– Forferdelig og alarmerende

– Det er en forferdelig og alarmerende situasjon der, sier Bergh, som nylig besøkte området.

Få dager etter at våpenhvilen med Hamas i Gaza trådte i kraft i januar, rykket israelske styrker inn i fire flyktningleirer nord på Vestbredden.

Kamphelikoptre, stridsvogner og store pansrede bulldosere ble brukt i angrepet, og nærmere 40.000 palestinere er ifølge FN siden drevet på flukt fra sine hjem.

– Dette er vanlige familier, de er som deg og meg og har plutselig mistet hus og hjem, sier Bergh.

Mange av dem som er fordrevet, bor nå hos slekt og venner i nabolandsbyer. Mange andre palestinere har også åpnet dørene for dem som er på flukt.

– Det har vært en veldig sosial mobilisering, konstaterer Bergh.

Får ikke vende hjem

Tungt bevæpnede israelske soldater patruljerer nå i flyktningleirene i Jenin, Tulkarem, Far’a og Nur Shams, der gater og veier er revet opp, og elektrisitetsnettet og annen infrastruktur er helt eller delvis ødelagt.

Om og når innbyggerne får vende hjem, vet ingen. Flere hundre boliger er alt revet, og det sirkulerer israelske militærkart som viser hvilke områder som skal jevnes med jorda.

Israels militære ledelse vil ikke kommentere disse opplysningene og sier til AP at de ikke ønsker å diskutere operasjonelle planer.

Israels forsvarsminister Israel Katz understreker at angrepene er rettet mot militante grupper og konstaterer fornøyd at de fire leirene nå er tømt for innbyggere. Han opplyser videre at soldatene blir værende der i minst et år framover.

– Jeg har bedt den israelske hæren om å forberede seg på et langvarig opphold i disse leirene som er ryddet, og om ikke å tillate innbyggerne å vende tilbake, sa han i slutten av februar.

Voldsspiral

– Det er en voldsspiral, og det jeg opplevde sterkt da jeg var der, er den enorme usikkerheten som rår blant folk, forteller Anne Bergh til NTB.

– De israelske styrkene viser stadig mindre respekt for helsepersonell, for Røde Kors og for Røde Halvmåne. Det er vanskeligere å komme gjennom veisperringer, forteller hun.

Ambulanser blir nektet å hente sårede, akutt syke dør, og gravide føder i ambulanser som nektes å passere.

Israel har ifølge Palestinsk Røde Halvmåne etablert minst 900 veisperringer på Vestbredden, og adgangen til flere landsbyer er helt avskåret. Kjøreturer som tidligere bare tok en time, kan nå ta både fem og seks timer, forteller hun.

Over 1000 mennesker er ifølge det palestinske helsedepartementet drept i angrep fra israelske soldater og bosettere de siste 16 månedene, rundt 180 av dem barn.

– Det er mer bosettervold, og det er større militæroperasjoner. Det har jo alltid vært veisperringer på Vestbredden, men nå setter Israel opp bommer og stenger veier helt, konstaterer hun.

Økonomisk krise

Bergh overtok som generalsekretær i 2022, men jobbet også tidligere for Røde Kors. Det var derfor ikke hennes første besøk på Vestbredden, men endringene er store, konstaterer hun.

– Det er stor forandring, og det har skjedd på veldig kort tid. Når man kom inn til Ramallah for noen år siden, var det heisekraner og byggeaktivitet over alt. Nå var det ikke en eneste heisekran å se, forteller hun.

– I januar betalte palestinske selvstyremyndigheter ut bare 60 prosent av lønna til offentlig ansatte, for februar er det fortsatt usikkert om de får lønn i det hele tatt. Arbeidsledigheten er nå på 35 prosent, israelske styrker sperrer veier, og folk kommer seg ikke på jobb eller skole, sier Bergh.

Nytt Gaza?

Flere har advart mot at Vestbredden kan bli et nytt Gaza.

– Det er ikke en invasjon på samme måte som i Gaza, det er ikke den samme skalaen, men israelske styrker opererer nå på en annen måte enn tidligere på Vestbredden. De bruker blant annet stridsvogner, sier hun.

Palestinerne på Vestbredden får fortsatt hjelp og tjenester fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), som Israel har forbudt, og fra Røde Halvmåne.

– Men de lever med usikkerhet, ingen vet hva neste dag vil bringe, sier Bergh.

Israelske politikere, både i og utenfor statsminister Benjamin Netanyahus regjering, har lenge tatt til orde for å fordrive palestinerne fra Vestbredden og annektere det okkuperte området. Det bidrar til usikkerheten.

Under radaren

Bergh har en viss forståelse for at det som nå skjer på Vestbredden, går under radaren i vestlige land og medier.

– Det er vanskelig å nå ut med det som skjer der, for det er mange humanitære kriser i verden. Men min og Røde Kors' oppgave er å si ifra, sier hun.

– Man må ha respekt for det mest grunnleggende, for menneskeverdet. Vi må huske at vold avler vold, sier Bergh, som ber dem som har posisjoner, om å bruke sin makt og myndighet til å få en slutt på voldsspiralen.

– Vi har sett klare brudd på krigens folkerett i Gaza, sier Bergh, men understreker at det ikke er opp til Røde Kors å avgjøre hva som eventuelt er krigsforbrytelser.

– Røde Kors påpeker hvilke regler som gjelder i krig, at sivile, sårede og helseinstitusjoner har krav på beskyttelse. Andre får dømme, det gjør ikke vi, sier hun.