– De som ikke omstiller seg raskt, kan gå konkurs

Etter mange år med kraftig vekst i bistandsbransjen peker nå mange piler nedover. Reduserte bistandsbudsjetter, fall i bidrag fra private givere, økte driftskostnader, økt bruk av bistandspenger på innenlandske flyktninger og inflasjon er noen av årsakene.

President Trumps frys av amerikansk bistand samt at USAID kan bli lagt inn under det amerikanske utenriksdepartementet, er et tydelig signal om at det trolig vil komme betydelige kutt fra USA, verdens største bistandsgiver, i årene som kommer.

Andre store giverland som Tyskland og Frankrike, kutter også i sine bistandsbudsjetter. 

Men allerede i fjor begynte bransjen å merke trangere tider. 

Flere store hjelpeorganisasjoner valgte, for første gang på veldig mange år, å si opp ansatte. I Norge kuttet Flyktninghjelpen, etter mange års kraftig vekst, rundt 50 stillinger ved hovedkontoret i Oslo. Redd Barna Norge innførte ansettelsesstopp.

Sier opp

International Rescue Committee (IRC), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), samt flere FN-organisasjoner har måttet si opp ansatte.

Også Save the Children International (SCI) måtte kutte i kostnader i fjor, blant annet ved å kutte i staben. Rundt 160 ansatte, først og fremst ved hovedkontoret i London, mistet jobben. 

– Vi gikk ikke med underskudd i 2024, men så at kostnadene økte raskere enn inntektene. Vi var nødt til å ta grep for å tilpasse oss en langt strammere økonomisk situasjon, sier Gabriella Waaijman, Chief Operating Officer i Save the Children International. 

Organisasjonen er den operasjonelle delen av Save the Children-bevegelsen og har rundt 20.000 ansatte i over 100 land. I 2023 hadde gigant-organisasjonen inntekter på rundt 16 milliarder kroner. 

Mye penger, men inntektene i 2023 var over 600 millioner kroner lavere enn året før. Samtidig vokste altså kostnadene.

Krevende 

Waaijman forklarer til Panorama at SCI i flere år har jobbet med omfattende omstrukturering av organisasjonen for å flytte innflytelse, ressurser og ledelse til lokale og nasjonale organisasjoner. 

Den langt trangere finansielle situasjonen i fjor medførte at ledelsen valgte å gjennomføre denne omstruktureringen av organisasjonen mye raskere enn opprinnelig planlagt.

– Vi må kutte kostnader på 15–20 millioner dollar årlig. Samtidig ville vi ikke at kuttene skulle ramme vårt arbeid med å bli en mer «lokalisert» organisasjon. Derfor skjermet vi landkontorene mot kutt, noe som innebar at kuttene måtte skje på hovedkontoret og delvis på våre regionale kontorer, sier hun.

Da det i fjor høst ble klart at SCI skulle sparke et betydelig antall medarbeidere, var reaksjonene blant de ansatte sterke. 

Blant annet signerte over 200 ansatte et brev hvor de uttrykte sterk mistillit til ledelsen i organisasjonen.

Waaijman legger ikke skjul på at det har vært en tøff tid for alle.

– Det har vært veldig krevende og mange ansatte er berørt. Og vi måtte gjøre ting fort på grunn av den økonomiske situasjonen. Dette har på ingen måte vært en perfekt prosess, og det er mye vi kunne gjort bedre.

– Det haster

Den svært erfarne topplederen mener at mange organisasjoner nå kan havne i samme situasjon som SCI: At de raskt må kutte betydelige kostnader. 

Hun understreker at signalene fra de store giverlandene om kutt har vært tydelige en god stund.

– Og nå ser vi altså at bistandskuttene kommer fra USA, Tyskland, Nederland, Sverige og fra mange andre land. Og vi snakker om til dels dramatiske kutt, opp mot 25–30 prosent, sier Waaijman.

Hun er bekymret for at bistandsorganisasjonene ikke virker forberedt på de tøffe tidene som kommer.

– Jeg var på et møte hvor representanter fra mange giverland var til stede. De sa at de ikke visste hvordan de kunne være mer tydelige om de kommende kuttene, men at de allikevel så få tegn til at bransjen tok signalene innover seg. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje skyldes bistandsorganisasjonenes manglende respons at de er langt mer vant til å handle i etterkant av kriser, enn å være proaktive, sier hun.

– Kan gå konkurs

I tillegg til Waajiman er bekymret over bistandskuttene som allerede er i ferd med å komme, er hun også svært bekymret over de langsiktige konsekvensene av det økende politiske presset mot bistanden i mange rike land.

– Handlingene til den nye administrasjonen i USA er et åpenbart og aktuelt eksempel, men vi ser lignende press mot bistand i mange giverland. Det vil selvsagt også påvirke bistandsbudsjettene fremover, sier Waaijman.

Hun mener bistandsorganisasjoner nå må omstille seg raskt. Ellers kan det få dramatiske konsekvenser.

– De som ikke allerede har begynt å kutte kostnader er sent ute og må handle raskt. Jeg frykter at organisasjoner som ikke klarer å tilpasse seg strammere økonomiske tider kan gå konkurs, sier hun.

– Egoistisk og kortsiktig

– Det er et dystert bilde du tegner?

– Ja, dessverre. Og effekten av kuttene på bransjen er en ting. Men mye viktigere er selvfølgelig de negative effektene bistandskuttene vil ha for millioner av mennesker i kriser og i fattige land. Det finnes ingen teknologisk eller organisatorisk løsning på mangelen på finansiering. For Redd Barna vil kuttene bety at vi må slutte å støtte et betydelig antall barn i nød, sier Waaijman.

Hun har liten tålmodighet med politikere i rike land som hevder at det må kuttes i bistanden fordi man ikke har råd.

– Jeg er dypt uenig. Rike land brukte for eksempel mer på subsidier til flyindustrien under COVID enn på bistand til fattige land. Så pengene er der, men den politiske viljen mangler. Det er både egoistisk og korttenkt, sier hun.