FNs klimatoppmøte, COP28, avsluttet med et vedtak om en overgang bort fra fossile energikilder. Bildet viser aktivister fra Greenpeace som feiret etter vedtaket.

Foto: Rafiq Maqbool / AP / NTB

Meninger:

Et lite fremskritt i klimakampen, men ikke et gjennomslag

COP28 er offisielt over. Det er historisk med en beslutning om at verden må bevege seg bort fra fossil energi. Samtidig er det en beslutning som reproduserer og forsterker den skjeve maktbalansen i verden. De minst ansvarlige og mest berørte blir igjen etterlatt med konsekvensene for en krise de ikke selv har skapt.

Publisert 13.12.2023 - 20:31

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Thea Erfjord

Koordinator for klima- og naturutvalget i Spire

Hele legitimiteten til Parisavtalen hviler på den endelige beslutningen på den globale gjennomgangen (GST) fra årets møte i Dubai.

Den er også viktig fordi den legger føringer for de oppdaterte nasjonale bidragene (NDC), som land skal melde inn i 2025.

Spire har vært tilstede under hele klimatoppmøtet og har kjempet for klimarettferdighet og ekte, ambisiøs klimahandling.

Selv om det er bra at man nå snakker om å bevege seg bort fra fossil energi, hjelper det ikke hvis ingen vil starte nedfasinga.

«Dette endrer ikke på oljepolitikken hjemme».

En avtale med mange mangler

Etter enda et rekordår og flere titalls rapporter som konstaterer hvor dårlig vi ligger an til å nå målene i Parisavtalen, er det skuffende at beslutningen ikke reflekterer behovet for en umiddelbar, omfattende og finansiert utfasing av fossilt.

Beslutningen vi ser i dag er et steg i riktig retning, men åpner for mange hull og farlige distraksjoner.

Det legges opp til bruk av karbonfangst og -lagring (CCS), atomkraft og andre renseteknologier. Det er språk om nedfasing av kull uten renseteknologi, og utfasing av «ineffektive» fossile-subsidier. På denne måten legger man opp til at store selskaper og rike land kan fortsette på samme måte som tidligere.

Som Terje Aasland selv sa: «Dette endrer ikke på oljepolitikken hjemme».

En urettferdig avtale for verdens fattigste

Det er fundamentalt urettferdig at de som har bidratt med minst CO2-utslipp, er de som rammes hardest av konsekvensene. Den elefanten i rommet ble ikke adressert i sluttdokumentet.

Vi kan ikke løse klimakrisen uten å ta tak i rotårsakene til krisa. De som opplever de verste konsekvensene av klimaendringene er de av oss som allerede er de mest sårbare. Det globale sør har over en lang periode etterspurt klimafinansiering og støtte til omstilling, tilpasning og håndtering av tap og skade på klimaforhandlingene. Det får de ikke med denne beslutningen.

Colombia er et eksempel på et land som opplever hvordan de globale strukturene ikke er tilrettelagt for dem og hvordan urettferdighetene i klimakrisa rammer. De tilsluttet seg nylig ikke-spredningsavtalen for fossil energi (Fossil fuel non-proliferation treaty).

Da de annonserte at de ikke lenger ville utvinne kull, fikk de negative reaksjoner. Blant annet ble deres «credit rating» nedgradert, som gjør gjelden deres vanskeligere å betjene. Den colombianske miljøminister Susana Muhamad løftet frem denne urettferdigheten på COP28, men ble ikke hørt i sluttdokumentet.

Bolivia nevnte også hvor dobbeltmoralske land, som Norge, Australia, USA og Canada, er. Land som arbeidet for fossil utfasing på COP, men ekspanderer egen fossilproduksjon som aldri før hjemme.

På klimatoppmøtet har det blitt brukt store ord om ambisjoner og felles mål. Så da står vi igjen med spørsmålet:

Hvem er det som faktisk skal fase ut når Norge sier de skal fortsette som før?

Noen små lysglimt

Det er likevel noen lyspunkter som kommer ut fra dette klimatoppmøtet.

Det er første gang vi får utfasing av fossilt med i sluttavtalen, noe som er et historisk vedtak. Nå må vi passe på at vedtaket faktisk blir fulgt opp med reell handling.

Både forskningen, Det globale sør og øystatenes bønn om overlevelse kunne ikke vært tydeligere. Vi skal jobbe beinhard for at Norge må følge opp COP med tiltak på hjemmebane.