Analyse:
USA ga etter i dragkamp om Gaza-resolusjon
FNs sikkerhetsråd ble endelig enig om å kreve en våpenhvile i Gaza etter at USA brøt med sin Israel-lojale tradisjon.
Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.
Journalist og forfatter
Med 14 stemmer vedtok FNs sikkerhetsråd mandag å «kreve en umiddelbar våpenhvile i ramadan-måneden, som blir respektert av alle parter og som vil lede til en varig, bærekraftig våpenhvile». USA stemte avholdende, men nedla ikke veto. Vedtaket ble møtt med applaus i rådssalen, nå hadde rådet for første gang siden 7. oktober i fjor blitt enige om å kreve en våpenhvile i Gaza. Algeries FN-ambassadør Amar Bendjama ble så rørt at han tok til tårene da han fikk ordet etter voteringen: «Endelig, endelig tar rådet det ansvaret det er pålagt», sa han.
Dette er også første gang i rådets 78 år lange historie at FNs høyeste organ har vedtatt en resolusjon som var utarbeidet og lagt frem av de ti valgte medlemslandene (E10) samlet. Forhandlingene om denne resolusjonen har pågått i en måned, og i helgen pågikk en intens dragkamp om ordlyden. USA krevde å få inn flere endringer, og fikk gjennomslag for noe. For eksempel sto det i den opprinnelige teksten at ramadan-våpenhvilen må lede til en «permanent, bærekraftig våpenhvile». USA fikk gjennomslag for å bytte ut «permanent» med «varig», noe som påkalte Russlands vrede. Russland fikk imidlertid bare støtte fra to andre land til å ta inn igjen ordet «permanent», og Russland endte altså med å stemme for resolusjonen, der det står «varig, bærekraftig våpenhvile».
Resolusjonen krever også «en umiddelbar og ubetinget løslatelse av alle gisler». Men den inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og angrepet på Israel 7. oktober. Det var en av grunnene til at USA ikke kunne stemme for, og i stedet avsto fra å stemme, sa FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield.
USAs vending
USA har tidligere nedlagt veto mot tre resolusjoner som har krevd våpenhvile i Gaza siden Israel innledet gjengjeldelsesangrepene i oktober. Sist fredag la USA selv frem et resolusjonsforslag som i stedet for å kreve en våpenhvile, fastslo at det var «imperativt» å inngå en våpenhvile. Der ble dessuten en våpenhvile betinget av at de israelske gislene i Hamas’ fangenskap ble løslatt.
Ikke overraskende nedla Kina og Russland veto mot USAs resolusjonsforslag, og stemningen i rådet fredag var temmelig amper. Gitt at de ti valgte medlemslandene har jobbet med mandagens resolusjon i en måneds tid, hvorfor valgte USA å gå på et nærmest varslet nederlag i rådet fredag, for så å la E10-resolusjonen passere kun tre dager senere?
Svaret er trolig at USA overfor Israel kan vise til sitt forsøk på å få gjennom en resolusjon som var «spiselig» for Israel før vendingen mandag. Riktignok var Israel også kritisk til fredagens resolusjonstekst, siden den advarte mot en militæroperasjon rettet mot Rafah, der en stor del av Gazas innbyggere har tatt tilflukt. Israels ledere har gjentatte ganger varslet at de planlegger et militært angrep mot Rafah.
Det kan også være at USAs president Joe Biden skjelet til et hjemlig publikum ved først å foreslå en resolusjon som ikke direkte krevde en våpenhvile, for deretter å inngå et kompromiss i rådet i strid med Israels ønske. Viktige velgergrupper i Det demokratiske partiet er sterkt kritiske til Bidens Israel-vennlige politikk, noe som i verste fall kan koste ham et gjenvalg i november. Mandag demonstrerte han at USA ikke lenger er villig til ensidig å forsvare Israel i Sikkerhetsrådet. Vendingen kom etter at forholdet mellom Biden og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er blitt stadig dårligere de siste månedene.
Det kan også ha spilt inn at USA var under sterkt press fra nære allierte blant Sikkerhetsrådets valgte medlemsland, deriblant Japan, Sør-Korea, Sveits, Malta, Slovenia og Sierra Leone. De to andre vestlige vetomaktene presset også på for å få vedtatt denne resolusjonen. Både Sør-Korea og Frankrike takket USA for å ha opptrådt konstruktivt i forhandlingene om resolusjonen.
At den ble endelig vedtatt, betyr ikke at rådet står samlet. Thomas-Greenfield langet ut mot Russland og Kina i rådet, og anklaget dem nok en gang for ikke å bidra positivt i diplomatiet for å få til en våpenhvile og løslatelse av gisler.
Israels reaksjon
Netanyahu anklager nå USA for å ha forlatt sin posisjon som gikk ut på at en våpenhvile var betinget av at Hamas løslater gisler. I en uttalelse fra Netanyahus kontor heter det at arbeidet for å løslate gislene blir svekket på grunn av denne resolusjonen. Som et direkte resultat av USAs stemmegivning i FNs sikkerhetsråd, avlyste Netanyahu en planlagt reise til Washington for to av sine nærmeste medarbeidere, strategiminister Ron Dermer og nasjonal sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi. De to skulle etter planen komme til Washington for å diskutere den planlagte militæroperasjonen i Rafah med amerikanske motparter. Israels forsvarsminister Yoav Gallant var allerede i Washington mandag.
Biden-administrasjonen avviser at den har endret politikk. «Vår stemmegivning betyr ikke, og jeg gjentar, ikke en endring i vår politikk», sier John Kirby, som er talsperson for Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus.
Ved starten av møtet i FNs sikkerhetsråd mandag ettermiddag, norsk tid, reiste alle seg til ett minutts stillhet for å hedre ofrene for terrorangrepet i Moskva fredag kveld. Israels FN-ambassadør Gilad Erdan fikk ordet etter at Gaza-resolusjonen var vedtatt, og viste til at rådets medlemmer uten å nøle fordømmer angrepet i Moskva, mens det er «ute av stand til å fordømme det verste terrorangrepet noensinne mot Israel. Hvorfor gjør rådet forskjell på konsertgjengere i Moskva og mennesker på en musikkfestival i Israel?» spurte Erdan.
Israels utenriksminister la ut en kort melding på Twitter/X etter voteringen i Sikkerhetsrådet, hvor han skrev at Israel ikke vil føye seg etter resolusjonen. «Den israelske staten vil ikke stanse ildgivningen. Vi vil ødelegge Hamas og fortsette å kjempe inntil det siste gisselet har vendt hjem», skrev han.
Hva skjer på bakken?
Resolusjoner i FNs sikkerhetsråd er folkerettslig bindende for alle FNs medlemsland, deriblant Israel. Palestina har observatørstatus i FN, og har talerett i Sikkerhetsrådet, men hverken Israel eller Hamas har for vane å følge de lovpålagte vedtakene som omfatter dem. Allerede i november 1967 vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig resolusjon 242, som krevde at Israel skulle trekke seg ut av områder landet hadde okkupert i seksdagerskrigen fem måneder tidligere. Det har ennå ikke skjedd. I desember 2016 vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som fastslo at israelske bosettinger på Vestbredden er i strid med folkeretten. Det var rett før Barack Obama gikk av som president, og USA avsto fra å stemme, slik at resolusjonen ble vedtatt. Men antall bosettinger har siden da økt, i stedet for å bli avviklet.
Problemet med alle resolusjoner som omfatter konflikten mellom Israel og Palestina, er at det aldri blir enighet i Sikkerhetsrådet om sanksjoner dersom de ikke blir etterfulgt. Rådet har en rekke virkemidler til rådighet, som sanksjoner og bruk av våpenmakt, men har aldri brukt dem for å tvinge frem respekt for vedtakene.
Heller ikke denne gangen er det ventet at vedtaket i New York får direkte effekt på bakken. Ramadan varer frem til 9. april, så det er ikke mange dagene å gå på for å sette resolusjonen ut i livet. Men den kan gi et visst press på Israel og Hamas i forhandlingene som pågår om en våpenstillstand. USA, Qatar og Egypt er tilretteleggere og meglere i disse samtalene, og dette diplomatiske sisyfos-arbeidet får støtte av FNs sikkerhetsråd i resolusjonen som ble vedtatt mandag.
