UNRWA fortsetter hjelpearbeid til tross for israelsk forbud, Norge vil videreføre støtten

– Vår intensjon er å bli og levere. Så, 30. januar vil skolene våre på Vestbredden og helsesentrene våre på Vestbredden og i Gaza fortsette driften. Responsen vår vil fortsette, sier UNRWA-sjef Philippe Lazzarini.

Han møter Panorama hos Utenriksdepartementet, under sitt norgesbesøk der han deltar på Den globale alliansens møte i Oslo onsdag. Norge er vertskap for møtet som samler 85 land og organisasjoner for å forsøke å finne en politisk vei mot en tostatsløsning.

Samme dag som møtet, melder flere medier at det er enighet om en våpenhvile mellom Israel og Hamas, med løfter om mer nødhjelp inn i Gaza. 

Floken mellom Israel og organisasjonen han leder, er likevel ikke løst.

– Jeg er her i dag, i en tid der organisasjonen er under enormt press og under trusselen av å måtte stanse noe av arbeidet i Gaza og på Vestbredden. Skjer det, vil det ramme hundretusener av jenter og gutter som vil bo i ruinene, dypt traumatiserte, uten utdanning, sier Lazzarini.

– Alternativet er en tostatsløsning, en palestinsk stat som tar over utviklingsarbeidet og gir utdanning og grunnleggende helsehjelp. Det er også grunnen til at jeg er her, sier den hardt pressede UNRWA-lederen. 

I slutten av måneden vil nemlig lovene som Israels nasjonalforsamling, Knesset, vedtok i oktober tre i kraft. De forbyr kontakt mellom UNRWA-ansatte og israelske tjenestemenn, noe som vil hindre arbeid i Palestina.

 – Dette er nesten det samme som å fjerne statsapparatet her i Norge, har Redd Barnas utenlandssjef Nora Ingdal tidligere sagt til Panorama.

UNRWA er større enn alle andre hjelpeorganisasjoner i Gaza og på Vestbredden til sammen. De koordinerer også mye av arbeidet for andre hjelpeorganisasjoner.

Totalt hjelper organisasjonen seks millioner palestinere med utdanning, helsehjelp, husly, beskyttelse og nødhjelp i Palestina, Jordan, Syria og Libanon.

Hva skjer med bistanden?

Som følge av krigen i Gaza etter terrorangrepet 7. oktober 2023, doblet Norge sin nødhjelp til Palestina fra 2022 til 2023. Og den samlede bistanden til Palestina og palestinske flyktninger i regionen, inkludert støtte gjennom UNRWA, endte på 1,7 milliarder kroner i 2023, ifølge Utenriksdepartementet.  

– Giverland som Norge gir store summer i bistand. Hva skjer med de pengene om dere ikke får fortsette arbeidet deres?

 – Først av alt, vil vi fortsette arbeidet vårt. Så de eneste som kan bli forhindret, er våre internasjonalt ansatte. Men arbeidsstyrken vår, 13.000 mennesker i Gaza, 4.000 på Vestbredden, de vil fortsette å levere, og de er heller ikke forhindret fra å levere, svarer Lazzarini.

 – Lovene sier ikke at vi ikke kan utføre noe arbeid. De sier at det ikke kan være kontakt mellom israelske tjenestepersoner og UNRWAs ansatte. Det vil derfor ikke påvirke tusenvis av ansattes mulighet til å holde skoler og helsesentre i gang. Det er dit pengene går. I tillegg til dette arbeidet, har vi alt arbeidet i nabolandene Jordan, Syria og Libanon fortsetter han.

Samtidig understreker han at UNRWA allerede har merket lovendringene, selv om de ikke skulle tre i kraft, før det var gått 90 dager, noe som vil si 30. januar. 

– Vi har hatt ansatte som har blitt fengslet av israelske soldater på Vestbredden siden Knesset mener aktivitetene våre er ulovlige, og at vi er en terrororganisasjon. Våre ansatte følte umiddelbart konsekvensene av lovendringene og har følt på mye frykt.

– Hva skjer med deres ansatte som påvirkes av forbudet?

 – Dette er internasjonalt ansatte som mest sannsynlig bli flyttet til et annet sted til hovedkontoret, og vil derfra gi støtte og rådgivning til våre ansatte på bakken. Vi har allerede opplevd hvordan det er å jobbe under covid-19, så vi har erfaring med dette, sier han.

Norges bidrag

Norge har rettet hard kritikk mot UNRWA-forbudet og har tatt dette videre til FN. Rett før jul stemte 137 land for og 12 mot Norges forslag om å be Den internasjonale domstolen evaluere om Israel overhodet har rett til dette.

Eide understreker at Norge vil fortsette å støtte palestinerne og UNRWA.

– Per nå vil vår bistand til UNRWA videreføres på et høyt nivå, sier Eide til Panorama.

Han understreker at det ikke finnes noen organisasjoner som står klare til å overta UNRWAs arbeid.

– FN-familien er også forent om at det ikke er mulig å steppe inn og overta, selv om enkelte i Israel prøver å få oss til å tro det. Men dette er spesiell kompetanse som er bygget opp over tid, logistikk-systemer og skoler.

– Men om UNRWA ikke får fortsette arbeidet sitt, vil det da bli aktuelt å fryse norske midler?

 – Vår plan er at dette ikke skal få lov å skje, men Lazzarini sier nå at de vil forsøke å fortsette arbeidet med lokalt ansatte inntil de eventuelt blir sperret.

– Vi ønsker ikke å engasjere oss i en plan B. Vi står sammen med givere og FN-familien om at UNRWA må overleve, og så sier hele det humanitære samfunnet i Norge at UNRWA er infrastrukturen i Gaza.

Eide håper at land som til nå har sittet stille i båten vil engasjere seg mot et forbud, fordi det vil ha umiddelbare konsekvenser i Gaza.

Våpenhvile i Gaza

Samme dag som Den globale alliansens møte i Oslo, melder medier at det er enighet om en våpenhvile mellom Israel og Hamas. Det er den første våpenhvilen på Gazastripen, siden den korte våpenhvilen i november 2023. 

På spørsmål om hva en våpenhvile vil kunne bety, svarer Lazzarini:

– Det vil bli et pusterom for befolkningen i Gaza, som ikke lenger trenger å frykte å bli drept i et luftangrep. Det vil bety oppskalering av humanitær bistand. Men jeg forventer at en organisasjon som vår, vil fortsette å spille en sentral rolle i Gaza etter en våpenhvile.

Norges utenriksminister understreker at en våpenhvile ikke vil løse alt.

– Noen gisler og fanger slippes løs og tanksene, bombene og dronene stopper, men det vil fortsatt være flytende kloakk i gatene, mangel på vann og medisiner og ingen løsning.