– Den ukrainske landsbygda blir forsømt

Caritas' generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg forteller om gripende møter med ukrainere som nå snart har levd i ett år med krig, økonomisk krise, strømkutt, splittede familier og frykt.

Blant dem er Vira Horyistova, en kvinne i 70-årene fra jordbruksområdene utenfor byen Bakhmut i den krigsherjede Donetsk-regionen.

– Etter at huset hennes ble totalskadet av krigen, ble hun tvunget til å flykte vestover, men eide ikke mer enn klærne hun sto og gikk i. Hun har funnet seg en midlertidig leilighet i byen Bushtyn, langt vest i landet, men sliter med å dekke husleie og helseutgifter på den lille offentlige støtten og pensjonen hun har, sier Skretteberg.

Caritas-sjefen mener at Horyistovas historie er betegnende for de omfattende og sammensatte problemene mange eldre i Ukraina i dag møter.

Horyistova fortalte at hun var avhengig av diabetes-medisiner, som hun nå ikke greier å betale for.

– På toppen av det hele mistet hun sin bror for en måned siden, forteller Skretteberg.

Sårbare eldre

Både landsbygda, matsikkerhet og sårbare eldre er nøkkelord for prioriterte bistandssatsinger den katolske hjelpeorganisasjonen nå står bak inne i det krigsherjede landet.

– De fleste hjelpeaktivitetene er konsentrert om store byer. Vi prøver å komme oss mer ut på landsbygda for å identifisere problemene og sette inn hjelpetiltak. Det som kan fastslås allerede, er at behovene er veldig store, sier Skretteberg.

Organisasjonen anslår at 13 millioner mennesker på landsbygda i Ukraina i dag er økonomisk avhengig av landbrukssektoren samtidig som krigen raser flere steder i landet.

– Mange eldre på landsbygda er blitt igjen, mens de yngre har reist. De har vært der i generasjoner og er sterkt knytta til gården og jorda de dyrker. I tillegg er de skeptisk til det fremmede livet i byene der de heller ikke kan dyrke noe og blir helt avhengig av hjelp, sier Skretteberg.

Hun forteller at matproduksjonen på landsbygda har gått kraftig ned. Noen steder er årsaken at jordbruksområder er blitt minelagt av russerne, andre steder er det ødelagt infrastruktur, mangel på kompetent arbeidskraft, såfrø eller utstyr.

Hundretusener av nye internt fordrevne

Russiske rakettangrep mot ukrainsk energiforsyning har gjort leveforholdene svært vanskelig i vintermånedene. Bare den siste måneden har ytterligere 680 000 ukrainere blitt fordrevet fra sine hjem, ifølge FN. De fleste av disse er flyktninger i eget land.

Med en forventet våroffensiv fra russiske styrker kan problemene bli enda mer akutte, og flyktningstrømmene både internt og ut av landet vil kunne øke kraftig. Trolig vil enda flere måtte forlate landsbygda til fordel for byene.

– Det internasjonale samfunnet må sette enda mer fokus på problemene på landsbygda. Reparasjon av ødelagt infrastruktur, tilknyttet industri og boliger må komme i gang. Det er også mye produksjonsutstyr som må repareres. Minerydding må også komme i gang, slik at bønder kan vende trygt tilbake til jorda si. Caritas jobber med å dele ut både humanitær hjelp og å gi bønder redskaper og såfrø, et arbeid som blir intensivert nå som våren kommer, sier Skretteberg.

Hun forteller at Caritas har en betydelig tilstedeværelse både i byene og på landsbygda, som følge av sin tilknytning til katolske menigheter og mangeårig erfaring fra landet. Organisasjonen, med bakgrunn i den katolske kirken, har 198 krisesentre i Ukraina, 42 sentre for humanitær hjelp, 2000 ansatte og 15 000 frivillige.