Bistanden Ukraina aller helst vil ha

Statsministeren beskriver Ukrainas ønskeliste som et hus med ulike etasjer.

– Du kan si det er ulike etasjer. Den øverste etasjen er beskyttelse mot at man blir angrepet og ødelagt. Så luftvern er den viktigste støtten vi kan gi.

Slik svarer statsminister Jonas Gahr Støre på Panoramas spørsmål om hva ukrainerne gir uttrykk for er den aller viktigste bistanden Norge kan gi. 

Statsministeren sier at han er er stolt av at det kanskje viktigste og mest avanserte luftvernet Ukraina har, er basert på norsk teknologi.

– Det heter Nasams og er utviklet på Kongsberg. Så det å kunne beskytte seg mot angrep er første prioritet. Dernest er man nede på behovene knyttet til gjenoppbygging, rekonstruksjon og beskyttelse av kritisk infrastruktur. Hvis et kraftverk rammes, så vil man ønske å bygge det opp, restaurere det slik at det fortsatt kan levere kraft til sykehus, skoler og boliger, sier Støre.

– Dette holder oss i live

Generalsekretær i Caritas Ukraina, som denne uka besøkte Oslo, er enig i vurderingen av den norske luftvernstøttens viktighet for landet. 

– Jeg bor i Kyiv. Vi er utsatt for nærmest daglige rakettangrep. Så disse luftvernsystemene beskytter oss. Jeg vet ikke hvordan vi ville ha sett ut uten disse forsvarsvåpnene. For dette er forsvar. Jeg mener det også må sees som humanitær hjelp, for dette er jo tingene som holder oss i live, sier hun i en kommentar. 

Stawnychy understreker samtidig at hun mer generelt ikke likestiller militær og humanitær bistand. 

– Caritas sitt arbeid er forankret i de humanitære prinsippene som bygger på humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, sier hun.

Bakke-til-luft 

Nasams er et bakke-til-luft-luftvernsystem som er utviklet av Kongsberg-gruppen i samarbeid med amerikanske Raytheon, verdens største produsent av styrte missiler. 

Hovedkomponentene i systemet er en ildledningssentral, en radar, et kamera med varmesøkende kapasitet og utskytningsramper med skuddklare missiler. I tillegg finnes en rekke ulike sambandskomponenter og -vogner, samt generatorer og en rekke spesialiserte kjøretøy.

Fagmilitære beskriver systemet som slagkraftig, fleksibelt og velegnet til forsvar av både militære og sivile mål. 

Norge, i samarbeid med USA, har tidligere donert to komplette Nasams luftvern-enheter til Ukraina. Norges del av donasjonen var seks utskytingsramper og to ildledningssentraler. Samtidig ble det også gitt opplæring til ukrainske soldater som skal bruke systemet.

Dette bidraget kom i tillegg til to enheter som ble donert av USA høsten 2022. Kongsberg Defence & Aerospace har tidligere i år også inngått en kontrakt med Litauen om å oppdatere og klargjøre to eldre Nasams utskytingsenheter for donasjon til Ukraina. 

Publiserte video 

Per 25. september 2023 er 16 852 sivile drept eller skadd av bomber, granater og eksplosiver som følge av den russiske invasjonen i Ukraina, ifølge organisasjonen Action on Armed Violence. 

Talspersoner for ukrainske myndigheter har ved flere anledninger uttalt seg svært positivt om nytten av det norske luftvernsystemet, som har bidratt til forsvar både av militære mål, kritisk infrastruktur og sivile mål. Systemet har blant annet langt bedre fleksibilitet og bedre rekkevidde enn det gamle sovjetiske luftvernsystemet Ukraina benyttet tidligere.

I mars publiserte det ukrainske luftforsvaret en uttalelse på Twitter (nå X)  fra generalløytnant Mykola Olesjtsjuk, der han takket myndighetene i Norge og USA for å ha overlevert to Nasams til Ukraina – og lovet bort enda flere.

– På grunn av den sterke støtten fra partnere er mange ukrainske liv blitt reddet og kritisk infrastruktur blitt beskyttet, sa han da.

I april i år publiserte luftforsvaret deretter også en video som viser Nasams i aksjon på ukrainsk jord. I videoen hevdes det at systemet allerede har skutt ned over 100 russiske missiler og droner siden det ble tatt i bruk i november 2022.

Regjeringen offentliggjorde 24. august i år at de også vil donere en annen type luftvern til Ukraina i form av tyskutviklede Iris-T luft-til-luft-missiler.

«Nasjonale prioriteringer»

Statsministeren vektlegger overfor Panorama at man i Ukraina «som i all annen hjelpevirksomhet må legge nasjonale prioriteringer til grunn».

– Så er det opp til oss som givere å ettergå og kontrollere dem, men de som er tett på lokalt, må gjøre behovsvurderingen, sier Støre.

Han presiserer samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at ukrainerne til enhver tid heller vil ha luftvern enn annen bistand.

– Utfordringen med luftvern er jo at de fleste som støtter ukrainerne, har gitt alt de kan av det. Og det er ikke bare å skru på en bryter og så får man dobbelt så mye. Så det går i litt ulike kanaler. Norge er jo opptatt av at i tillegg til denne militære hjelpen, som jo har blitt intensivert, må vi også ha et fokus på det humanitære, sier Støre.

Mest militær bistand i 2023

Et bredt flertall på Stortinget vedtok tidligere i år det såkalte Nansen-programmet for Ukraina. Programmet innebærer bevilgninger på 75 milliarder kroner over fem år for perioden 2023 til 2027.

Nansen-programmet for Ukraina inkluderer militær støtte, nødhjelp, bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, samt bidrag til gjenoppbygging av det ukrainske samfunnet.

I 2023 ble det lagt til grunn en norsk bistand på 7,5 milliarder kroner til sivil støtte og 7,5 milliarder kroner til militær støtte i Ukraina, men med rom for fleksibilitet. Regjeringen har senere presisert et behov for merforbruk innenfor Nansen-programmet inneværende år, slik at fordelingen blir på rundt 8,5 milliarder til sivil og humanitær støtte og 10 milliarder til militær støtte.

Støres uttalelser til Panorama kom under og i etterkant av en pressekonferanse hos Røde Kors i Oslo tidligere denne uka.