Meninger:
Tybring-Gjeddes falske premiss
Tybring-Gjedde setter opp et falskt premiss når han sier at Redd Barna vil ta fra Ukraina for å gi til utviklingsland. Vi er rike nok til å få til begge deler.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna
Vi er søkkrike. Vi tjente 1000 milliarder mer enn forventet i fjor.
«Å trekke inn krigens konsekvenser for utviklingsland blir i denne sammenheng i beste fall kynisk», sier stortingsrepresentant fra Frp, Christian Tybring-Gjedde, til Bistandsaktuelt på spørsmål om hvor mye av pakken som skal gå til utviklingslandene.
Han legger til: «at generalsekretæren i Redd Barna mener at
mye av midlene som gis til Ukraina heller må tilflyte utviklingsland, er en
provokasjon og navlebeskuende argumentasjon. Jeg foreslår at hun for en stakket
stund retter sitt fokus på barna i Ukraina som hver dag skremmes ned i bomberom
i frykt for sine liv.»
Dette er en sterk forvrengning av Redd Barnas standpunkt, og gir oss anledning til å både oppklare og forklare hvordan vi som en humanitær barnerettighetsorganisasjon vurderer behovene og Norges ansvar.
Først vil jeg gjøre en ting klart: Krigen i Ukraina er brutal og hver eneste ukrainer i nød må få den hjelpen de trenger, men det må også gjelde andre mennesker i den samme desperate situasjonen.
Les også: Seks organisasjoner om Ukraina-pakken: – Utviklingsland må få støtte mot matprissjokk
1337 vs. 16 dollar
Det er dette som er prinsippet om humanitet, eller medmenneskelighet, som er ett av de fire humanitære prinsippene vi humanitære organisasjonene jobber etter hver eneste dag – og som Norge anerkjenner viktigheten av.
De humanitære prinsippene medmenneskelighet, uavhengighet, upartiskhet og nøytralitet må være styrende når Norge nå skal bruke oljepenger til humanitær hjelp. Det betyr i praksis at pengene ikke bare kan brukes i Ukraina. Når vi åpner lommeboken vår (les: Oljefondet) på denne måten, er vi dermed helt nødt til å også se utenfor Europas grenser.
Behovene er nemlig så store over hele verden. For å tegne et bilde av behovet for humanitær hjelp vil jeg bruke tall fra Donor Tracker, som følger med på finansieringen av nødhjelp. Ifølge tallene var Ukraina i 2022 den «best» finansierte krisen, som tilsvarte 1337 dollar per person i nød i Ukraina og nabolandene. Det forteller oss hva som faktisk er mulig når det internasjonale samfunnet står sammen. Og det er helt fantastisk!
Samtidig har all finansieringen til Ukraina ført til at pengene til andre kriser har latt vente på seg. Den «nest beste» finansierte krisen er Libya, der verden har bidratt med 109 dollar per person i nød. Den dårligst finansierte krisen har fått litt over 16 dollar per person.
1337 dollar per person versus 16 dollar per person. Jeg lar tallene tale for seg.
Ekstrabevilgning
Heldigvis har statsminister Støre i redegjørelsen for Stortinget torsdag forsikret oss om at Norge skal være blant de som både ser behovene i Ukraina, men også de store behovene som økt inflasjon, særlig på mat, har ført med seg i noen av verdens fattigste land. Han foreslår at det på toppen av det vedtatte bistandsbudsjettet for 2023 kommer en egen, ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger.
Dette er vi svært glade for, og skal vi lese signalene fra Stortingets talerstol, har han bred politisk støtte. Norge er rike nok til å få til begge deler: Både sørge for en solid humanitær støtte til Ukraina, samtidig som vi kan sørge for å avhjelpe krisene som nå står i kø.
