Sult-alarm i Nord-Etiopia, regjeringen benekter krisen

– Situasjonen er katastrofal, sier en erfaren Tigray-forsker og landbruksekspert til Panorama nyheter.

Over 200 mennesker, de fleste barn, har siden juli sultet ihjel i småbyen Edaga Arbi, meldte lokale tigrayiske myndigheter sist uke. Ytterligere 16 er døde i byen Adwa.

Verdens tv-seere vil huske den store sultkatastofen i 1984-85, der Tigray ble særlig hardt rammet. Sult-katastrofen ble verdenskjent gjennom musikk-arrangementene «Band Aid» og «Live Aid».

Nå advarer Tigrays administrative leder Getachew Reda om en sult-katastrofe på nivå med den for 40 år siden. Ved årsskiftet opplyste administrasjonen hans at hele 860 mennesker i regionen hadde dødd av sult, bare siden september.  

Nekter for sulten

Internt i Etiopia er varsel-ropet politisk kontroversielt, melder BBC. Sentralregjeringen i Addis, ledet av fredsprisvinner Abiy Ahmed, nekter for at Tigray opplever en sult-situasjon – og forsikrer om at den kan håndtere situasjonen.

Statsministerens kommunikasjonssjef Legesse Tullu sa på en pressekonferanse 30. desember at Tigrays lokalmyndigheter «politiserer krisen» og beskyldte dem samtidig for at den har brukt midler ment for sosial og økonomisk utvikling til å fø egne soldater. 

Les også:

Skjør fred i Tigray

Overfor BBCs korrespondent bekrefter en lokal lege denne uka alvoret bak sult-alarmen og håpløsheten i manglende ressurser til å hjelpe.

«Jeg opplever at folk dør hele tida. Som lege sitter jeg på kunnskap og kompetanse, men mangler måter å kunne hjelpe dem. Det kjennes meningsløst», sier legen Desta Kahsay i byen Shire.

Han mener at veldig mange av dødsfallene kunne vært unngått, bare ressursene hadde vært tilstede.

– En ny sårbarhet

Den krigsherjede regionen, som før krigen var kjent for sin motstandskraft, er preget av en ny sårbarhet, forklarer landbruksgeograf og Tigray-kjenner Jan Nyssen ved Ghent-universitetet i Belgia til Panorama nyheter.

Situasjonen er enda verre enn det mediene rapporterer, fordi alle medier bygger på offisielle kilder, mener han. 

– Det hersker en omfattende underernæring i befolkningen. Dette leder til generelt svekket helse, som gjør at folk i neste omgang lettere kan dø av andre årsaker. Dette framkommer ikke i de offisielle statistikkene som «sultedød».

Han mener hovedårsakene til den nye, alvorlige sultsituasjonen er krigens svekkelse av regionens ressurser og manglende nedbør, i kombinasjon med en markant svekkelse i organisering av det tigrayiske samfunnet. 

I tillegg kommer et tilnærmet fullstendig fravær av nødhjelp. USAID og Verdens matvareprogram unnlot i fem måneder av fjoråret å sende inn nødhjelp på grunn av en avsløring av omfattende svindel med nødhjelp på sentralt etiopisk nivå.  

– En ekstrem håpløshet og tristhet

Professoren, som har hatt Tigray som forskningsfelt i en mannsalder, har et stort nettverk av informanter og forskerkolleger i mange ulike deler av regionen.

– Det hersker en ekstrem håpløshet og tristhet. Venner og kolleger i Tigray forteller at bøndene sliter, i kjølvannet av at gamle systemer har falt sammen. De må prøve seg fram med nye og mer uavhengige landbruksstrategier, sier Nyssen. 

I byene er det en enorm arbeidsledighet og reallønnene har falt dramatisk, rapporterer kildene hans. 

– De mange internt fordrevne fører til en overbefolkning. Offentlige tjenester fungerer dårlig. Antallet tiggere er skyhøyt. En utenlandsk ekspert – med mange tiårs fartstid fra Tigray – sier det slik: «Jeg har aldri sett Tigray slik», forteller Nyssen.

– Veldig, veldig alvorlig

På telefon fra Tigray lørdag bekrefter leder av regionens største hjelpeorganisasjon Relief Society of Tigray (REST) Teklewoini Assefa alle hovedpunkter i det den belgiske professoren har formidlet.

– Situasjonen er veldig, veldig alvorlig. Det er en dyp mat-krise og et dramatisk økning i fattigdom, sier Teklewoini til Panorama.

Bistandsveteranen viser blant annet til at det er over to millioner internt fordrevne etter krigen i Tigray, som fortsatt ikke kan vende tilbake til sine hjem. Samtidig er omfanget av nødhjelp som kommer innom altfor lavt i forhold til behovet og det store hjelpeprogrammet Productive Safety Net Programme, som tidligere omfattet 1,25 millioner mennesker, har stoppet helt.

– Blokaden Tigray opplevde under krigen fortsetter i stor grad, også etter fredsavtalen. Det er lite nødhjelp og lite langsiktig bistand. Offentlig ansatte får ikke lønn. All handel har stanset opp. Folk som tidligere tok seg jobber utenfor regionen kan ikke lenger reise ut, sier han.  

Han understreker at RESTs ansatte gjør så godt de kan, men med små og begrensede ressurser. Organisasjonen får noe støtte fra Unicef, EU, den norske ambassaden, norske Utviklingsfondet og Caritas.

Ifølge Teklewoini kan organisasjonen ikke drive hjelpearbeid i Vest-Tigray og deler av det sørlige Tigray. Områdene er fortsatt under militær okkupasjon av militsstyrker fra regionen Amhara.

– Vi kan ikke dra dit. Da vil de drepe oss, sier han.

FN: 4 millioner i sult-fare 

FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths la i helgen ut en melding på X (tidligere Twitter) der han fastslo at tørken «rammer Nord-Etiopia hardt, særlig de lokalsamfunnene som ennå ikke har kommet seg etter de to årene med konflikt». Ifølge Griffiths er det behov for rask handling i form av mer finansiering og en umiddelbar oppskalering av hjelpeinnsatsen. 

Også FNs kontor for humanitære spørsmål (OCHA) roper et varsku om store behov og manglende finansiering av krisen. Til sammen er fire millioner mennesker i regionene Amhara, Oromia, Afar og Tigray nå i ytterste sult-fare, opplyste FN-organet onsdag denne uka.

«Flere, overlappende kriser har alvorlig svekket folks evne til å håndtere klimatiske sjokk som tørke. Dette gjør at millioner av mennesker blir sårbare og risikerer å falle enda dypere ned i nød og lidelse», uttalte OCHA.