Prislapp: 5500 milliarder 

Gigantanslaget, som vil fortsette å øke så lenge Putins menn skyter sine missiler inn over Ukrainas byer, tilsvarer om lag 100 norske bistandsbudsjetter. Til sammenligning er det også rundt ti ganger så mye som et ferskt anslag over gjenoppbyggingen av Gaza gjort av Verdensbanken, EU og FN-organisasjoner. 

Anslaget for Ukraina summerer opp ødeleggelsene per årsskiftet 2024/2025, tre år etter Russlands fullskalainvasjon. Det tar for seg sektorer som bolig, transport, energi og gruver, handel og industri, landbruk og sosiale sektorer. 

Estimatet har beregnet kostnader for en ti-årsperiode – etter en avtale om slutt på krigshandlinger.

Bak anslaget, i den nye rapporten Fourth Rapid Damage and Needs Assessment, står bred internasjonal ekspertise: Ukrainas regjering, Verdensbanken, EU-kommisjonen, og flere FN-organisasjoner. 

FNs utviklingsprogram (UNDP) har ledet arbeidet.

Boliger, transport og energi

På disse samfunnsområdene vil de økonomiske kostnadene bli størst, ifølge ekspertene:

• Boligsektor: 84 milliarder dollar
• Transport: 78
• Energi: 68
• Handel/industri: 64
• Landbruk: 55
• Minerydding: 30

– Ødeleggelsene er innenfor et bredt spekter av sektorer som har blitt betydelig påvirket av krigen. Dette sier noe om de enorme utfordringene med å gjenoppbygge Ukraina, både når det gjelder de umiddelbare behovene og de langsiktige, sier UNDPs landdirektør i Ukraina Jaco Cilliers.

Han mener at pengene til reparasjoner og rehabilitering er mulig å mobilisere, men at de må framskaffes fra en rekke ulike internasjonale og nasjonale kilder.

– Heldigvis har Ukraina allerede et stort antall generøse givere både land, organisasjoner og multilaterale institusjoner som gir finansiering og støtte til Ukraina, sier Cilliers.

Landdirektøren forteller at en del av rapportens formål har vært å synliggjøre for ulike givere og investorer hva som er prioriteringene i kommende år.

Ukraina må ta tøffe valg

Bilaterale og multilaterale givere vil være viktige, men vil ikke kunne dekke alt, påpeker Cilliers.

– Ukrainas regjering må åpenbart også, med tanke på det nåværende budsjettet og utfordringene, ta tak i de største behovene i gjenoppbyggingsarbeidet. Det vil kreve store omstillinger og betydelige investeringer.

Han viser til at 56 prosent av Ukrainas budsjett går til militæret og til krigsinnsatsen.

Ifølge landdirektøren blir samarbeidet med privat sektor en nøkkel til et vellykket gjenoppbyggings- og forbedringsarbeid.

– Energi er ett eksempel, der vi allerede samarbeider med energiinvestorer i å investere i fornybar energi. Når bedrifter gjør avtale om å investere i fornybar energi er det kommersielt, og uten noe gave-element. De etablerer anlegg, for eksempel solenergi, og selger energien de produserer til kraftanlegg eller andre som trenger strømmen. Dette er basert på avtaler de har inngått, på alt fra sju til ti år. Etter at de har mottatt avkastningen på investeringen, donerer de utstyret til de lokale selskapene, og det brukes deretter av dem, sier Cilliers.

Møtte norske selskaper

Under et besøk han hadde i Norge nylig møtte UNDP-representanten en rekke norske aktører innenfor energisektoren som viste interesse for samarbeid.

– Vi hadde møter med mer enn 20 selskaper som jobbet spesifikt innen energisektoren, alt fra batterilagring til fornybar energi, til å jobbe med retningslinjer og regulatoriske rammeverk, men også med diverse forsyninger. Noen av dem har allerede vært i Ukraina i flere år, til og med før fullskalainvasjonen, sier Cilliers.

Han forklarer at en viktig side ved gjenoppbyggingsarbeidet vil være å legge opp til et energisystem for Ukraina som er mer miljøvennlig og mindre sårbart enn det gamle systemet, som var en arv fra Sovjet-tida. Desentraliserte løsninger og mer satsing på fornybar energi vil stå sentralt.

UNDPs største giver

Norge var i 2024 UNDPs største giver på energifeltet til Ukraina, og har så langt bidratt med 1,1 milliarder kroner gjennom UNDPs Green Energy Recovery Programme. Målet med programmet er å hjelpe Ukraina med å gjenoppbygge og styrke energisektoren. 

Blant tiltakene er:

• Installasjon av solcellepaneler på skoler og sykehus for å sikre strøm under strømbrudd.
• Økning av nasjonal strømkapasitet med 80 MW gjennom investeringer i fornybare energikilder.
• Utvikling av vindkraftprosjekter i områder med gode vindforhold.
• Etablering av biomasseanlegg som utnytter landbruksavfall til energiproduksjon.