Frykter store globale konsekvenser om Trump blir president

Demokratiseringsbølgen og optimismen som preget 90-tallet har snudd. Ifølge instituttet for demokratiforskning, V-Dem (Varietes of Democracy) i Göteborg, er nå graden av demokrati en imaginær gjennomsnittsborger opplever, tilbake på 1985-nivå. Det vil si i tiden før Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen.

– Det har delvis sammenheng med befolkningsvekst i store nasjoner som Kina eller Vietnam. Men det store skiftet ser vi i land som en gang var demokratier, som India, Tyrkia eller Ungarn. Land der demokratiet har gått tilbake, forklarer professor i stasvitenskap og direktør for V-Dem-instituttet ved Göteborgs universitet, Staffan Lindberg.

Ifølge V-Dem var det for 30 år siden, seks – sju land som opplevde demokratisk tilbakegang. I dag er det hele 42 land som er i en såkalt autokratiseringsprosess. 

På midten på 90-tallet var det 70 land som var i parallelle demokratiseringsprosesser. Det er nå redusert til18 land.

Tidlige tegn på avdemokratisering er ifølge V-Dem begrensninger på medier og mediers ytringsfrihet. Og gjerne også innstramninger overfor sivilsamfunnet. I tillegg spredning av desinformasjon, og fremstillingen av politiske motstandere som fiender av nasjonen.

– Aldri før har det vært så mange land som autokratiseres samtidig, understreker Lindberg, som nylig la frem noen av funnene fra en fersk rapport under World Expression Forum-konferansen i Lillehammer.

Russland, Kina og Saudi-Arabia

Den mest oppsiktsvekkende endringen har skjedd i Europa, med fremveksten av høyreekstreme, nasjonalistiske, reaksjonære partier og ledere.

– Hvordan skal vi forså dette tilbakeslaget for demokratiet?

Putin er en nøkkelspiller i det vi er vitne til, mener Lindberg.

– Etter Sovjetunionens fall kom Putin til makten. Ganske raskt begynte han å avdemokratisere Russland, men også de ulike tidligere Sovjetstatene. Og nå er vi jo alle vitner til det som skjer i Ukraina.

Lindberg mener også Russlands infiltrering i valgprosesser og spredning av desinformasjon i blant annet USA og under Brexit, samt støtte til Marine Le’Pen i Frankrike og Viktor Orban i Ungarn har spilt en viktig rolle i avdemokratiseringsprosesser.

Det er ventet at helgens EU-valg vil gi økt oppslutning til populistiske partier.  Demokratiforskeren frykter et valgresultat som kan bidra til å underminere demokratiet og rettsstaten også i gamle demokratier. 

Ifølge avisen Politico er det ytre høyre-partiene, med Orbans parti Fidez i spissen, som har brukt mest penger på politisk reklame nå i forkant av valget.

En studie fra Pew Research Center om hvem som foretrekker autoritære styrer, der ledere kan ta avgjørelser uten innblanding fra parlamentet, viser at støtten globalt er størst i mellominntektsland. I Europa, fant studien også at støtten til slike styrer er størst blant folk som ideologisk befinner seg på langt ut på høyresiden.

Lindberg mener fremveksten av ytre høyre-partier har sammenheng med særlig to faktorer. 

– Den ene er den relative økningen i sosioøkonomiske forskjeller, som jo også har pågått siden 80-tallet, men som nådde ekstreme nivåer på 2000-tallet. For det andre viser forskning i større og større grad også på mikronivå med blant annet observasjonsdata, at mennesker som i stor grad opplever å bli utsatt for ulikhet, har større tilbøyelighet til å stemme på slike ytterliggående partier, sier Lindberg.

Kina og president Xi Jin Ping er en annen nøkkelspiller, mener professoren.

Parallelt med at Kina offisielt har utryddet fattigdom og hatt en betydelig økonomisk utvikling, har president Xi samtidig over tid også underminert demokratiet og menneskerettigheter. Også i det internasjonale systemet, sier Lindberg.

– FN er handlingslammet på de områdene, mener han.

Det er også velkjent at Kina har økonomiske strategier som innebærer å gi lån, kreditter og investeringer i land som ikke bryr seg nevneverdig om menneskerettigheter og demokrati. I Asia og på det afrikanske kontinentet er eksemplene mange, men også i Midtøsten og Latin-Amerika.

Saudi-Arabia har også spilt en aktiv rolle i å bidra til avdemokratisering, mener Staffan Lindberg.

– Det rike oljelandet begynte på slutten på 80-tallet å spre sin versjon av islam; salafisme. Det fins mange tolkninger av islam som er liberale og forenlige med demokrati og kvinners rettigheter, se bare på Indonesia. Men salafisme er ikke i den kategorien, sier Lindberg.

Valg i India:

Fattiggutten Modi som vant det indiske riket

I et av verdens mest folkerike land, har hindunasjonalistiske Narendra Modi nettopp erklært valgseier. Han går nå inn i sin tredje periode som statsminister i India.

– Modis India er også nasjonalistisk, hindunasjonalistisk reaksjonært, sier Lindberg.

Riktignok ble ikke seieren like stor som ventet, og Modi er nå nødt til å finne samarbeidspartnere i en mindretallsregjering.

Forkjærlighet for diktaturer

Et knapt halvår før valget i USA er republikanernes foretrukne presidentkandidat funnet skyldig på alle 34 punktene han var tiltalt for. Blant dem dokumentforfalskning i forbindelse med betaling til en pornoskuespiller. Det er ikke ventet at en ankesak vil være klar innen valget 5. november, og Trump er fremdeles republikanernes presidentkandidat. Den politiske påvirkningen av dommen er fortsatt usikker, men ifølge en fersk undersøkelse, sier nå en av 10 republikanere at det nå er mindre sannsynlig at de vil stemme på Trump.

– De globale, internasjonale konsekvensene dersom Trump vinner valget, er nesten vanskelig å forutse, sier professor Lindberg.

Lindeberg mener Trump har demonstrert en forkjærlighet for diktaturer, noe som sender signaler om at de ikke vil få problemer med USA med Trump ved makten.

Trump har ved flere anledninger også sådd tvil om NATO-samarbeidet.

– Dersom vi ikke kan stole på USA når det gjelder NATO, blir hele Europa eksponert mot Russland. Europa må kunne vise at de kan klare seg alene uten USA, sier Lindberg.

For andre allianseland i regioner der man har militære samarbeidsavtaler, for eksempel Australia, Filippinene, Taiwan og Japan, vil usikkerheten bli stor, tror han. 

Lindberg er også bekymret for Trumps løfter om proteksjonisme og globale påvirkninger av en slik politikk.

Trump vil beskytte amerikansk industri mot utenlandsk konkurranse. Dermed får vi en mer proteksjonistisk verden, frykter Lindberg.

Svekkingen av demokratiet har skjedd i en periode der internett med sosiale medier har gjort det mulig å få en megafon for å spre desinformasjon, sa Lindberg da han vitnet for 6. januar-kommisjonen etter stormingen av Kongressen. Demokratiet overlever ikke i en kontekst som gjennomsyres av løgner, sier han.

– Var optimismen for sterk på 80-tallet?

– Utviklingen på 80- og 90-tallet skapte reaksjoner. Putin var en reaksjon, Kina og Saudi-Arabia er en reaksjon. I forlengelsen av det, fremveksten av disse høyreekstreme, nasjonalistiske partiene som dels hadde grobunn i sosioøkonomiske forskjeller, dels i masseinnvandring. De faktorene henger også sammen, sier han. 

– Når man migrerer som flyktning blir man nesten alltid fattig i det landet man kommer til. Så deler av det vi ser nå, er motkrefter som ble aktivert av den enorme demokratiseringen vi så på 80- og inn mot midten av 90-tallet. Motkraft genererer motkraft. 

– Mange har trodd at de gamle demokratiene var mer immune og stabile. Man snakket om konsoliderte demokratier. Det har nok blitt tydelig nå at det skal vi ikke ha noen illusjoner om. Le Pens parti blir kanskje største parti i EU-valget og høyrenasjonalistiske AfD er på fremmarsj i Tyskland, avslutter Lindberg.