Stillingskrig i FNs sikkerhetsråd

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det har vakt stor fortørnelse at Russland, som fører krig i Ukraina, denne måneden leder FNs øverste organ med ansvar for å ivareta fred og sikkerhet i verden. «Det er et bevis på sammenbruddet i verdens institusjoner», sier Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj, mens hans FN-ambassadør Sergiy Kyslytsya sammenligner Russlands presidentskap med at Hitler, Saddam Hussein eller Pol Pot hadde ledet rådet.

Det ser ikke bra ut at krigsmakten Russland leder FNs sikkerhetsråd. Ved å ha invadert Ukraina har russerne brutt FN-paktens forbud mot all krig, annet enn i selvforsvar. Russland forsøker å tilrane seg et annet lands territorium, noe som er en type krigføring FN ble grunnlagt for å hindre. Russlands aggresjonskrig i Ukraina er en form for maktbruk som var vanlig frem til andre verdenskrig, men som FN har bidratt til å begrense kraftig i tiårene etterpå.

Med Ukraina-krigen rokker Russland ved hele FNs fundament.

Men i andre deler av verden enn Europa og Nord-Amerika er ikke Russlands vetomakt eller presidentmåned mer provoserende enn at USA har veto og leder møtene i FNs sikkerhetsråd med jevne mellomrom. USA forhindrer alle forsøk i Sikkerhetsrådet på å fordømme eller innføre sanksjoner mot Israel, som okkuperer palestinske områder. Det er for øvrig en okkupasjon Sikkerhetsrådet erklærte ulovlig i resolusjon 242, som ble vedtatt i november 1967.

Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia viste til USAs ulovlige invasjon av Irak i 2003 da han på en pressekonferanse mandag ble bedt om å kommentere kritikken mot at han skal lede rådsmøtene i april. «Ingen reiste den gangen spørsmål ved USAs legitimitet», sa Nebenzia.

Irak-krigen blir hyppig brukt av Nebenzia og andre russiske myndighetspersoner for å hevde at USA er en invasjonsmakt. Det har gjenhør både i Midtøsten, Afrika og i andre deler av verden. Det gjør ingen forskjell, sett med russiske øyne, at USA tross alt ikke hadde tenkt å bli værende i Irak, mens Russland åpenbart har ambisjoner om å innlemme deler eller hele Ukraina i sitt imperium.

Ettersøkt president

Nebenzia la frem månedens program i Sikkerhetsrådet på pressekonferansen i FN-hovedkvarteret mandag kveld, norsk tid. Russland innleder april med et uformelt møte onsdag om barn i væpnet konflikt. Der skal russerne legge frem informasjon som ifølge Nebenzia vil tilbakevise at ukrainske barn blir tvangsdeportert til Russland. Rapportene om disse barna er resultat av vestlig propaganda, hevder den russiske FN-ambassadøren.

Nebenzias øverste sjef, president Vladimir Putin, er ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for disse tvangsdeportasjonene, som er en krigsforbrytelse. Møtet i FNs hovedkvarter er trolig et forsøk på å tilbakevise anklagene mot Putin, og er åpenbart ledd i den propagandakrigen Russland fører i FN, særlig overfor land i sør.

En av dem som ventelig skal snakke til rådet, er Maria Lvova-Belova, som er Russlands barneombud. Hun har i likhet med Putin en arrestordre hengende over seg fra ICC. Ifølge et notat Reuters har fått tilgang til, skal også «barn som er evakuert fra konfliktområder» avlegge vitnemål overfor FNs sikkerhetsråd. Det er tvilsomt om dette uformelle møtet vil føre til mer støtte for russernes påstand om at de opptrer humanitært overfor de ukrainske barna.

Det blir imidlertid interessant å se senere i måneden hvordan de andre medlemmene av FNs sikkerhetsråd posisjonerer seg overfor Russland. 27. mars valgte Brasil overraskende, sammen med Kina, å støtte en russisk resolusjonstekst som inneholdt et krav om å granske Nordstream-sabotasjen i Østersjøen, på bakgrunn av påstander om at USA og Norge sto bak. Brasils nyvalgte president Lula da Silva valgte altså å stemme sammen med Russland til støtte for en konspiratorisk teori. Resolusjonen ble imidlertid avvist, siden den bare fikk tre stemmer.

Lavrov til New York

Først mandag 10. april avvikles det første, formelle møtet i rådet denne måneden, og da er temaet eksport av våpen og annet militært utstyr. I prinsippet skal ikke debatten handle om vestlige lands våpenleveranser til Ukraina, men det blir opplagt et tema, mens Russland vil bli konfrontert med sin ulovlige eksport til land som Libya og Syria.

Den store styrkeprøven i FNs sikkerhetsråd kommer mandag 24. april, da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skal lede et møte om «effektivt multilateralt samarbeid gjennom å forsvare prinsippene i FN-pakten». Dette er Russlands såkalte signaturmøte, noe alle land pleier å ha når de leder rådet. Da velger de å belyse et tema de er spesielt opptatt av. Det virker absurd at Russland vil fremme respekt for FN-pakten all den tid russerne fører krig i Ukraina og anklages for krigsforbrytelser.

Lavrov og Nebenzia er drevne diplomater, de vet utmerket godt at de vil møte en brottsjø av anklager for selv å undergrave FN-pakten, ikke bare fra vestlige land, men også fra Afrika og Latin-Amerika. Med et slikt temavalg ønsker russiske myndigheter åpenbart å fri til potensielle allierte i sør: Lavrov kommer til å trekke frem kolonihistorien, Irak i 2003, Nato-bombingen i Kosovo uten FN-mandat i 1999, samt Libya-bombingen i 2011, for å svartmale vestlige land og fremme en falsk forestilling om Russland som forsvareren av en rettferdig verdensorden.

Om det skaper nye tilhengere av Kremls forvrengte verdensbilde, er en helt annen sak.

Lavrov er underlagt vestlige sanksjoner og får ikke lov til å reise dit han vil, men det er ikke ventet at USA vil nekte ham visum for å delta i møtene i FN. Amerikanerne pleier imidlertid å gi FN-visum med strenge restriksjoner til representanter fra fiendtlige land. Lavrov var Russlands FN-ambassadør i ti år og kjenner New York godt, men denne gangen får han neppe lov til å bevege seg som han vil på Manhattan.

Når en utenriksminister leder møter i rådet, er det vanlig at de andre medlemslandene også forsøker å møte på samme nivå. Igjen blir det interessant om for eksempel Brasil sender sin utenriksminister Mauro Vieira til New York. FNs generalsekretær António Guterres skal delta i debatten 24. april, sa Nebenzia mandag, og det gir den en viss tyngde, men de fleste medlemslandene vil helt sikkert ikke møte på ministernivå. Lavrov skal også lede et møte tirsdag 25. april om situasjonen i Midtøsten. Da skal FNs spesialkoordinator for fredsprosessen, nordmannen Tor Wennesland, orientere rådet.

Lavrov og USAs utenriksminister Anthony Blinken hadde et kort møte i India i mars, men det er et åpent spørsmål om de to igjen vil sette seg ned sammen mens Lavrov er i New York denne måneden.

Ukraina igjen

Selv om Russland er møteleder, har landet kun begrenset myndighet over Sikkerhetsrådets endelige dagsorden. De andre medlemslandene kan tvinge Ukraina inn på timeplanen i et eget møte, eller påpeke russiske krigsforbrytelser i debattene om andre temaer. Det er ventet at USA og Storbritannia denne måneden vil ta opp arrestasjonen av Evan Gershkovich, The Wall Street Journals Moskva-korrespondent, som nylig ble arrestert i Russland, anklaget for spionasje. Det er første gang siden den kalde krigen at en amerikansk journalist er blitt arrestert i Russland, og hendelsen tolkes som nok et tegn på hvordan russiske myndigheter truer den internasjonale ordenen, herunder pressefriheten.

Krigen i Ukraina har ført til at samarbeidsklimaet i FNs sikkerhetsråd nå er verre enn noen gang etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Likevel går store deler av rådets arbeid – utenom Ukraina – sin skjeve gang. I mars måned, da Mosambik for første gang i historien var rådets president, ble hele fem resolusjoner vedtatt. To av dem dreide seg om Afghanistan, den ene gikk ut på å forlenge mandatet til FN-kontoret Unama i Kabul.

Resolusjonen om dette mandatet ble i fjor fremforhandlet av Norge og vedtatt med nød og neppe rett etter invasjonen i Ukraina. Da avsto Russland fra å stemme. I forrige måned ble imidlertid mandatet enstemmig fornyet, noe som gir Unama større legitimitet i tøffe dragkamper med Afghanistans kvinneundertrykkende makthavere i Taliban.