
Norske hjelpeorganisasjoner:
Ber Aukrust om krisepakke og tydelig lederskap
Norske hjelpeorganisasjoner ber utviklingsminister Åsmund Aukrust om mer penger, og at Norge tar et tydeligere internasjonalt lederskap for å møte den globale bistandskrisen.
– Norge kan ikke dekke hullet etter USA alene, men alle monner drar. Vi ber om at Norge legger noen penger på bordet for å demme opp for de aller verste akutte konsekvensene, sier leder for politikk og samfunn i Redd Barna, Nina Langslet.
Hun var en av representantene for til sammen 16 norske sivilsamfunnsorganisasjoner som torsdag møtte utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Tema var Norges rolle i møte med enorme kutt i bistanden globalt og en ny, uforutsigbar verdenssituasjon.
– Så mye som mulig
Organisasjonene kom med forslag til flere konkrete tiltak, deriblant en ekstraordinær økonomisk krisepakke for å møte akutte humanitære behov.
Langslet spesifiserte ikke et eksakt beløp for en slik krisepakke, men viser til at det fra før av er bedt om en milliard kroner til arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) gjennom SRHR-nettverket.
– Utover det har vi ikke tallfestet et konkret beløp i fellesskap, men de humanitære behovene er enorme, og vi trenger rett og slett så mye som mulig, og det må skje raskt, sier hun.
Hun er tydelig på hvor pengene trengs mest:
– Pengene må gå til de største humanitære krisene der behovene er størst, og som er aller mest underfinansiert, og til lokale organisasjoner med lav likviditet som er på randen av kollaps, sa Langslet, på vegne av de fem største humanitære organisasjonene.
Under møtet etterlyste organisasjonene også sterkere politisk lederskap fra Norge. Langslet utfordret utviklingsministeren direkte:
– Vi trenger at Norge utviser større politisk lederskap. Norge kan organisere en giverlandskonferanse, og samle vennligsinnede stater for å mobilisere mer finansiering til bistand, sa hun.
Skattepolitikk og gjeldskrise
Organisasjonene la også frem flere konkrete krav og forventninger til Norges innsats for å bekjempe ulikhet og fattigdom.
Fungerende generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Arne Næss-Holm, fremhevet spesielt endringer i skattesystemer, styrking av innsatsen mot ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse – og tiltak mot gjeldskriser i lavinntektsland.
Han viste til FNs kommende Finansiering for utvikling-konferanse i sommer (FfD4), hvor Norge er med som tilrettelegger.
– Norge vil også få et særlig ansvar for å følge opp slutterklæringen fra denne, sa Næss-Holm.
Støtte til FN og aktive bidrag for opprettholdelse av verdensorganisasjonens funksjoner stod også på listen, sammen med styrket støtte til lokalt sivilsamfunn, menneskerettighetsforkjempere, aktivister og akademia.
– Vi ber også om at Norge beholder ledertrøya innen global helse, med fokus på både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, sier generalsekretær i FORUT, Ida Oleanna Hagen.
Hun understreker også viktigheten av at Norge støtter land som vil skattlegge helseskadelige varer som tobakk, alkohol og sukker.
Innen helse ble utviklingsministeren også bedt om å fortsette å styrke innsatsen for kvinners og jenters rettigheter, og for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).
– En ny og krevende normal
Utviklingsminister Aukrust delte organisasjonenes bekymring for situasjonen, og var i hovedsak enig med dem om hvor innsatsen må ligge fremover.
– Vi må regne med at dette ikke er en fire års pause, og så blir alt som normalt igjen etter neste valg i USA. Det er en ny og krevende normal vi nå står i, fastslo han.
På utfordringen om lederskap svarte Aukrust at Norge gjerne vil ta en slik rolle, men pekte på en krevende virkelighet.
– Vi er klare for å ta et slikt lederskap. Men det er veldig få andre land. Hvem er de villige akkurat nå? spurte han retorisk, og viste til at store, tradisjonelle giverland, inkludert de andre nordiske landene, nå enten kutter eller har varslet betydelige kutt i sine bistandsbudsjetter.
Aukrust, kjent som en forsvarer av FN, delte også bekymringen for et svekket multilateralt system og understreket at folkeretten og FN er avgjørende for Norges sikkerhet. Samtidig var han klar på at Norge også må stille krav om reform og effektivisering i FN-systemet, og viste til ferske opplevelser på besøk til Ghana forrige uke:
– Her opererer 40 FN-organisasjoner i ett land. Dette er et eksempel som viser det store behovet for reformer, sa Aukrust.
– Det skal være en rød tråd
Utviklingsministeren ba også organisasjonene om innspill til hvordan Norge kan bygge nye bistandsallianser, mobilisere nye givere og hvordan utøve rollen som støttespiller og brobygger inn mot FN, samtidig som å være pådriver for saker som oppfattes som kontroversielt av konservative ledere i mange land.
– Hvordan kombinerer vi dette? spurte han, og fastholdt at det skal være en rød tråd i Norges arbeid hjemme og internasjonalt.
– Det skal være gjenkjennelig hva vi snakker om her hjemme, og hva vi gjør ute, sa han.
Han var tydelig om prioriteringen av likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). I april følger han opp med å møte FNs befolkningskommisjon i New York.
Avgjørende med møter
Utviklingsministeren mener at møter og tett dialog med sivilsamfunnsorganisasjonene er helt avgjørende.
– Vi er i en alvorlig og dramatisk situasjon. Organisasjonene gjør livsnødvendig arbeid og sitter tett på en ny virkelighet, der bistandsmidler dessverre har blitt dramatisk kuttet fra flere tidligere forutsigbare givere, sier Aukrust til Panorama Nyheter.
Han vil ikke kommentere om han vil arbeide for en ekstraordinær krisepakke i revidert nasjonalbudsjett.
– Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett vil legges frem for Stortinget på vanlig måte 15. mai, sier han.
Organisasjonene er godt fornøyd med signalene de fikk fra Aukrust.
– Vi tror og forventer at ministeren følger opp. ForUMs medlemmer vil også følge opp hans oppfordring om flere innspill og tiltak, sier leder for politikk i Forum for Utvikling og Miljø, Aron Halfen, som organiserte møtet.