– Vi er ikke i nærheten av å nå klimamålene

Halvannet døgn på overtid ble det natt til søndag enighet om en slutterklæring på årets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Det er blant annet spørsmålet om «tap og skade», utslippskutt og utfasing av fossil energi som har vært stridstemaene. Men natt til søndag ble altså de nærmere 200 landene som har deltatt i de to uker lange klimasamtalene, enige om å opprette et fond for tap og skade.

Fondet skal hjelpe fattige, sårbare land å takle kostnadene for ødeleggelser som skjer som følge av klimaendringer. Detaljene er ennå ikke på plass, men en komité bestående av representanter fra 24 land skal jobbe med utbedringen frem mot neste års toppmøte i Dubai.

– Det er en veldig positiv ting som kom ut av denne COP-en og er på mange måter et gjennombrudd. Det blir spennende å følge med på hvordan det utvikler seg, sier Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, til Bistandsaktuelt.

Men gleden stopper der. For når det gjelder utslippskutt, har man ikke fått til noe særlig mer enn man fikk til i Glasgow i fjor, mener Grindheim.

– Det er fryktelig skuffende at man ikke har fått til en slutterklæring som sier at man skal fase ut all fossil energi. Hadde man fått til det, hadde det sendt et helt annet signal til verden.

Les også: Enighet om hjelp til fattige land som rammes av klimaendringene: – En milepæl

– Ikke i nærheten

Kort tid før årets klimatoppmøtet gikk av stabelen, kom FNs klimakonvensjon (UNFCCC) med en knusende rapport: Verden er på vei mot 2,5 graders oppvarming. Med dagens forpliktelser er vi altså ikke i nærheten av å nå 1,5-gradersmålet.

Da slutterklæringen ble signert søndag, var man heller ikke kommet noe nærmere.

– Det ligger vi ikke an til å nå i det hele tatt. Hvis man ikke klarer å bli enige om en erklæring der det står at man skal fase ut fossil energi – som alle vet er det eneste som skal til for at vi skal nå klimamålene – så er vi ikke i nærheten, sier Grindheim.

Men selv om man ikke lyktes med å bli enige om en formulering om utfasing av all fossil energi i avtaleteksten, er Grindheim positiv til utviklingen.

– De fleste utviklede land sto på for å få det inn i teksten. At man har denne enigheten blant mange av de rike landene, som i stor grad produserer denne energien, er et politisk signal i seg selv, sier han, og trekker frem klima- og miljøminister Espen Barth Eides innsats under forhandlingene:

– Han jobbet veldig hardt for å få et sterkt språk på utfasing av fossil energi inn i avtalen, og der gjorde Norge en kjempeviktig jobb. Men de lyktes ikke. Men det er klart, vi gjør jo ikke det vi skal gjøre hjemme. Vi har kuttet 4,7 prosent siden 1990 – det er ikke veldig imponerende. Der gjør vi det lett for andre å peke på en dobbeltmoral, sier han.

Da Bistandsaktuelt møtte Grindheim i Sharm el-Sheikh i begynnelsen av klimatoppmøtet, var han enig i FNs generalsekretær António Guterres' uttalelse om at vi er på vei mot et «klimahelvete».

– Er vi fortsatt på ved mot et klimahelvete?

– Det er tatt noen bitte små skritt fremover, men vi er fortsatt på samme veien som vi var på for to uker siden. Vi er ikke i nærheten av å nå noen klimamål, sier han.

Les også: – Dra til Pakistan, så skjønner du hva klimahelvete er

– Kortsiktige interesser

Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for internasjonal klimapolitikk i Verdens naturfond, mener slutterklæringen ikke bidrar til å drive den globale klimadugnaden fremover.

– År etter år er resultatene ikke gode nok, og viser at land er mest opptatt av å ivareta sine egne kortsiktige interesser heller enn å tenke på vår felles framtid, sier Buan, og understreker at det likevel er viktig at man fortsetter å komme sammen for å finne gode og rettferdige løsninger på klimakrisen.

Hun trekker frem tap og skade-fondet som toppmøtets gladnyhet.

– Temaet har vært betent og vanskelig i årevis, og jeg trodde at vi var flere år unna å kunne vedta noe slikt. I Sharm el-Sheikh møtte jeg folk fra de lavtliggende øystatene Tuvalu og Vanuatu. Hjemlandene deres er i ferd med å forsvinne på grunn av klimaendringene vi nå ser. Nå må det ikke gå for lang tid før fondet opprettes og fylles med penger.

Buan mener det er tre måter å håndtere tap og skade på: kutte utslipp, iverksette tilpasning og bidra med finansiell støtte, teknologi og kapasitetsbygging.

– Dessverre ble utslippskutt og tap og skade fremstilt som motsetninger på COP27, men det handler ikke om å velge det ene eller det andre. Det må komme penger på bordet, samtidig som vi kutter utslipp.

På spørsmål om hvordan vi ligger an til å nå 1,5-gradersmålet etter årets COP, svarer Buan:

– 1,5-gradersmålet er på sjukestua, det er det ingen tvil om.

Skuffet, sint og lei

Som Norges ungdomsdelegat til klimaforhandlingene i Egypt for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har Matilde Angeltveit representert en halv million barn og unge på COP27. Hun fikk også holde sluttinnlegget på årets konferanse søndag.

– Jeg sa i sluttinnlegget at jeg er skuffet, lei meg og sint – og det står jeg for. Det man ble enige om i slutterklæringen, holder ikke. Det er bra at man endelig fikk på plass et tap og skade-fond og at man klarte å forhindre at det gikk så mye tilbake som det så ut som på et tidspunkt, men utenom det har det ikke gått så mye fremover, sier hun på telefon fra Egypt.

Hun trekker også frem vestlige lands kamp om å få inn utfasing av kull, olje og gass i slutteksten.

– Det at vestlige land står sammen om det, er veldig sterkt og jeg håper det sender et viktig signal til verden om at vi er på vei ut av fossilalderen.

– Hvordan ligger vi an til å nå 1,5-gradersmålet etter COP?

– Vi ligger ikke så godt an. Det er et ganske betydelig gap mellom det land er blitt enige om og det land har satt seg som ambisjon nasjonalt. Vi er nødt til å stramme inn utslippsmålene og nå de målene vi har satt oss. Norge har ikke akkurat en god track record på det. Vi skal kutte 55 prosent innen 2030, men har bare kuttet 4,7 prosent siden 1990. Der er vi nødt til å levere.

– Noe vi så på årets klimatoppmøte, var en tillitskrise mellom det globale nord og det globale sør, der landene i det globale sør opplever at vi ikke holder det vi lover.

På klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike land å gi 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering til utviklingsland innen 2020. Det har man ennå ikke klart.

– Ofte når vi ikke når et mål, setter vi oss et høyere mål lenger inn i fremtiden. Vi er nødt til å vise at vi mener alvor og levere på det vi har lovet.

Men den viktigste klimakampen er den som skjer resten av året, understreker Angeltveit.

– Nå ha jeg bruk to dager på å deppe litt, være skuffa og sint og få igjen litt energi. Og så må jeg kanalisere sinnet og skuffelsen inn i engasjementet hjemme.

En påminner

Når det gjelder temaet tap og skade, har årets klimatoppmøte gått over alle forventninger, ifølge Naja Amanda Lynge Møretrø, leder i ungdomsorganisasjonen Changemaker.

Hun er en av dem som har fulgt forhandlingene om tap og skade tettest på vegne av norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

– Dette er noe vi sammen med globalt sivilsamfunn og globale sør har jobbet med i mange år. Rike land med historisk ansvar har vært veldig motvillige til å opprette noe nytt. Nå kan tap og skade få den plassen den fortjener, også i forhandlingene fremover, sier Møretrø.

Men hun er ikke utelukkende positiv.

– COP27 har også vært en påminner om hvordan lands egne interesser, politisk maktspill og tillit mellom land har betydning for resultatet. Fossillobbyen har vært til stede med flere hundre deltakere, for eksempel. Man skulle jo tro at det ikke burde være vanskelig å skrive i slutterklæringen at vi må begynne å fase ut fossile brensler. Vitenskapen er jo klokkeklar på at det må skje ganske raskt.

– Skal gjøre mer

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som ledet den norske delegasjonen i innspurten av forhandlingene, mener det er grunn til å både være skuffet og fornøyd etter årets toppmøte.

– COP27 ga økt støtte til land som rammes spesielt hardt av klimaendringer, skriver han i en e-post og viser til opprettelsen av tap og skade-fondet.

– Arkitekturen som ble opprettet i Sharm el-Sheikh, kan gi en bred donorbase, som var viktig for oss. Vi ønsker ikke å bli stående fast i den sterkt foreldede listen over hvem som er i-land og hvem som er u-land fra 30 år tilbake, sier Barth Eide.

Men å få på plass sterkere formuleringer rundt utslippsreduksjoner og mål om utfasing av alle fossile energikilder uten karbonfangst og -lagring (CCS) fikk man ikke til.

– Det var særlig G77-landsgruppen (en gruppe bestående av utviklingsland, red.anm.) som stilte seg i veien for tydeligere formuleringer her. Det er litt trist å konstatere at mange av de samme fremvoksende økonomiene som snakker om behovet for kompensasjon for klimaendringer, samtidig er blant de mest tilbakeholdne når det gjelder viljen til å være med å kutte utslippene.

Klima- og miljøministeren tror at mange nok opplever løftet om å fase ut fossil energi som økonomisk truende.

– Fossil energi er fortsatt en betydelig energibærer, og dypt integrert i økonomien i mange land.

– Gjør Norge nok for å gå foran som et godt forbilde når det gjelder utslippskutt og utfasing av fossil energi?

– Norge gjør allerede mye på svært mange områder, men vi kan og skal gjøre mer. Vi skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, i hele økonomien. Vi har fått på plass et helt nytt klimastyringssystem som innebærer at vi kommer til å skru til klimapolitikken på en systematisk måte, sier han.

Barth Eide er ikke enig i kritikken om at Norge ikke gjør nok på hjemmebane hva gjelder egen oljepolitikk.

– Norge jobber intenst både ute og hjemme for å få ned utslippene, i alle sektorer. Vi har vært pådriver på COP27 for å få med alle land på å fase ut olje og gass som ikke har CCS.

I en tidligere versjon av denne saken het det at Matilde Angeltveit er leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Det er feil; Angeltveit er ungdomsdelegat for LNU. Feilen er nå rettet.