteller en særegen historie. En historie om opptil 122 drepte journalister, og 154 drepte FN-ansatte.
Rekordhøyt antall journalistdrap
Journalistmord er en økende trend i verden, og Gaza-krigen skiller seg ut fordi den innebærer et kvantesprang.
FN tallfester antallet drepte journalister i Gaza til 122, mens Committee to Protect Journalists (CPJ), opererer med at 85 journalister har blitt drept, inkludert 4 israelere. CPJs verifiseringskrav gjør at deres tall er mye lavere. Til gjengjeld legger de ut beskrivelser av alle journalistdrap de kan dokumentere.
Til sammenligning har det blitt drept 27 journalister i Ukraina mellom 2014 og 2024, og under krigen i Tigray i Nord-Etiopia fra 2020 ble det drept 2. I hele Syria-krigen (2011 til i dag) kommer CPJ fram til at 155 journalister ble drept.
Det er altså bare når man sammenligner med en langvarig krig i et så stort land som Syria at Gaza forbigås på denne målestokken. CPJ er tydelige: «Flere journalister har blitt drept i de første ti ukene av Israel-Gaza-krigen enn i noe tilsvarende tidsrom med konflikt siden CPJ begynte å stadfeste slike dødsfall i 1992.»
At disse journalistdrapene har fått så lite oppmerksomhet, skyldes dessverre at det er lokale journalister. Mens Israelske politikere og militære ledere kastet om seg med påstander om at det ikke finnes sivile i Gaza, sådde Biden-administrasjonen tvil om de palestinske tapstallene,
Hvis Israel kunne slippe unna med å drepe en så berømt amerikansk journalist, hva slags beskyttelse kunne ukjente palestinske journalister i Gaza forvente seg? Svaret ser vi altfor tydelig nå.
Vestlige mediehus har altfor ofte operert med antagelser om at en sak kun kan dekkes ordentlig hvis de får direkte tilgang, og at lokale journalister hovedsakelig kan bistå.
Fenomenet om at vi må ha vestlige vitner på bakken for å virkelig kunne fortelle historien kjenner vi også godt fra Norge. Under Gaza-krigen i 2008–2009 var det de norske legene Mats Gilbert og Erik Fosse som bidro med sine vitnesbyrd. Vestlige medier har blitt langt flinkere til å ta i bruk palestinske stemmer, men det er en lang vei å gå.
Da USA sviktet i å kreve en rettferdig rettergang etter at en israelsk soldat i 2022 drepte den profilerte amerikansk-palestinske Al Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh, var det et altfor tydelig signal om at palestinske journalister ikke er beskyttet.
Hvis Israel kunne slippe unna med å drepe en så berømt amerikansk journalist, hva slags beskyttelse kunne ukjente palestinske journalister i Gaza forvente seg? Svaret ser vi altfor tydelig nå.
Kombinasjonen av massedrap på palestinske journalister og at Israel i all hovedsak stenger grensene for innreisende journalister gjør at informasjonsflyten blir kraftig begrenset og det blir dermed svært vanskelig å etterprøve påstander fra de krigende partene, enten det er Israel eller Hamas.
Drepte FN-ansatte
Den 26. januar 2024 fikk UNRWA-ledelsen overlevert anklager om at tolv UNRWA-ansatte hadde deltatt i angrepet på Israel den 7. oktober 2023.
Nyheten var sjokkerende og medførte at mange vestlige land stanset støtten sin til UNRWA. Effekten av dette er at UNRWA, som er den viktigste humanitære aktøren i Gaza, står i fare for å gå konkurs innen utgangen av februar. Det vil ha enorme negative konsekvenser, og det er vanskelig å se for seg at noen annen aktør på kort sikt kan fylle det tomrommet.
Anklagene mot UNRWA og debatten som fulgte, overskygget fullstendig det faktum at det i løpet av krigens første fire måneder ble drep 152 UNRWA-ansatte. Det ble også 377 palestinere som hadde søkt tilflukt i UNRWAs fasiliteter, primært på skoler. Også WHO og UNDP mistet én ansatt hver. Allerede én måned inn i krigen hadde flere FN-ansatte blitt drept i Gaza enn i noen annen konflikt.
I et intervju tidlig i krigen ble UNRWAs generalsekretær Philippe Lazzarini konfrontert med at president Biden betvilte de palestinske tapstallene. Han svarte at hvis man sammenlignet de offisielle palestinske dødstallene med UNRWA sine dødstall, kom man fram til omtrent nøyaktig like stor andel av helheten. Det regnestykket stemmer fortsatt. Per nå er cirka 1,2 prosent av alle UNRWA-ansatt på Gazastripen blitt drept. Det samme gjelder Gazas befolkning for øvrig.
Ingen er trygge
At både journalister og FN-ansatte blir drept i så utstrakt skala, sier veldig mye om Israels krigføring.
Ingen er trygge for de israelske bombene, og det finnes ingen beskyttelse for det som skal være beskyttede grupper.
Dette er først og fremst en akutt krise og tragedie i Gaza, men i verste fall kan dette også ha en smitteeffekt på andre konflikter. Verdenssamfunnet må gjøre alt det kan for å forhindre at denne type krigføring får konsekvenser slik at ikke andre militante aktører lærer av og kopierer Israel.
Det vil sette utallige journalister, FN-ansatte og sivile i fare. Det vil gjøre det enda vanskeligere å sikre at kriger får den kritiske dekningen de fortjener og at humanitær hjelp kommer inn i de mest hardt prøvede områdene.
Les mer:
-
SOS-Barnebyer krever økt støtte til barn uten omsorgspersoner i Gaza
-
Human Rights Watch: – Israel er skyldig i forbrytelser mot menneskeheten i Gaza
-
Palestinske journalister i Gaza jobber med livet som innsats
-
Sultne palestinere jakter på mat i Gaza
-
Støre må droppe Solbergs Palestina-linje i statsbudsjettet
-
Egeland i Gaza: – Håper Trump kan gjøre situasjonen bedre
-
FN-representant: – Har ikke sett noe lignende
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.