Flyktninghjelpen nedbemanner, Redd Barna har innført stillingsstopp

– Det er ganske enkelt: Kostnadene vår har økt fortere enn inntektene. Det skyldes først og fremst økte driftskostnader på grunn av inflasjon, samtidig som inntektene våre har flatet ut, sier assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle til Panorama Nyheter.

– Vi gikk med underskudd i fjor og kommer til å gjøre det i år. Det er ikke bærekraftig over tid. Så derfor tar vi nå grep.

Han understreker at kostnadskuttene ikke vil ramme Flyktninghjelpens arbeid i felt. Rundt 50 årsverk skal kuttes, nedbemanningen skal i hovedsak skje ved hovedkontoret i Oslo samt ved noen av Flyktninghjelpens regionkontorer.

Flyktninghjelpen har i mange år vært lokomotivet i norsk bistandsbransje og vokst raskt. I 2023 hadde organisasjonen inntekter på drøye åtte milliarder kroner, og rundt ni tusen ansatte fordelt på 40 land. Men nå er det altså trangere tider og det Lisle omtaler som et mer usikkert finansieringslandskap.

– Vi gjør tre hovedgrep: Vi gjennomfører generelle kostnadskutt i hele organisasjonen. Og vi omprioriterer. Det betyr blant annet at noen prosjekter og satsinger, for eksempel knyttet til organisasjonsutvikling og digitale satsinger, legges bort eller utsettes. Det tredje vi gjør er å omorganisere deler av virksomheten slik at vi mer effektivt og fleksibelt kan bruke ressurser på tvers av land og regioner, sier Lisle.

– Det er store hjelpebehov mange steder i verden. Er det ikke feil tidspunkt å kutte i antall ansatte på?

– Det er et tankekors at både vi og flere andre organisasjoner må kutte kostnader mens det pågår mange store kriser, blant annet i Gaza, Libanon og Sudan. Men det vår plikt å sikre at vi driver på en bærekraftig, effektivt og ansvarlig måte slik at mest mulig kommer fram til de som trenger det, sier Lisle.

Uro blant ansatte

Det var Fri Fagbevegelse som først omtalte denne saken og tillitsvalgte i Flyktninghjelpen forteller til nettavisen om uro og usikkerhet blant ansatte på grunn av nedbemanningsprosessen – som skal være ferdig i løpet av 2024.

– Det er klart det påvirker stemningen. Spesielt de siste ukene, for nå er det blitt mer virkelig at noen kan miste jobben. Andre kan miste gode kolleger, sier Benedicte Bakkeskau.

Hun leder den lokale klubben til Norsk Tjenestemannslag (NTL) . Ifølge Fri Fagbevegelse har de de tillitsvalgte har fulgt prosessen gjennom tre ulike faser, fram til den tredje og siste som går på å bestemme hvem som innplasseres i det nye organisasjonskartet og hvem som må sies opp. Disse beslutningene tas av arbeidsgiver.

 Bakkeskau og nestleder i NTL, Kathinka Devold Kjellsen, sier at de synes prosessen for det meste har vært ryddig, men at det er noen ting som kunne vært gjort annerledes.

– Selv om vi har holdt på siden januar, har tidsfristene underveis vært stramme. Vi opplever at det har vært vanskelig for arbeidsgiver å ligge i forkant og forberede neste steg i prosessen, sier Bakkeskau.

Geir Olav Lisle legger heller ikke skjul på at det har vært en krevende prosess.

– Det er klart det har vært vanskelig, men vi klarer å gjennomføre disse omstillingene først og fremst fordi vi har ansatte som kjenner situasjonen og som bidrar til å finne løsninger, sier han.

En internasjonal trend

Flyktninghjelpen er ikke alene om å måtte kutte i kostnadene. Flere andre store, internasjonale hjelpeorganisasjoner gjør nå det samme. International Rescue Comitee (IRC) har gjort det klart at de i år skal kutte flere hundre stillinger, først og fremst ved hovedkontoret i London.

Den internasjonale Røde Kors-komiteen, ICRC, er også i ferd med å gjennomføre en omfattende nedbemanning og vil trolig kutte opp mot 4000 tusen årsverk globalt.

En viktig forklaring til at flere organisasjoner nedbemanner er at finansieringen av humanitær hjelp falt med rundt 20 prosent i 2023 sammenlignet med året før. Ifølge Relifweb var den totale humanitære finansieringen i fjor på 878 millioner dollar, det laveste nivået siden 2014. Det skyldes kutt fra flere store givere, blant annet fra USA.

Panorama har tatt en ringerunde til de største norske organisasjonene for å høre i hvilken grad de er berørt av situasjonen internasjonalt. Foreløpig er det bare Flyktninghjelpen som nedbemanner.

– Situasjonen i Kirkens Nødhjelp er ikke den samme som NRC er i nå. Vi må selvfølgelig kontinuerlig justere egen organisasjon, hvor store programmer vi kan ha i hvilke land, og ta hensyn til at donorpenger flytter seg. Men trenden de siste årene er egentlig at vi har hatt en jevn vekst totalt, sier Hans Husum som er leder av seksjon for kommunikasjon i Kirkens Nødhjelp.

Stillingsstopp i Redd Barna

Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, sier også at det ikke er aktuelt med nedbemanninger i Redd Barna Norge. Men organisasjonen har innført stillingsstopp.

– Vi ønsker å redusere antallet ansatte noe over tid. Det er flere grunner til det. Vi ser at inntektene flater ut, det er en ustabil verdensøkonomi og svak kronekurs. Så vi har jobbet proaktivt med dette en stund, sier hun.

Fylkesnes forteller at Save the Children, den globale organisasjonen som Redd Barna i Norge er medlem av, har væt nødt til å gjøre store kutt på grunn av inntektstap og økte kostnader.

– De har jobbet en god stund med omfattende omorganisering og nedbemanning. Målet er selvsagt å redusere kostnader og å bli mer effektive. De har kuttet 17 prosent av stillingene knyttet til hovedkontoret i London og ved regionkontorene. Som en del av denne prosessen ønsker Save the Children blant annet å bli en organisasjon som i større grad er lokalt ledet, sier Fylkesnes.

Ifølge Devex vil Save the Children trolig kutte opp mot 500 stillinger totalt.

Nedbemanningene har skap uro internt i organisasjonen og i august i år signerte 200 ansatte et åpent brev hvor det blant annet sto at de «har mistet tilliten» til toppledelsen i organisasjonen.