Enighet om 2025-bistanden: – SV har nedprioritert verdens fattige

SV og regjeringen ble enige om statsbudsjettet for 2025 søndag kveld. I forliket har SV fått flere gjennomslag, men bistandsnivået er nesten det samme. 

Mens regjeringen foreslo å gi 52,9 milliarder kroner i bistand i oktober, opplyser SV nå at neste års bistandsbudsjett blir på 53 milliarder kroner før økt Ukraina-støtte regnes med.

– Det er bekymringsfullt lite. Har SV helt skiftet linje i internasjonal solidaritet? spør KrF-leder Dag-Inge Ulstein.

Han mener at SV har «prioritert ned verdens fattige» og viser til at målet om å gi én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til bistand ikke nås i forliket.

– Dette kunne de klart om de prioriterte det, sier Ulstein.

Regner man med økt Ukraina-støtte som stortingspartiene ble enige om torsdag forrige uke, som kommer på toppen, vil derimot målet om å gi én prosent av BNI nås. 

Med Ukraina-enigheten ser neste års bistandsbudsjett ut til å ende på rett over 58 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1,01 prosent av anslaget for BNI for 2025, opplyser Utenriksdepartementet.

Støtte til Ukraina på bekostning av verdens fattige? 

I enigheten mellom stortingspartiene om økt Ukraina-støtte forrige uke, heter det at økningen i sivil støtte til Ukraina ikke skal gå på bekostning av norsk innsats i andre kriser.

– Om SV begrunner at de droppet bistandsbudsjettet som følge av Ukraina-støtten har de jo brutt premisset i denne avtalen under én uke etter at den kom i stand, sier Ulstein.

Ingrid Fiskaa, som er utenrikspolitisk talsperson i SV, er uenig i påstanden. 

– Den setningen som Ulstein viser til, var det jo SV som kjempet gjennom, sier Fiskaa om at økningen i Ukraina-støtten ikke skal gå på bekostning av andre kriser. 

Hun mener heller ikke at SV er riktig mottaker av kritikken. 

– Jeg synes Ulstein gjør seg selv liten ved å hakke på SV, framfor å rette kritikken mot de partiene som faktisk er rette adressater her. Jeg skulle veldig gjerne sett at Kristelig Folkeparti bidro til å sikre økt støtte til det globale sør, når vi hadde forhandlinger i Stortinget om Nansen-programmet. Men det gjorde de ikke. De overlot den jobben helt til SV.

Hun mener at det å kritisere SV, ser ut til å ha blitt «Ulsteins favorittsport». 

– SV skal fortsette å kjempe for økt støtte til både Ukraina og det globale sør, og at vi ikke skal lage en motsetning av det. For å lykkes med det forutsetter det at det er flere partier enn SV, som kjemper for det globale sør i alle sammenhenger.

Ulstein mener at det er for tynt å si at SV er de eneste som kjemper for det globale sør i forhandlingene om Nansen-programmet. 

– KrF har bestilt en egen utredning til den saken, i flere omganger koordinert møter, skrevet leserinnlegg, sendt brev til statsministeren om det nå i november og tatt det opp i Nansen-møtene. Det blir for enkelt at SV kun peker på seg selv, og dropper å nevne at også MDG og Rødt var med på dette sammen med KrF, sier han.

Gjennomslag 

SV har også fått flere gjennomslag. Først og fremst for miljøet og rettferdig fordeling, men også for internasjonal solidaritet og fred, ifølge Fiskaa.

Hun viser blant annet til at planene om gruvedrift på havbunnen nå er stoppet, at CO2-avgiften på sokkelen økes og at de har fått gjennom et offentlig utvalg om grønn omstilling i budsjettforliket. I tillegg økes støtten til fredsorganisasjonene i Norge og de har fått på plass et nytt humanitært initiativ mot atomvåpen. 

– Vi har prioritert internasjonal solidaritet, men vi har også prioritert andre ting.

– Men i deres egen nettsak om gjennomslagene står det ikke noe særlig om internasjonal solidaritet. Det står hovedsakelig om gjennomslag som økt barnetrygd og stopp i planene om gruvedrift på havbunnen. Taler det for at dere har brukt forhandlingskraften på andre satsinger enn bistand?

– Vi har prioritert i forhandlingene. Det har vi vært åpne om hele veien. Vi har prioritert miljø og rettferdig fordeling, og et mer solidarisk budsjett.

Flere kvoteflyktninger

SV fikk delvis gjennomslag for å øke antallet kvoteflyktninger som Norge tar imot. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett, lagt fram 7. oktober, kuttet nemlig regjeringen antallet kvoteflyktninger fra 1000 til 200 – til sterke reaksjoner. I enigheten om budsjettet mellom regjeringen og SV blir tallet 500.

– Vi skulle jo sett at det tallet var en god del høyere. Vi har jo selv foreslått 5000 i vårt alternative statsbudsjett. Dette var så langt vi kom. Vi må fortsette å kjempe for at Norge skal stille opp for de aller mest sårbare flyktningene, sier Fiskaa. 

Kvoteflyktninger (nå formelt kalt overføringsflyktninger) er personer som FN har registrert som flyktninger, men som det ikke finnes en varig løsning for i landet de befinner seg i. Derfor får de mulighet til å overføres til et tredje land, som Norge.

Uenige om prioriteringer   

I KrFs alternative statsbudsjett bruker de mindre oljepenger enn andre partier, og øker samtidig bistandsbudsjettet med 4,7 milliarder. Ulstein mener derfor at det hadde vært mulig å sikre mer bistand, men at SV ikke prioriterte det. 

– SV hadde her muligheten til å reversere de enorme kuttene på blant annet utdanningsbistand og global helse. Det er rett og slett fortvilende at de ikke brukte denne muligheten, sier Ulstein, som hadde utdanning som en av sine hjertesaker da han selv var utviklingsminister.

– Hvis jeg var KrF, ville jeg ha brydd meg mer om de store pengestrømmene i verden. Land i det globale sør kutter i egne budsjetter til utdanning og helse på grunn av store gjeldskriser og kapitalflukt, svarer Fiskaa i SV.

Hun mener SV er en pådriver for å stoppe kapitalflukt, begrense bruken av skatteparadiser og å løse gjeldskrisene som utviklingsland og mellominntektsland står i. 

– Der er det store summer å hente for å nettopp finansiere helse og utdanning. Vi inviterer mer enn gjerne KrF med i den kampen. 

Les også: Historisk vedtak om skattekonvensjon, men Norge stemte ikke for

Intern splittelse i SV

Aftenposten har den siste tiden omtalt intern uenighet og konflikt i SV. 

– Jeg kan ikke kommentere anonyme påstander i media. Jeg kan jo ikke kommentere noe som i utgangspunktet kanskje ikke er riktig, sier Fiskaa.

– Du har tidligere tatt til orde for å mobilisere mer til bistand. Er du fornøyd med eget parti i forhandlingene?

– SV står veldig støtt i kampen for internasjonal solidaritet og fred, og jeg vil fortsette å kjempe for at vi skal gjøre det i framtida.

Et budsjettforlik er heller ikke et uttrykk for SVs politikk alene, påpeker hun.

– Vi viser jo hva vi vil med vårt alternative statsbudsjett, og jeg mener at det taler for seg selv, svarer Fiskaa.