Utviklingsland må få en rimelig andel av «Ukraina-pakken»

Av stortingspartiene går Miljøpartiet De Grønne lengst ved å mene at Norge skal gi bort hele «krigsprofitten» fra Norges ekstraordinære gassinntekter – en sum som etter to år kan beløpe seg til rundt 2000 milliarder kroner.

Det var under forhandlingene om bistandsbudsjettet sist høst at SV fikk gjennomslag for et større og flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina – som regjeringen skal fremme forslag om i løpet av første halvår av 2023. Parallelt med dette skal det fremmes forslag om økt bistand og humanitær hjelp til områder som rammes av konsekvensene av krigen – særlig innen mat- og energiområdet.

Den sistnevnte formuleringen betyr i praksis utviklingsland som er hardt rammet av inflasjon.

Starter sonderinger på Stortinget

Statsminister Jonas Gahr Støre torsdag skal torsdag holde en redegjørelse om «krigen i Ukraina og dens følger» i Stortinget. Regjeringen vil starte sine sonderinger om innholdet i Ukraina-pakken etter at denne redegjørelsen er avgitt, opplyser statssekretær Bjørg Sandkjær i Utenriksdepartementet til Bistandsaktuelt.

Avisen Vårt Land skriver at regjeringens forslag vil foreligge i form av en proposisjon til Stortinget innen årsdagen for Russlands invasjon 24. februar.

Og det er mye penger det skal forhandles om. I budsjettforliket med SV sist høst het det at Ukraina-pakken «vil over tid utgjøre et vesentlig bidrag til å oppfylle ett-prosentmålet for bistand». Dersom hele etterslepet for å oppnå målet om at 1-prosentmålet skal tas i vår kan det være snakk om minst 14 milliarder kroner eller mer, i tillegg til det som allerede er bevilget.

Fordelingen av andeler mellom Ukraina (og nabolandene) på den ene side og inflasjonsrammede utviklingsland på den andre blir en av de viktige spørsmålene når Stortinget skal vurdere pakken, og kan legge føringer for innretningen av norsk bistand i mange år framover. Dette ble også understreket av de fem store bistandsorganisasjonene og hjelpeorganisasjonen Caritas i et felles notat omtalt i Bistandsaktuelt sist uke.

Les mer: – Utviklingsland må få støtte for å takle matprissjokk

Hvor mye til kriserammede utviklingsland?

Så hvor skal balansepunktet ligge? Hvor mye av pakken skal gå til utviklingslandene?

Bistandsaktuelt har innhentet synspunkter fra samtlige partigrupper på Stortinget. Her er svarene:

Arbeiderpartiet: – Hvor mye penger det er snakk om, vil vi komme tilbake til

«Gjenoppbyggingen av Ukraina vil bli den største oppgaven for Europa siden andre verdenskrig. De menneskelige lidelsene er enorme, og det store materielle skader. Derfor arbeider regjeringa med et stort flerårig program for Ukraina. For å støtte dem nå, og i årene som kommer. Vi ønsker å arbeidet med alle partiene på Stortinget om dette, både for å vise den store støtten dette har i det norske folk, og for å vise at vi skal være en forutsigbar partner i mange år framover.

Krigen i Ukraina har store globale ringvirkninger, og for mange land kommer dette på toppen av en allerede vanskelig situasjon. Vi ser mer sult, flere mennesker på flukt, mindre tilgang til energi og at mange land kutter i sin bistand til resten av verden. Vi vil derfor også øke støtten til globale sør for å hjelpe til med de store konsekvensene krigen har på resten av verden. Disse midlene vil komme på toppen av et allerede stort bistandsbudsjett for Norge. Også her er det et mål for oss og samle støtte fra flest mulig partier. Hvor mye penger dette er snakk om, vil vi komme tilbake til når programmet for støtte til Ukraina vil kunne presenteres for Stortinget.»

Åsmund Aukrust (Ap), første nestleder i utenrikskomiteen

Senterpartiet: – Betyr ikke at vi glemmer andre konflikter

«Det tjener ingen å sette lidelsene i Ukraina opp mot lidelsene andre steder i verden. Norge bidrar betydelig til humanitært arbeid globalt. Det er krig på vårt kontinent, da stiller vi opp. Dette betyr ikke at vi glemmer konflikter i resten av verden.

Krigen i Ukraina ligger an til å bli langvarig, og Norge skal fortsette å støtte Ukraina. Regjeringen vil i første halvår av 2023 fremme et forslag for et større og flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina. Samtidig skal det fremmes forslag om økt bistand og humanitær hjelp til områder som rammes av konsekvensene av krigen – særlig innen mat- og energiområdet.»

Marit Arnstad (Sp), parlamentarisk leder og medlem av utenrikskomiteen

Høyre: – Ukraina er Europas akutte ansvar

«Vi ser frem til at regjeringen legger frem «Ukraina-pakken». Dette skal være grunnlaget for Norges bidrag til den mangeårige innsatsen for bistand og gjenoppbygging av Ukraina.

Høyre er opptatt av at denne pakken blir forankret i Stortinget, slik at den kan stå seg over tid. Vi mener videre at det i størst mulig grad bør søkes hjelp gjennom multilaterale organer og plattformer, slik som initiativ initiert i EU. Slik får støtten best effekt og blir koordinert med våre partnere.

Ukraina er Europas akutte ansvar. Fred i Europa avhenger av at vi sammen klarer å sikre fred i Ukraina. Jeg ønsker ikke å stille ulike globale behov opp mot hverandre, men det er helt naturlig at Norge vil måtte prioritere bistand til Ukraina fremover – både humanitær, politisk, økonomisk og militært. Utover dette, skal Norge fortsatt være en generøs og stabil utviklingspartner for andre land.»

Ingjerd Schou (H), medlem av utenrikskomiteen

Frp: – Kynisk å trekke inn krigens konsekvenser for utviklingsland

«Det foregår i dag en krig på vårt kontinent. I den krigen har flere hundretusen unge menn blitt drept. Å trekke inn krigens konsekvenser for utviklingsland blir i denne sammenheng i beste fall kynisk. Russlands krig får konsekvenser for alle land, også for utviklingsland. Vi forsøker alle å begrense de globale konsekvensene og for utviklingslandenes er det inngått en kornavtalen mellom Ukraina og Russland som sikrer leveranser til mange av landene i Afrika.

Det er for øvrig oppsiktsvekkende at mange av de afrikanske landene har opprettholdt kontakten med Russland og i FN avsto de ifra å fordømme Russlands angrep på et fredfullt naboland. Dette til tross fortsetter Norge å pøse inn milliarder i bistand til de samme landene.

At generalsekretæren i Redd Barna mener at mye av midlene som gis til Ukraina heller må tilflyte utviklingsland, er en provokasjon og navlebeskuende argumentasjon. Jeg foreslår at hun for en stakket stund retter sitt fokus på barna i Ukraina som hver dag skremmes ned i bomberom i frykt for sine liv.»

Christian Tybring-Gjedde (Frp), forsvars- og utenrikspolitisk talsperson

SV: – Kjem ikkje til å akseptera småpengar

Ingrid Fiskaa, SVs utenrikspolitiske talsperson: «SV er svært nøgde med å ha fått gjennomslag for ei stor bistandspakke som skal gå både til Ukraina og land i sør som er ramma av krigens ringverknader. Ramma for bistandspakka skal landast i Stortinget i løpet av våren, men me snakkar om eit stort bidrag. Det er historisk at me no gjer eit større uttak frå Oljefondet for å støtta land i kriser.

For SV er det svært viktig at me ikkje gløymer resten av verda når me no skal auka støtta til Ukraina. Talet menneske som lever i fattigdom har auka betydeleg dei siste åra, og høge matvareprisar, matmangel og generell prisauke som følgje av krigen i Ukraina har skapt djupe kriser mange stader i verda. Dei humanitære behova har auka dramatisk berre på eitt år. SV kjempa derfor inn bistand til resten av verda som del av den ekstraordinære bistandspakka. Situasjonen i Ukraina krev ekstraordinær innsats både i år og dei neste åra. Samtidig må me ha ein rimeleg balanse i bistanden til Ukraina og til utviklingsland. SV kjem ikkje til å akseptera småpengar til det globale sør.»

Ingrid Fiskaa (SV), utviklingspolitisk talsperson

Rødt: – Gir ingen mening å gi en mindre andel enn normalt

«Rødt har gått inn for økt økonomisk støtte til Ukraina, ikke minst i form av gjeldsslette og støtte til Ukrainas naboland som tar imot flesteparten av de som flykter Russlands angrepskrig. Dette er svært viktig, men det kan ikke være et argument for å glemme de som rammes av fattigdom og sult i resten av verden.

Rødt er opptatt av internasjonal solidaritet og kamp mot global urettferdighet. Norge håver inn rekordsummer på skyhøye olje- og gasspriser, og da gir det ingen mening at vi skal gi en mindre andel enn normalt av overskuddet til verdens fattigste land. De høye energiprisene som gir Norge rekordprofitt, forårsaker samtidig fattigdom, hungersnød og konflikt. Rødt krever derfor en bistandspakke, som utover Ukraina-hjelpen, sikrer at minst én prosent av BNI i 2023 gis som bistand til resten av verden.»

Bjørnar Moxnes (R), partileder og medlem av utenrikskomiteen

MDG: – Regjeringen kan ikke være som Onkel Skrue

«For det første er jeg bekymret for at den nye Ukraina-pakken som Støre skal legge fram neste uke, kommer til å være altfor liten. I budsjettavtalen med SV sier de at den kan inngå som en del av bistandsprosenten, uten at de forplikter seg til å møte den. Utfra det, betyr det at regjeringen ser for seg å gi maks 14 milliarder kroner til Ukraina og andre land som rammes av krigen. Det er altfor lite og kun en promille av den enorme krigsprofitten Norge har fått som følge av de høye gassprisene.

MDG mener at krigsprofitten i sin helhet skal gå til å hjelpe Ukraina, bistå Europa og til humanitær hjelp og bistand i andre land som sliter, ikke bare som følge av krigen, men også pandemi, gjeld og mange år med underfinansierte utviklingsprosjekter.

MDG kommer til å kjempe for at pakken fra regjeringen matcher behovene ute i verden, som er enorme. I ni av ti land har mennesker fått det verre de siste årene, og det er de som rammes aller hardest av høye matvare- og energipriser. Sultkatastrofer er allerede realiteten flere steder i verden. Dette er tiden for å legge inn en historisk innsats for bistand og utvikling.

(…) Regjeringen kan ikke være som Onkel Skrue som sitter på pengebingen, når Norge har tjent 2000 milliarder som følge av krigen som rammer andre så utrolig hardt.»

Lan Marie Berg (MDG, medlem av finanskomiteen

Venstre: – Klare forventninger om økt våpenstøtte

«Jeg synes det er veldig bra at regjeringen søker et bredt forlik i Stortinget om støtte til Ukraina og globale behov. Med den superprofitten Norge har fått som følge av høye energipriser, har vi en unik mulighet til å bidra med mer støtte både til Ukraina og til å avhjelpe den globale humanitære krisen som også må ses i sammenheng med krigen. Det haster å få på plass støtten og gleder meg til vil endelig får se forslaget til regjeringen.

Jeg har allerede sagt at vi har klare forventninger om økt våpenstøtte til Ukraina. Men det er også klart at krigen i Ukraina også påvirker og forverrer den humanitære krisen verden står i, med stadig økte priser på mat og energi og utfordringer med å dekke grunnleggende behov i et stort antall land. Jeg mener derfor det er åpenbart at regjeringens forslag til støttepakker må ta inn over seg hvordan verdens fattige og utsatte rammes av krigen i Ukraina og den økte spenningen i verden. Jeg vil imidlertid være forsiktig med å si noe om konkrete tall før vi får se regjeringens forslag fordi vi er opptatt av å vurdere helheten i det de foreslår.»

Guri Melby (V), partileder og medlem av utenrikskomiteen

KrF: – En betydelig del bør gå til sårbare utviklingsland

«De poengene som Redd Barna og andre bistandsorganisasjoner har samlet seg om, der de vektlegger sårbare utviklingslands utfordringer med økende priser, er svært godt begrunnet. Økte energi- og matpriser i kjølvannet av Ukraina-krigen har forsterket den fattigdommen som allerede var der. I tillegg kommer at det er kuttet i bistandsbudsjettene og at de pengene vi allerede har bevilget, er blitt mindre verdt, noe som i neste omgang begrenser allerede livsviktig innsats. Uten at jeg skal komme med noe «prosent-ultimatum», vil jeg si at en betydelig del av pakken må gå til akkurat disse landene.

Vi forventer ellers at budsjettet nå skal tilbake til et nivå som oppfyller 1-prosentregelen, noe som sist høst tilsvarte 14 mrd. kroner. Innenfor en slik sum vil det være handlingsrom både til Ukraina og til andre deler av verden, til satsinger både humanitært og langsiktig.»

Dag-Inge Ulstein (KrF), tidligere utviklingsminister, nå stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen