Palestina kan bli fullverdig medlemsland i FN

Torsdag 18. april skal FNs sikkerhetsråd diskutere en fornyet søknad fra palestinske myndigheter om å bli tatt opp som et fullverdig medlem av FN. Palestina er i dag «ikke-medlem med observatørstatus» i FN, noe som gir palestinerne talerett, men ikke stemmerett i verdensorganisasjonen. 

Allerede i 2011 søkte palestinske myndigheter om fullt medlemskap, da lyktes de ikke. I begynnelsen av april sendte den palestinske FN-delegasjonen samme søknad på nytt, og den ble videresendt fra FNs generalsekretær António Guterres til FNs sikkerhetsråd.

Det er stor internasjonal bevegelse i synet på om Palestina skal anerkjennes som selvstendig stat og som fullverdig medlem av FN. For første gang sier nå Norge, ved Arbeiderpartiets utenriksminister Espen Barth Eide, at dersom FNs generalforsamling skal stemme over hvorvidt Palestina blir FNs 194. medlemsland, vil Norge stemme ja.

– Regjeringens mål er å anerkjenne Palestina som stat, og vi støtter deres fullverdige medlemskap i FN, skriver Eide i en e-post til Panorama Nyheter. 

– Palestinas medlemskapssøknad ligger til behandling i Sikkerhetsrådet. Dersom det ikke blir lagt ned veto og FNs sikkerhetsråd vedtar palestinsk medlemskap i FN, vil saken bli sendt videre til behandling i FNs generalforsamling. Når spørsmålet eventuelt kommer til avstemning der, vil Norge stemme for.

Men Sikkerhetsrådet er en flaskehals for fullt palestinsk medlemskap i FN. Et stort flertall av FNs medlemsland anerkjenner allerede Palestina som en uavhengig stat, noe som betyr at Palestina trolig har den nødvendige støtten i FNs generalforsamling til å bli tatt opp som fullverdig medlem. 

Ifølge FN-pakten må imidlertid et slikt vedtak skje på anbefaling fra FNs sikkerhetsråd, noe som forutsetter at ingen av de faste medlemslandene i rådet nedlegger veto mot en resolusjon som gir grønt lys for medlemskap. 

I Palestinas tilfelle er det sannsynlig at USA vil nedlegge veto.

Hvorfor nå?

Tross sannsynligheten for et amerikansk veto, er det ventet at Algerie, som for tiden representerer de arabiske landene i FNs sikkerhetsråd, vil legge frem en resolusjon som anbefaler palestinsk medlemskap. 

Bakgrunnen for at det skjer nå, er trolig den økte sympatien for palestinernes sak internasjonalt på grunn av Israels brutale krigføring i Gaza. Palestinerne og deres arabiske støttespillere kan også ha blitt oppmuntret til å fremme en ny søknad etter at USA 25. mars lot være å nedlegge veto mot en resolusjon som krevde våpenhvile i Gaza.

Analyse:

USA ga etter i dragkamp om Gaza-resolusjon

 En annen viktig utvikling i rådet, sammenlignet med 2011, er at to valgte, europeiske medlemsland, Slovenia og Malta, begge har sagt at de snart vil anerkjenne Palestina som uavhengig stat.

Det var ikke tilfelle i 2011: Da var de valgte europeiske landene Portugal og Tyskland, samt de faste medlemmene Frankrike og Storbritannia, blant dem som ville avstå fra å stemme for eller mot en resolusjon om palestinsk medlemskap.

Den gangen ville bare åtte av de 15 medlemmene i Sikkerhetsrådet si ja, ifølge en gjennomgang gjort av nettsiden Security Council Procedure, og det ble aldri lagt frem noen resolusjon til avstemming.

Søknaden i 2011 førte ikke til fullt medlemskap, men ledet til en oppgradering av Palestinas status i FN.

– Jeg var utenriksminister i 2012, da Norge var ett av de 138 landene som stemte for at Palestinas status i FN ble oppgradert fra å være observatørorganisasjon til å bli observatørland. Det var et viktig øyeblikk, sier Eide.

Palestinernes fornyede søknad er de siste dagene blitt behandlet i en underkomité av Sikkerhetsrådet, som heter Komité for opptak av nye medlemmer. 

Etter et møte i komiteen torsdag sa Maltas FN-ambassadør Vanessa Frazier, som har presidentskapet i rådet denne måneden, at to tredjedeler av rådsmedlemmene ønsker å anbefale medlemskap. Det er tilstrekkelig mange til å legge frem en resolusjon, men ingen garanti mot et amerikansk veto.

Det er uklart hvordan Irans angrep på Israel i helgen påvirker behandlingen av palestinernes søknad til FN og USAs avveininger. 

Vetomaktene USA, Frankrike og Storbritannia ga alle militær støtte til Israel for å slå tilbake det iranske angrepet. Faren for en regional storkrig i Midtøsten kan skyve palestinernes interesser i bakgrunnen.

Alle FNs medlemsland er invitert til å ta ordet i debatten torsdag om palestinsk medlemskap, og da vil den pågå i mange timer, trolig over to dager.

Norges holdning

Selv om Norge er klar til å stemme for Palestina som fullverdig medlemsland i FN, er det uklart når Norge vil anerkjenne Palestina som en selvstendig stat.

– Opprettelsen av en palestinsk stat er flere tiår på overtid. En norsk anerkjennelse av Palestina bør finne sted på et tidspunkt og i en kontekst der man kan påvirke situasjonen i positiv retning, og bidra konstruktivt i en politisk prosess frem mot en reell tostatsløsning. Vi vurderer og diskuterer kontinuerlig spørsmålet om tidspunkt for anerkjennelse, sier utenriksminister Eide.

Dette spørsmålet var tema da Spanias statsminister Pedro Sánchez besøkte Oslo sist fredag og møtte Eide og statsminister Jonas Gahr Støre. 

Spania har sammen med tre andre EU-land, Malta, Slovenia og Irland varslet at de vil anerkjenne Palestina som en uavhengig stat, og Sánchez’ mål med Oslo-visitten var åpenbart å få Norge med i denne gruppen av land.

I en felles erklæring fra Sánchez og Støre fredag heter det at «vi diskuterte vår beredskap for å anerkjenne Palestina som en stat og støtte til fullt medlemskap i FN, og la vekt på at vi vil gjøre det når det kan gi et genuint og positivt bidrag til en politisk prosess for fred mellom Israel og Palestina».

Eide utdyper overfor Panorama Nyheter ved å vise til at situasjonen i Midtøsten er dramatisk endret siden Hamas angrep Israel 7. oktober i fjor og på grunn av Israels gjengjeldelseskrig.

– Verken palestinere eller israelere kan gå tilbake til situasjonen slik den var før 7. oktober. Vi jobber for en palestinsk stat som kan leve i fred med Israel, ledet av den palestinske selvstyremyndigheten. Sammen med flere europeiske land støtter vi det arabiske arbeidet med å utvikle en helhetlig fredsplan.

Også andre vestlige land er i bevegelse. Australias utenriksminister Penny Wong sa i forrige uke at landet vurderer å anerkjenne Palestina, og at det kan være en metode for «å bygge momentum mot en tostatsløsning», melder Reuters. 

Storbritannias utenriksminister David Cameron åpnet allerede i januar for å anerkjenne Palestina som stat, ifølge BBC. Sverige og Island er blant de vestlige landene som for flere år siden har anerkjent en palestinsk stat.

Gitt at stadig flere vestlige land nå heller mot å anerkjenne Palestina som stat, legger det ytterligere press på USA for å unngå veto i FNs sikkerhetsråd. 

Utfallet av torsdagens debatt og en mulig avstemning over en resolusjon som anbefaler Palestina som FN-medlem, er dermed ikke gitt. Men det vil være en oppsiktsvekkende dreining i amerikansk politikk om USA lar være å blokkere palestinernes ambisjon om å bli FNs 194. medlemsland.