Lula gjenåpnet Amazonasfondet, norske milliarder tas ut av fryseren
I en av sine første vedtak fattet som Brasils nye president, besluttet Lula da Silva å gjenåpne Amazonasfondet, finansiert av Norge og Tyskland. Midlene i fondet har vært frosne siden 2019, og blir nå frigjort.
Til sammen tilsvarer midlene i fondet over fem milliarder kroner, mesteparten penger som er gitt av Norge via bistandsbudsjettet. Pengene skal brukes til å bekjempe avskogingen i Amazonas, som nådde sitt høyeste nivå under Brasils forrige president Jair Bolsonaro.
Lula ble søndag tatt i ed som Brasils president, og gikk raskt i gang med å oppheve flere politiske vedtak gjort under Bolsonaro.
Etter at Bolsonaro kom til makten i 2019, økte avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas kraftig. Bolsonaro kuttet i miljøtiltak og ønsket mer landbruk og annen næringsvirksomhet i områder der det i dag er regnskog.
Bolsonaros prioriteringer førte til at både Norge og Tyskland kuttet støtte til regnskogbevaring i Brasil sommeren 2019.
Den norske støtten er basert på et prinsipp om at land får utbetalt støtte når de kan bevise at avskogingen reduseres.
Tredje periode
Lula var også president i landet mellom 2003 og 2010. Han skal nå ta fatt på sin tredje fireårsperiode. 77-åringen har kommet med store løfter, blant annet at Brasil skal ta tilbake sin plass i kampen mot klimakrisen, spesielt når det gjelder Amazonas-regnskogen.
I valgkampen var ikke regnskogvern en veldig viktig sak for Lula. For mange brasilianere i storbyene har økonomien, pandemi, korrupsjon og kriminalitet trolig framstått som mer akutte problemer enn den gradvis krympende regnskogen nord i landet.
Nå lover imidlertid Lula å gjenoppta overvåkingen av Amazonas og stanse «alle typer ulovlig aktivitet». I stedet vil han satse på bærekraftig utvikling i Amazonas.
Fram til 2019 utbetalte Norge over åtte milliarder kroner til Amazonasfondet som støtte til Brasils skogbevaring. Effekten har det vært vanskelig å måle, men tanken er at pengene skal motivere landet til å verne naturen i Amazonas.
Karbonlager
Regnskogen i Amazonas er den største i verden. Den regnes som en viktig ressurs for å dempe den globale oppvarmingen. Store mengder karbon er lagret i skogen, og dette blir til CO2 hvis trærne brennes.
Vann som fordamper fra regnskogen i Amazonas, flytter seg med luftstrømmene og bidrar til nedbør langt unna. I tillegg er skogen leveområde for et enormt antall dyre- og plantearter.
Avskogingen i den brasilianske delen av Amazonas har nådd høye nivåer under Bolsonaro. I den brasilianske delen av Amazonas forsvant i gjennomsnitt 111 hektar hver eneste time i fjor. Tempoet i avskogingen tilsvarte hogging av 18 trær per sekund.
Les også:
-
Laveste avskogingen i Amazonas på nesten et tiår
-
Oljefondet kan bidra til å løse klima- og naturkrisen
-
Styrker støtten til urfolk i Brasil
-
Det som må til for å bevare regnskogen
-
– Vi ønsker større innflytelse i beslutninger som angår oss
-
Ni jenter fortsetter kampen mot gassfakling i Ecuador: – De dreper oss dag for dag