Lojal mot folket, dømt for landssvik

Kyaw Moe Tun led store kvaler etter militærkuppet i Myanmar 1. februar 2021. Hans overordnede var blitt fengslet i hjemlandet, og i New York hadde FN-delegasjonen ingen instruks liggende om hva de skulle gjøre i tilfelle et kupp.

Nasjonalligaen for demokrati (NLD), Aung San Suu Kyis parti, hadde vunnet en overlegen seier ved parlamentsvalget i november 2020, men nå var landets sivile leder nok en gang havnet bak lås og slå. I Myanmar startet protestene mot generalene som hadde tilranet seg makten.

– Jeg grublet på hvordan jeg kunne gjøre nytte for meg, slik at det kom folket til gode, sier ambassadør Tun om de dramatiske februardagene for snart to år siden.

Les : Norfunds Myanmar-dilemma:– Det enkleste ville nok være å trekke seg helt ut

Holdt lav profil

En diplomats oppgave er å følge instruks fra hjemlandets makthavere, og da Myanmar skulle debatteres i FNs generalforsamling 26. februar, forberedte Tun seg offisielt på å holde et innlegg som var godkjent av generalene. Men i det stille skrev han på et annet innlegg, hvor han fordømte kuppet.

– Jeg måtte sørge for at ingen mistenkte at jeg kom til å gi min støtte til folket, så jeg holdt en lav profil, forteller Tun, som ikke en gang innviet sin kone i planen.

Men han ba henne følge med på Myanmar-debatten på FNs tv-kanal.

«Vi trenger det internasjonale samfunnets kraftigste reaksjon for å gjøre slutt på militærkuppet, stanse undertrykkelsen av uskyldige, gi makten tilbake til folket og gjeninnføre demokrati», sa Tun i generalforsamlingen, før han holdt tre fingre i været, demonstrantenes symbol.

I FN mottok Tun applaus etter talen, men i Myanmar erklærte kuppmakerne at ambassadøren var en landsforræder.

Kona støttet ambassadørens valg, som fikk umiddelbar virkning for andre deler av familien.

Tuns foreldre måtte flykte hals over hode fra sitt hjem i landets største by Yangon. Etter halvannen måned på flukt, kom de til New York.

Legitim representant

Talen i generalforsamlingen fikk stor oppmerksomhet internasjonalt, og siden har militærregimet forsøkt å avsette Tun, uten å lykkes.

Senest fredag 16. desember bekreftet FNs generalforsamling enstemmig at ambassadør Tun fortsatt er Myanmars rettmessige representant i organisasjonen, på vegne av landets eksilregjering. Dens medlemmer er spredt rundt i verden, og Tun rapporterer til utenriksministeren Zin Mar Aung, som befinner seg i et europeisk land.

– Av sikkerhetsgrunner kan jeg ikke si hvor hun er, sier Tun, som sitter under et bilde av Myanmars fengslede president Win Myint i lokalene til landets FN-delegasjon på Manhattan, et steinkast fra Central Park.

Tun har fått merke at det er risikabelt å stå opp mot de militære kuppmakerne.

I august 2021 arresterte amerikansk politi to statsborgere fra Myanmar. De hadde planlagt å «alvorlig skade eller å drepe» Tun, ifølge påtalemakten i New York.

– Vi vet ikke om militærregimet sto bak. Men de to hadde mottatt penger fra en våpenhandler i Thailand med forbindelser til juntaen, forteller Tun.

Da komplottet ble avslørt, fikk ambassadøren tildelt livvakter fra det amerikanske utenriksdepartementet. Nå er sikkerhetstiltakene skalert ned, men Tun tar sine forholdsregler.

– Jeg unngår store folkemengder og nye steder, og tar med meg folk når jeg er ute av residensen. Jeg får god beskyttelse fra miljøet vårt, sier Tun, og viser til landsmenn bosatt i New York, som i likhet med ham er motstandere av militærregimet.

Det er også Myanmars store eksilmiljø som sørger for at delegasjonen til FN kan klare seg økonomisk.

– Vi er ikke avhengig av bistand fra andre, vi overlever ved hjelp av egne midler, sier Tun.

Han er klar over at autoritære regimer gjerne infiltrerer eksilmiljøer, slik at man aldri kan være hundre prosent trygg, men ambassadøren forsøker å leve så normalt som mulig.

Støtter Ukraina

Krisen i Myanmar har kommet i skyggen av Russlands invasjon av Ukraina, som i 2022 har dominert arbeidet på de fleste FN-arenaene.

Tun skulle gjerne hatt mer oppmerksomhet om Myanmar, men han stiller seg fullt ut solidarisk med det ukrainske folk. Han har flere ganger stemt for resolusjoner i FNs generalforsamling som fordømmer Russlands krigføring.

– Overgrepene som de militære ha begått mot mitt folk, er de samme som ukrainerne opplever, og vi lider med dem, sier ambassadøren.

Militærregimet derimot, har støttet Russlands invasjon, og hevdet at Ukrainas ledere er nikkedukker for Vesten, slik de selv fremstiller Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi.

Militærjuntaen kjøper våpen fra Russland, og de to landene har gjensidig interesse av å støtte hverandre mens de mottar kritikk fra resten av verden. Likevel har ikke vetomakten Russland laget bråk i FN om at eksilregjeringen beholder Myanmars plass.

Det kan skyldes at Kina ikke har noen interesse av å anerkjenne regimet som nå tviholder på makten i Naypyidaw, Myanmars hovedstad.

Uten Kinas støtte, er det vanskelig for russerne å tvinge frem ambassadør Tuns avgang.

Kina og Russland har hittil stanset forsøk på å få FNs sikkerhetsråd til å vedta en resolusjon om situasjonen i Myanmar. Rådet kom i stedet med tre uttalelser i 2021, som uttrykte bekymring over voldsbruken og oppfordret til å opprettholde demokratiske institusjoner. De er imidlertid ikke folkerettslig bindende, slik en resolusjon er.

Nå har rådets medlemmer forhandlet i flere uker om en resolusjonstekst, som muligens kan bli vedtatt før nyttår.

De vestlige landene, deriblant Norge, vil at resolusjonen skal omfatte en våpenembargo av Myanmar og at en internasjonal granskning av voldsbruken i landet skal gjennomføres.

Det er fortsatt uklart om rådet kan enes, og dersom det skjer, blir teksten mildere i formen enn ambassadør Tun hadde ønsket. Han vil at resolusjonen skal vise til kapittel 7 i FN-pakten, som åpner for at omverdenen kan innføre sanksjoner og i ytterste fall bruke våpenmakt for å gjenopprette fred.

Det er usannsynlig at Kina og Russland vil gå med på en slik kraftfull resolusjon.

En utvannet resolusjon er likevel bedre enn ingenting, ifølge Tun.

– Det som er bra med en resolusjon, er at Myanmar da er på Sikkerhetsrådets dagsorden, og vil være det jevnlig, særlig hvis medlemslandene blir enige om at rådet skal motta en rapport om tilstanden i landet hver måned eller hvert kvartal, sier ambassadøren.

Løslatte fanger

Som fast tema på FNs sikkerhetsråds bord vil Myanmar være sikret internasjonal oppmerksomhet, noe som har virkning på bakken, ifølge FN-ambassadøren.

Han viser til at 6000 politiske fanger ble løslatt i Myanmar i forrige måned etter press fra den regionale organisasjonen Asean.

Løslatelsene er likevel ikke noe tegn på bedring i Myanmar, ifølge Tun. Han minner om at veldig mange politikere og aktivister fortsatt er fengslet, og at ti personer nylig ble dømt til døden, blant dem en 17 år gammel student. En militærdomstol anklager dem for å ha medvirket til et drap.

– Jeg håper det internasjonale samfunnet kan øke presset slik at dødsdommene ikke blir iverksatt, sier Tun.

– Mener du det er riktig å innlede dialog med militærregimet for å sette i gang en prosess som kan føre til at et sivilt styre kan gjeninnføres?

– Slike samtaler må i så fall ikke bidra til å legitimere regimet. Som diplomat tror jeg på tilnærming, slik at vi kan finne en løsning. Samtidig vet alle at de militære er hovedproblemet, det er de som har begått forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Myanmar. Da er spørsmålet om man skal ha dialog med noen som har så mye blod på hendene.

Myanmars demokratikamp har pågått lenge. De militære slo hardt ned på store demonstrasjoner i 1988, og et valg i 1990 ble underkjent.

Mens resten av verden åpnet opp etter den kalde krigen, lukket Myanmar seg mer og mer inne, med et regime som brukte harde metoder mot all opposisjon, og mot væpnet motstandskamp blant flere av landets etniske grupper.

Norge innledet en politisk dialog med Myanmars daværende militærregime i 2008, noe som var kontroversielt, men som trolig bidro til at landet åpnet opp overfor omverdenen.

Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest i 2010, og hennes parti seiret klart i et relativt fritt parlamentsvalg i 2015.

Tun gikk inn i Myanmars utenrikstjeneste i 1993, og tjenestegjorde under militærregimet. Men han var glad for demokratiseringen.

– Vi fikk en smak av ytringsfrihet, demokrati og grunnleggende rettigheter, sier Tun, som frykter at det nok en gang kan ta tiår før landet igjen går i samme retning.

– Vi har mistet så mange generasjoner, vi har ikke råd til å miste enda en. Vi må legge et sterkt og koordinert press på de militære.

Telenors uttrekking

Det norske selskapet Telenor var en stor aktør i Myanmars blomstrende mobilmarked, men valgte å trekke seg ut etter militærkuppet.

Datterselskapet ble i mars i år solgt til et libanesisk selskap, som samarbeider med en lokal partner med nære bånd til juntaen.

Tun påpeker at Telenors kunder stolte på det norske selskapet, mens de nå føler seg mer utrygge og mer utsatt for overvåking.

– Men ved å forlate Myanmar viste Telenor at et internasjonalt selskap ikke kan godta et militærkupp, noe som er positivt, påpeker ambassadøren.

Frem til kuppet pågikk det en fredsprosess mellom Myanmars myndigheter og en rekke etnisk baserte geriljagrupper. Flere av dem har gjenopptatt den væpnede kampen mot regimet, og er alliert med eksilregjeringen som ambassadør Tun representerer.

De kontrollerer store deler av landet, og juntaen har full kontroll over kun 17 prosent av territoriet, ifølge Special Advisory Council for Myanmar.

I delstaten Rakhine har for eksempel Arakan-hæren stort sett full kontroll.

Den etniske gruppen rohingya hører hjemme i denne delstaten, men rundt én million av dem er nå flyktninger i nabolandet Bangladesh etter å ha vært utsatt for brutal forfølgelse i Myanmar.

Aung San Suu Kyi fikk voldsom internasjonal kritikk fordi hun ikke fordømte, men i stedet gikk langt i å forsvare overgrepene mot denne muslimske befolkningsgruppen.

Tun antyder at de militæres oppførsel etter kuppet har fått mange til å erkjenne hvilken urett rohingyaene har lidd.

– Flere har innsett hvilke overgrep som er blitt begått av de militære i Rakhine-staten. Nå deler folket rohingyaenes lidelse, sier Tun, og varsler at når de militære er fjernet fra makten, vil de sivile myndighetene sørge for en verdig retur for rohingyaene til Rakhine.

Eksilregjeringen har allerede utformet ny politikk, som går ut på at statsborgerskap er et spørsmål om hvor du er født, ikke hvilken etnisk gruppe du tilhører.

Ingen vet når Myanmar igjen får sivile ledere, men deres 53 år gamle frontfigur i New York, er besluttsom.

– Myanmars befolkning er fast bestemt på at vi ikke kan godta noen form for militært diktatur, sier FN-ambassadør Kyaw Moe Tun.

Les: Telenor inngår avtale etter kontroversiell Myanmar-exit. Nå lover mobilgiganten å hjelpe sine tidligere kunder