Namibia vil bli Afrikas «grønne hub», men satser stort på olje- og gassutvinning

– Namibia er ledende. Vi kan få olje nå, men grønt hydrogen tilhører framtiden og er utslippsreduserende, sa Namibias president Hage Geingob på en pressekonferanse før han reiste til klimatoppmøtet og Dubai med en stor delegasjon. 

 – Vi bør være stolte av at folk kommer til oss for å snakke om grønt hydrogen og olje – det er ingen motsetning.

Han sier landet allerede er sterkt preget av klimaendringer, med stadig mer alvorlige tørkeperioder. Og allerede under World Economic Forum-møtet i Davos i fjor lanserte Geingob ideen om at Namibia kan være Afrikas "grønne hub". 

Men i det klimatoppmøtet COP28 åpner i Emiratene sier Namibia «ja takk, begge deler» til olje, gass og ren energi.

Namibia får i dag det meste av egenprodusert strøm fra vannkraft, men er også avhengig av å importere strøm fra Sør-Afrika, og av å produsere kraft med importert kull eller tungolje. 

Namibia har, har i likhet med de fleste afrikanske land, lave CO₂ utslipp med rundt 3,5 tonn per år (i 2022 var det 1,5 tonn per person) . Norge har til sammenligning mer enn ti ganger dette. 

Mange store løfter

Det er få land i verden som egner seg bedre for vind- og solkraft enn Namibia, ifølge USAIDs bistandsprogram Power Africa. Men landet er typisk for mange land i regionen. De har en plan for økt bruk av grønn energi, men håper samtidig på store inntekter fra olje- og gass. De er villig til å prøve det meste – gass, atomkraft, vind, sol og ikke minst grønn hydrogen.

Professor Henning Melber, tysk-namibisk forsker tilknyttet Nordiska afrikainstitutet i Uppsala og University of Pretoria i Sør-Afrika, mener det er lite realisme i planene.

– Problemet med Namibias regjering er at de selger skinnet før bjørnen er skutt. De lovpriser seg selv for en strategi som er uten særlig innhold. I likhet med resten av verden, inkludert Norge, er energipolitikk preget av dobbeltmoral og hykleri, sier han.

– Regjeringspartiet SWAPO og landets elite kommer med store løfter og forespeiler hundretusener av jobber – noe som er totalt urealistisk, mener Melber.

Investeringer i fossilt

Under COP28 duskuteres og så framtiden til fossil energi. Alle vil snakke om reduksjon av klimautslipp og behovet for klimatilpasning. Likevel er det småpenger i forhold til de store energiinvesteringene som gjøres innen fossilt brensel. 

Ren energi-investeringer i Afrika var i 2021 på det laveste nivået siden 2011, ifølge Bloomberg Philanthropies. Kenya, Egypt, Sør-Afrika og Marokko tiltrekker seg det meste av slike investeringer.

Fossilt brensel – gass, kull eller olje – stod for 75 prosent av strømmen produsert i Afrika i 2021. Vannkraft dekket 18 prosent, mens vind- og solenergi utgjør til sammen fem prosent av strømproduksjonen.

Det internasjonale energibyrået mener at 60 prosent av energiinvesteringer i Afrika gikk til fossilt brensel i 2021. Investeringene i forurensende energi er dermed seks til syv ganger større enn investeringene i fornybar energi.

– Fornybar energi er allerede billigere enn kull- og gassanlegg i de fleste afrikanske land, men de mottar ikke klimafinansieringen som er blitt lovet for å kunne foreta det grønne skiftet. Internasjonal støtte til fossilt brensel fortsetter. Dersom utviklede land mener alvor om å støtte bærekraftig utvikling i Afrika må de prioritere støtte til klima-vennlig infrastruktur og generering, skriver Deborah Ramalope lederen for Climate Policy team i Climate Analytics.

Krever store investeringer

Storselskapene TotalEnergies, Shell og ENI borer letebrønner på sokkelen utenfor Namibia-kysten. Den norske boreriggen Deepsea Mira som drives av Odfjell har fått forlenget kontrakt med oljeselskapene til ut i neste år for å bistå i dette arbeidet. 

Hittil er fire lovende funn gjort i Orange-bassenget helt sør i havet utenfor Namibia. Ifølge Africa Confidential kan det være snakk så mye som 11 milliarder fat. Det kan bety rundt 3,5 milliarder dollar i skatter og avgifter i året for den namibiske staten i fremtiden, ifølge bladet Africa Confidential.

I forventning om nye inntekter fra både olje- og gass og fra grønt hydrogen har Namibias president Hage Geingob allerede lansert et statlig investerings- og petroleumsfond, Welwitschia Fund.

Men for å få til en drivkraftig olje- og gassindustri kreves investeringer på 4 milliarder dollar i året de neste fem til ti årene. 

Shell har allerede sagt at de vil bruke en firedel av sitt letebudsjett på namibisk sokkel de to nærmeste årene. Det er vanskelig farvann å jobbe i, med 2 000 meter fra havoverflaten til havbunnen og ytterligere 6 000 meter ned til gass- eller oljeforekomstene.

Grønt energiprogram

Namibia har samtidig et grønt energiprogram. De neste fem årene sier myndighetene at de skal investere 340 millioner dollar gjennom Namibia Power Corp (Nampower) for å føye 220 MW med vind- og solenergi til nasjonalnettet, som i dag har en kapasitet på 557 MW. Men mest snakk er det om grønt hydrogen.

Grønt hydrogen produseres med fornybar kraft i elektrolyseprosessen der vann omdannes til hydrogen eller ammoniakk. Hydrogen kan brukes som drivstoff for å generere strøm og varme, og som råstoff i industrielle prosesser og produktfremstilling. I Namibias tilfelle er det snakk om å produsere for eksport.

I forbindelse med COP28-møtet sier presidentkontoret i Windhoek at Namibia har kommet langt i arbeidet med å produsere ren energi gjennom grønt hydrogen.

– Toppmøtet vil gi Namibia muligheten til å vise fram vår ambisjon om å bli en "grønt hydrogen-supermakt" i det kommende tiåret ved å posisjonere oss som en internasjonal eksportør av grønt hydrogen, sier presidenten.

Namibia har konkrete planer om et pilotanlegg for grønt hydrogen sør i landet, med tyske og sørafrikanske investorer, og EU som avtalepartner.

– Grønt hydrogen er ikke bærekraftig. Det krever store mengder vann. Anlegget etableres i et område med mindre enn 300 mm regn i året. Frykten er at lokalbefolkningen kommer til å lide av vannmangel. Når du tar med de store problemene med vann- og infrastrukturinvesteringene som også må til, kan man lure på om flere ikke har gjort hjemmeleksen, sier Melber fra Nordiska afrikainstitutet i Uppsala og University of Pretoria i Sør-Afrika.

Avtalene mellom regjeringen og det tyske grønt hydrogen-selskapet Hyphen har blitt møtt med kritikk for mangel på åpenhet. En talsmann for Hyphen har overfor Reuters avvist anklagene.

Kritisk sivilsamfunn

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner er kritiske til regjeringens energisatsing. Frederico Links ved Institute for Public Policy Research mener tiltak må settes i verk for å fremme åpenhet og unngå korrupsjon. Landet mangler klare retningslinjer for miljøbevaring, investeringslover og skattesystemer for å hanskes med de nye investeringene som landet er ute etter.

– De er på vei mot en katastrofe. Allerede nå har deler av eliten tjent godt på kappløpet om fossil energi gjennom korrupsjon og bestikkelser, mener Melber, som tidligere var SWAPO-medlem. 

Han tror ikke på noen reell overgang til grønn energi dersom oljefunnene viser seg å være drivverdige.

Den internasjonale konsulentgruppen Control Risks mener at Namibia står overfor en stor antikorrupsjons-utfordring ettersom flere sentrale medlemmer av regjeringspartiet SWAPO har eierinteresser i ulike energi- eller gruvetilknyttede selskap.

Namibia scorer 49 av 90 mulige poeng på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Det  gjør at landet ligger på 59. plass i oversikten over 180 land. 

For å vise vilje til mer åpenhet kommer Namibia til å søke om medlemskap i den internasjonale organisasjonen EITI, som fremmer åpenhet innen utvinningsindustrien.

Mosambik med ny energiplan

Flere afrikanske land er interessert i å bruke COP28 til å snakke med mulige investorer, både innen ren energi og olje og gass. Ifølge Al Jazeera skal også Mosambik, på den andre siden av kontinentet, legge fram ambisiøse energiplaner verdt 80 milliarder dollar. 

Igjen blir det en blanding av fossil og ren energi. Landet er allerede i gang med å produsere gass for eksport fra store felt utenfor nordkysten. Når prosjektet kommer i gang for fullt blir den trolig den største energiinvesteringene i Afrika. Tanzania har lignende planer.

Samtidig ønsker Mosambik å øke vannkraftkapasiteten med 2 000 MW innen 2030, og bygge ut kraftnettet. Flere sol- og vindenergiprosjekter er på gang. De ønsker også å satse på økt bruk av elbiler.