Mange positive skritt, men mer må til for å skape varig fred

Siden den overraskende undertegnelsen av fredsavtalen mellom Etiopias regjering og myndighetene i Tigray-provinsen 2. november i fjor har det både vært suksesshistorier og utfordringer i prosessen med å sette avtalen ut i livet.

Den to år lange krigen i Tigray-regionen nord i landet har ført til enorme lidelser og store tap av menneskeliv. Tapstallene er svært vanskelige å fastslå, men noen eksperter har antydet opp mot 500 000 til 600 000 døde soldater og sivile.

Selve opphøret av krigshandlinger er den viktigste suksessen i prosessen med gjennomføringen av Pretoria-avtalen, mener Etiopia-kjennerne.

Delvis tilbaketrekning av styrker

Her er noen andre positive, tillitskapende fremskritt:

• Tigray-styrkene har innlevert sine tunge våpen, som lovet i avtalen.
• Det har skjedd en delvis tilbaketrekning av eritreiske soldater og noen amhara-styrker fra deler av Tigray.
• Banktjenester, elektrisitet og telekommunikasjonstjenester er stort sett gjenopprettet de fleste steder.
• Flyforbindelsene med regionhovedstaden Mekelle er gjenopprettet. Derimot er det fortsatt store begrensninger på landtransport.
• Det har skjedd en massiv økning i humanitær bistand til sivilbefolkningen i regionen.

Forholdet mellom den føderale regjeringen i Addis Abeba og regionregjeringen i Tigray har også forbedret seg betydelig siden signeringen av Pretoria-avtalen.

I begynnelsen av februar i år var Etiopias statsminister Abiy Ahmed selv til stede og holdt diskusjoner ansikt til ansikt med sentrale ledere i Tigray. Målet med diskusjonene var å sikre fremdrift i fredsprosessen, ifølge Abiys nasjonale sikkerhetsrådgiver Redwan Hussien.

«Som et resultat av diskusjonene har statsminister Abiy besluttet å øke tilbudet innen flyreiser, banktjenester og andre spørsmål, noe som vil gi økt tillit og lette livet til sivile», tvitret Redwan.

Les også: Etiopia: Dette er fredsavtalens styrker og svakheter

– På tide å ta et skritt videre

Mirjam van Reisen er professor i internasjonale relasjoner ved Tilburg University i Nederland og har fulgt nøye med på krigs- og fredsprosessen. Hun ser på opphøret av krigshandlinger som et betydelig fremskritt.

– Det er virkelig utrolig viktig at det er en avtale om opphør av krigshandlinger og at den holder.

Hun viser til at grusomhetene under Tigray-krigen er blant de mest forferdelige verden har sett, med enorme lidelser på alle sider.

– Det var bra at ledere var i stand til å se dette og å ikke blindt fortsette å kjempe en krig uten hensikt. Det er nå bygget tillit. Militære tropper fra Etiopia og Tigray overholder ordrer, og på politisk nivå har det vært viktig at ledere har vært i stand til å møtes og sitte og snakke, sier hun til Panorama.

Den nederlandske Etiopia-kjenneren mener det nå er på tide å ta et skritt videre – fra våpenstillstand til at samtalene skal innebære virkelige fredsforhandlinger.

– Den prosessen bør ha som mål å gjenopprette den konstitusjonelle orden. Det inkluderer at Etiopia gjenvinner full suverenitet over hele sitt folk og beskyttelse av sine grenser, sier hun.

Flere utfordringer gjenstår

Imidlertid gjenstår store utfordringer og uklarhet i prosessen, ifølge andre eksperter.

– Den mest åpenbare utfordringen etter at avtalen ble signert, er Eritrea. Landet var ikke en del av avtalen, til tross for at det var aktivt med i krigen, sier William Davison, senioranalytiker i International Crisis Group, til Panorama.

Han påpeker at det er uklart hva Eritreas intensjoner er, bortsett fra at regjeringen i landet gjerne vil se en fjerning av TPLF – partiet som har ledet Tigrays regionregjering og tidligere hadde en dominerende rolle i nasjonal etiopisk politikk.

– Et annet viktig område, som representerer en stor utfordring og hvor det er mangel på fremgang, har vært Amhara-kontrollen over det vestlige Tigray. Det gjenstår å se hva den føderale regjeringens holdning og tilnærming er til spørsmålene knyttet til dette området. Hvis det tas beslutninger som enten favoriserer Amhara eller Tigray, kan det føre til sterke reaksjoner fra den tapende parten, sier Davison.

Også professor Mirjam van Reisen mener Eritreas president Isaias Afwerki utgjør et hovedproblem for gjennomføringen av Pretoria-avtalen. Hun mener derfor at det internasjonale samfunnet bør iverksette tiltak for å demme opp for den eritreiske regjeringens ødeleggende innflytelse.

– En av hovedutfordringene er president Isaias’ interesse for å blande seg inn i etiopiske anliggender, destabilisere regionen og så hat blant befolkningene på Afrikas Horn. Han er en spesialist i å spille på ulike makters geopolitiske interesser på Afrikas Horn. Det er en splitt-og-hersk-taktikk.

Foreslår sanksjoner

Van Reisen mener at internasjonale sanksjoner mot president Afwerki og det eritreiske regjeringspartiet PFDJ er avgjørende for å begrense og isolere ham.

– Den farlige og mørke rollen han spiller, hans åpenhet for å støtte den russiske krigen i Ukraina – alt sammen er dårlige nyheter. Verden bør stoppe hans evne til å spille en splittende rolle og hindre ham i engasjere seg i krig, uansett hvor det er, sier van Reisen.

Pforessor Medhane Tadesse, som er rådgiver for freds- og sikkerhetsspørsmål til Den afrikanske union (AU), mener at det fortsatt gjenstår å løse noen problemer dersom fredsavtalen skal føre til reell og varig fred for sivilbefolkningen. Blant disse er å få til en full tilbaketrekning av eksterne styrker fra Tigray, retur av internt fordrevne og å få plass en ny sivil administrasjon i regionen.

– Disse tiltakene bør følges av det viktigste aspektet ved gjennomføringen av avtalen, som er politiske samtaler. Uten politiske samtaler er det ingen fredsavtale, foreløpig er det bare opphør av fiendtlighetene. Partene må raskest mulig presses til å starte politiske samtaler, det er av største betydning, sier Medhane til Panorama.

De tre ekspertene fremhever også fraværet av fremgang med hensyn til rettferdighet og ansvarlighet i kjølvannet av menneskerettighetsovergrepene i krigen som en stor utfordring. Den etiopiske regjeringen har motarbeidet undersøkelser fra FNs menneskerettighetseksperter, og har foreløpig nektet ekspertkommisjonen å gjøre noen undersøkelser ute i felt.

• Washington Post omtalte denne uka drap på hundrevis av sivile tigrayere begått av eritreiske soldater kun få dager før fredsavtalen ble inngått i november i fjor (red.anm).