– Gassinntekter gir oss handlingsrom for økt bistand

– Det mener vi er forsvarlig i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Det er i vår nasjonale interesse at Ukraina ikke taper krigen, og vi er i en situasjon hvor vi har handlingsrom grunnet ekstraordinære inntekter fra petroleumssektoren, sa Støre (Ap) da han redegjorde for Stortinget om situasjonen rundt krigen i Ukraina torsdag.

Det er ikke klart hvor stort bidraget i det såkalte Ukraina-programmet blir. Men støtten blir langvarig og skal finansiere både militær og sivil støtte, sa Støre.

I 2022 ga Norge over 10 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina.

– Nå trapper vi opp denne støtten, sa Støre.

Ett-årig krisehjelp til utviklingsland

Støtte til Ukraina skal ikke føre mer oljepenger inn i norsk økonomi, og skal ikke føre til økt rente eller inflasjon i Norge, understreket han.

– Et slikt bidrag kan derfor forenes med et ellers stramt budsjettopplegg og innrettes på en måte som gir svært liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi. Kort sagt: Dette er penger ut av Norge som vi ikke bør bruke eller ville brukt i Norge nå, sa statsministeren.

Støre bebudet også en egen ekstraordinær ett-årig bevilgning til utviklingsland som opplever kraftige økte priser på mat og energi i kjølvannet av Ukraina-krigen. Ifølge statsministeren vil bli avsatt midler til humanitær bistand og kamp mot sult. Han nevnte Afrika og Midtøsten som innsatsområder.

Regjeringen skal møte de parlamentariske lederne i stortingspartiene mandag for ytterligere sonderinger om Ukraina-pakken.

Høybråten: 1-prosentmålet bør nås i år

– Det er lovende at statsministeren nå varsler at det kommer en ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp i en pressemelding.

Organisasjonen forventer at dette vil sørge for at målsettingen om å opprettholde nivået på 1 prosent av BNI til bistand også i 2023 oppfylles.

– Vi kommer ikke utenom en betydelig innsats til andre land i sør som rammes av mat- og energikrise. De økonomiske ringvirkningene gir hyperinflasjon og matpriser skyter i været mange ganger mer enn hva vi erfarer i Norge, sier Høybråten.

Han mener det humanitære systemet må få et betydelig bidrag til å umiddelbart skalere opp for å redde liv.

– Eksempelvis krever sultkrisen på Afrikas Horn en betydelig innsats, der mer enn 20 millioner mennesker er i faresonen, sier Høybråten.

Prognose: 40 000 asylsøkere i 2023

Støre opplyste i sin redegjørelse at Norge i fjor mottok over 40 000 asylsøkere i fjor, hvorav de aller fleste fra Ukraina.

– Prognosen tilsier ytterligere 40 000 fra Ukraina og andre land i 2023, sa statsministeren.

Høyre-leder Erna Solberg minnet i sitt innlegg statsministeren om at prognosen som lå til grunn for statsbudsjettet sist høst var betydelig lavere.

– Vi har et statsbudsjett som ikke har tatt høyde for det statsministeren nå sier, at det kan komme 40 000 flyktninger. Der er det lagt til grunn 10 000. Regjeringen valgte å ikke gjøre om på budsjettet i høst, slik som den forrige regjeringen gjorde da vi hadde flyktningkrisen, og har skjøvet dette til revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at vi står foran utgifter i ti-milliarder-kroners-klassen, som per dags dato ikke har dekning, sa Solberg.

Utgifter til første års mottak og bosetting av flyktninger i Norge dekkes normalt over bistandsbudsjettet.

– Der vil rammer og ytterligere detaljer i regjeringens forslag bli lagt fram og diskutert.