Ett år etter: hva har fredsavtalen i Nord-Etiopia betydd?

De fleste kommentatorer var enige om at det var den tigrayiske motparten i forhandlingene, partiet TPLF, som var den tapende part i forhandlingene, mens regjeringen i Addis Abeba – i kraft av sine seirer på slagmarken – fikk diktere hovedpunktene i avtalen. 

Men TPLF fikk én viktig seier, i tillegg til at krigshandlingene stanset og blokaden gradvis ble opphevet, partiet overlevde og får foreløpig lov å dominere administrasjonen av Tigray.

Nesten ett år etter at våpnene ble lagt ned i krigen mellom den etiopiske regjeringen og dens nordlige Tigray-region, har familier i Tigray endelig fått den offisielle meddelelsen – om sønner og døtre som døde i kamper på slagmarken. Samtidig erklærte lederen for Tigrays midlertidige regjering, Getachew Reda, (tidligere talsmann for partiet TPLF, red.anm.) en tre dagers sørgeperiode i regionen, men han nektet å si noe om det totale antallet krigsofre under krigen.

Tigray-krigen, som ble avsluttet med en avtale om opphør av fiendtlighetene i Pretoria i Sør-Afrika 2. november i fjor, var en av de dødligste kriger i nyere tid - med anslag på rundt 600 000 sivile drepte – som følge av krigens direkte og indirekte konsekvenser: drap, sult og sykdom.

– Kjernespørsmål forblir uløst

Fredsavtalens største prestasjon anses å være at den avsluttet krigshandlingene mellom den etiopiske regjeringens og den regionale Tigray-regjeringens væpnede styrker. Siden signeringen har det ikke vært noen kamper mellom de to partene.

Mange eksperter og politiske analytikere peker likevel på store svakheter og tviler på at avtalen vil bringe noen varig fred.

– Mange av kjernespørsmålene som lå bak og forlenget konflikten er fortsatt ikke løst, sier Sarah Hunter som er rådgiver og forsker ved det anerkjente Global Center for Responsibility to Protect i New York.

I løpet av de to årene krigen varte og i tida etter fredsavtalen har hun fulgt utviklingen i nord-Etiopia tett.

Uavklart status i Vest-Tigray

– Blant de uløste problemene er den uavklarte råderetten over Vest-Tigray og tilstedeværelsen av eritreiske tropper i dette området, som fortsetter å begå overgrep mot befolkningen i Tigray. Utfallet av den saken kan lett gi næring til konflikten med amharaene. Et annet problem er mangelen på et rettsoppgjør etter krigen, en prosess som mange ofre og overlevende mangler tiltro til at skal skje, sier Hunter.

Hun viser også til at Den afrikanske unionen (AU) anklages for mangelfull overvåking av vilkårene i avtalen.

– Internasjonale mekanismer for menneskerettighetsovervåking ble oppløst for tidlig. Samtidig har andre land, i sin iver etter å gjenoppta sine vanlige relasjoner med Etiopia, bevisst ignorert gjentatte advarsler om risiko for ytterligere grusomheter. Freden er og forblir skjør i Tigray, sier Hunter til Panorama.

Granskernes mandat utløp

I forrige måned utløp mandatet til den uavhengige kommisjonen for menneskerettighetseksperter for Etiopia (ICHREE), en kommisjon opprettet av FNs menneskerettighetsråd i desember 2021. Hensikten med kommisjonen var å etterforske krigsforbrytelser begått av alle krigførende sider under Tigray-krigen, men medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd klarte ikke å bli enige om en resolusjon for fornyelse. 

Svært beklagelig, mener menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. 

Den etiopiske regjeringen, som var imot dannelsen av den uavhengige kommisjonen helt fra begynnelsen, har aldri tillatt dens medlemmer å gjøre undersøkelser på bakken. 

«...søker å unndra seg gransking... »

I sin rapport 18. september 2023, basert på andre kilder, uttalte ICHREE likevel at «betydelige brudd øker i Etiopia, spesielt i Amhara-regionen, og at den etiopiske regjeringen søker å unndra seg internasjonal gransking gjennom opprettelsen av innenlandske mekanismer.» 

I sin siste rapport før utløpet av mandatperioden advarte kommisjonen også mot risiko for fremtidige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Etiopia.

Ifølge kommisjonen er de fleste risikofaktorene nå til stede i Etiopia. 

– Det er en veldig reell og overhengende risiko for at situasjonen vil forverres ytterligere. Det internasjonale samfunnet må sikre at etterforskningen av overgrep vedvarer, slik at menneskerettighetsbrudd kan håndteres og de verste tragediene avverges, sier Steven Ratner, en av kommisjonens eksperter. 

EU gjenopptar bistand

Tross advarslene har flere internasjonale aktører begynt å normalisere forholdet til den etiopiske regjeringen. 

Blant disse er EU som 3. oktober annonserte en avtale om 650 millioner euro til Etiopia i utviklingsbistand. EU-bistanden hadde da vært frosset siden 2020 på grunn av den etiopiske regjeringens ansvar for krigsforbrytelser under Tigray-krigen. 

Ansvarlighet, rettslige mekanismer og oppreisning for krigsofre ble avtalt som en del av avtalen i Pretoria. Eksperter hevder at dette har vært avtalens store fiasko, da vilkårene knyttet til et rettsoppgjør ikke har blitt iverksatt av et nøytralt tribunal. 

Professor Mukesh Kapila, verdenskjent ekspert på kriser, konflikt og humanitære spørsmål, sier at det i øyeblikket ikke er noen grunn til å tro til at et rettsoppgjør etter Tigray-krigen skal skje. 

Den kjente forfatteren og humanitær-eksperten frykter også at freden i nord-Etiopia er midlertidig og at det bare er et spørsmål om tid før en ny konflikt gjenopptas. 

– Hvis du historisk ser på hvor krigsforbrytelser («atrocity crimes», en samlebetegnelse for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, red.anm.) blir begått i andre deler av verden, gjentar de seg alltid hvis det ikke kommer et rettsoppgjør, sier han. 

– Hver gang det skjedde, ble det oversett

Den britisk-indiske eksperten viser til Rwanda som eksempel. Der var det mange krigsforbrytelser, mange elementer av folkemord, inntil det store folkemordet ble begått i 1994, påpeker han. 

– Hver gang det skjedde, ble det oversett. For hver gang ble de større og større, helt til det uunngåelige skjedde. Det samme ser du med jødenes historie, det fantes anti-jødiske programmer i minst 100 år før man endte opp i det store holocaust. Slike forhold er nødt til å gjenta seg. Ikke bare det, det skaper også andre konflikter som det vi ser gjeldende for andre grupper i Etiopia, som Amhara-konflikten. Alt dette er helt i tråd med historiske erfaringer med krigsforbrytelser, sier professor Mukesh til Panorama. 

Bekymret for Eritreas innblanding

Så langt er de viktigste positive resultatene av fredsavtalen i Pretoria en slutt på de blodigste krigshandlingene, en gjenåpning av humanitær bistand til regionen (før Verdens matvareprogram stanset leveranser i seks måneder på grunn av korrupsjon, red.anm.) og reetablering av internett- og telefonforbindelser. 

– Dette er viktige, positive resultater. Situasjonen kunne blitt verre hvis fredsavtalen i Pretoria ikke ble signert. Mine bekymringer handler om den eritreiske presidenten Isaias Afwerkis kyniske interesse for å holde konflikter gående, hvor som helst og overalt. Østlige områder og grenseområder mot Eritrea i vest-Tigray er fortsatt okkupert av eritreiske styrker. Det er en veldig vanskelig situasjon å løse, kommenterer Mirjam Van Reisen, professor i internasjonale relasjoner ved Tilburg University i Nederland. 

Ifølge Van Reisen vil de grusomme overgrepene som ble begått under Tigray-krigen kunne bli straffeforfulgt internasjonalt i fremtiden selv om det ikke ser ut til å være noe håp om dette akkurat nå. 

– Etter krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia tok det veldig lang tid før gjerningsmennene ble stilt for retten. Roma-vedtektene (om Den internasjonale straffedomstolen, red.anm.) er et klart rammeverk, og det er i det internasjonale samfunnets interesse å opprettholde dette rammeverket. Tigray-saken er veldig klar. Der er det ikke noe du tvil om hva som har skjedd. Det er mye bevis og dokumentasjon. I så måte er jeg veldig optimistisk om at det vil være prosesser med rettferdighet i fremtiden. Men ingenting av det vil være lett å få til, sier Van Reisen. 

(Lucy Kassa er en etiopisk journalist som har mottatt flere internasjonale utmerkelser for sin avslørende journalistikk, særlig knyttet til overgrep mot menneskerettigheter på Afrikas horn. Hun skriver også for medier som The Guardian, The Telegraph, Al-Jazeera, Los Angeles Times og andre.)