Mens Putin knuser kraftstasjoner, deler Caritas ut ved til de eldre

Volodymyr (62) og Orysia (59) Timosjenko er blant de utvalgte som har fått et lass ved levert på gårdsplassen. Bak initiativet står den norskstøttede hjelpeorganisasjonen Caritas.

De siste ukene har vinterkulda meldt sin ankomst på den ukrainske landsbygda. Når dette skrives ligger temperaturen i Tsjernihiv, nord i Ukraina, rundt null grader, mens værmeldingene for julen tyder på enda kaldere vær. I desember og januar pleier snøen å legge seg i denne regionen.

Russlands mange målrettede angrep mot ukrainske energiverk og distribusjonsnett de siste ukene, har gjort landets befolkning enda mer sårbar for kulda. 

Angrepene har egentlig pågått helt siden i vår, og situasjonen er kritisk. Per i dag anslår Ukrainas myndigheter at over 60 prosent av landets ordinære energiforsyning er ødelagt.

Slo alarm – fra FNs talerstol

På FNs talerstol 25. september i år varslet Ukrainas president verden om hva som var på gang.

– Slik det er i dag har Russland ødelagt alle våre varmekraftverk og en stor del av vår vannkraftforsyning. Dette er måten Putin forbereder seg til vinteren – med et håp om at millioner av ukrainere skal plages. Vanlige familier; …. kvinner, barn. Vanlige småbyer, vanlige landsbyer. Putin vil at de skal bli forlatt i mørke og kulde denne vinteren, med et mål om å tvinge Ukraina til å lide og overgi seg, sa Zelenskyj.

Siden den gang har Russland gjennomført en rekke massive angrep. 

Som en konsekvens av ødeleggelsene har energiverk over hele landet måttet innføre sparetiltak. En annen konsekvens er at det lokale næringslivet og offentlige institusjoner får problemer med å yte sine tjenester og at noen mennesker mister jobbene sine. 

En ytterligere effekt er migrasjon: at mennesker flykter til utlandet eller reiser til steder i landet der det fortsatt er lys i taklampa og varme i panelovnen. Flyttemønsteret går i hovedsak fra de frontnære østlige fylkene og vestover. 

Internt fordrevne

– Mengden av internt fordrevne legger stort press på det offentlige i noen kommuner og deres evne til å yte tjenester. Her prøver vi å bistå så godt vi kan med vår kompetanse og støtte, sier Alexander Røskestad som er Caritas Norge sin representant i Ukraina.

Som et ledd i flyttestrømmen vestover tynnes landsbygda for ressurssterke unge voksne. De som blir igjen i landsbyene er ofte eldre og funksjonshemmede som mangler penger, familie og nettverk i byene. 

– Blant disse er det store behov, som vi prøver å lindre på best mulig måte, sier  Røskestad.

Den katolske hjelpeorganisasjonen driver humanitært arbeid over hele landet, men særlig blant sårbare grupper på landsbygda. Internt fordrevne er også en viktig målgruppe.

Mat, vann og varme er tre hovedkomponenter i nødhjelpen nå i vinterkulda. Fra før har organisasjonen, som ledd i vinterforberedende tiltak, bidratt med støtte til reparasjoner, isolasjon av hus og innkjøp av ovner.  

Forrige vinter nådde lokale Caritas-organisasjoner ut til rundt 200.000 mennesker med «vinter-humanitær» støtte, ifølge Røskestad. Flere norske organisasjoner er aktive i landet, og bidrar med lignende vinterbistand.

Massivt angrep

Den dagen vi besøker ekteparet Volodymyr og Orysia i en landsby i Tsjernihiv-regionenen er det mørkt i hovedhuset på gården. Årsaken er at det lokale energiverket har slått av strømmen – som et ledd i lokal strømrasjonering.

– Vi hadde bare strøm mellom klokka 9 og 12, så ble den borte, forteller Volodymyr.

Dagen før gjennomførte Russland et massivt angrep mot energiforsyningen over hele landet. Også kraftforsyningen i Tsjernihiv-området ble angrepet.

Heldigvis for pensjonist-ekteparet har de alternativer når huset skal varmes opp i vinterkulda. Da er det brensel i form av ved som gjelder. Og for å få varme på komfyren tyr de til en gassbeholder. Strømmen de får fra energiverket bruker de kun til lys og lading av mobiltelefoner.

Volodymyr forteller at han har hjerteproblemer og er delvis ufør. Kona Orysia har også sine helseproblemer, men arbeider deltid som rengjører på den lokale helsestasjonen.

– Pensjonen min er på 3300 hryvnjas (om lag 880 kroner) i måneden. Halvparten av det går med til hjertemedisinene jeg trenger, sier Volodymyr.

Månedslønnen kona mottar for deltidsjobben er på om lag samme nivå. Det betyr at ekteparet har svært lite å gå på når ekstra utgifter plutselig dukker opp. 

Vinterved er kostbart

Et lastebillass med ved, som det de akkurat har fått levert fra Caritas, koster rundt 12.000 hryvnjas (rundt 3200 kr). For å ha nok til hele vinteren ville de ha trengt tre slike lass, forklarer de. 

Den høye prisstigningen, som har kommet i kjølvannet av krigen, er en hovedbekymring for familiene Caritas støtter i Tsjernihiv, i tillegg til krigen og vinterkulda.

– Alt har blitt dyrere, fastslår Nina Velem (37) som er butikkmedarbeider og mor til fire. 

Selv om både hun og mannen, traktorfører Sergej (40), jobber, sliter de med å få endene til å møtes. 

– Før kostet ti egg 15 hryvnjas (omlag fire kroner), nå må folk ut med 100, sier Nina, som selv har sikret seg med daglige forsyninger av egg fra hønsehuset.

Også prisen på mange tjenester, blant annet elektrisitet har økt mye.

Selv om Caritas-støtten er begrenset til ett lass ved på åtte kubikkmeter per husholdning, er familiene vi møter likevel svært takknemlige for bidraget de får. Og for kommunen og lokalsamfunnet er omfanget av støtten av betydning.

– Vi har planer om å gi ved til 533 husholdninger i dette området, forteller Pater Roman, den lokale lederen av Caritas Tsjernihiv.

– Når det er 15 minus ute, kan et slikt lass ved være forskjellen på god helse og sykdom, sier en av hans kollegaer. 

Caritas Tsjernihiv samarbeider med sosialadministrasjonen i kommunen. Når ekteparet Volodymyr og Orysia er plukket ut til å motta ved, er det fordi kommunen har registrert dem som en sårbar husholdning.

– Ved er bra, fred er enda bedre

Ekteparet er en av mange sårbare husholdninger i denne kommunen, kun 60 kilometer fra grensen mot Russland. 

Nærheten til fienden bidrar til innbyggernes utrygghet, og en del yngre har reist sin vei. De husker alle sammen godt at russiske styrker okkuperte området i de første ukene etter bakkeinvasjonen i februar 2022. Og de vet at ukrainske styrker har store problemer langs deler av fronten i øst.

Drone- og missilangrep skjer hver uke, også mot Tsjernihiv. Samme dag som Panorama besøker området er 11 mennesker, blant dem to barn, døde i et missilangrep mot naboregionen Sumy.

Strømutkoblinger, dyrtid og høye matpriser er de mest merkbare konsekvensene av krigen for ekteparet Volodymyr og Orynia. Bomber og granater hører de ikke så mye til her ute på landsbygda, selv om det hender at flyalarmen går i hele regionen. Da holder de seg kanskje innendørs.

Som så mange andre ukrainere er de trette av krig – etter snart tre år. 

– Det er bra med hjelp, men det som virkelig ville ha gjort en forskjell er om krigen tok slutt, sier Volodymyr før han går til vedhaugen.