Rekordmange nordmenn vil bli valgobservatører

Aldri før har NORCAP, som rekrutterer, kurser og sender ut valgobservatører, mottatt så mange søknader fra nordmenn som vil ut i verden for å observere om valg går riktig for seg.

Rundt 1000 har søkt til årets opptak, det er mer enn dobbelt så mange som ved forrige søknadsrunde i 2022.

– I en tid preget av demokratisk tilbakegang er det viktigere enn noensinne å støtte opp om rettferdige valg og demokratiske verdier. Valgobservasjon er et viktig verktøy for å styrke demokrati og menneskerettigheter verden over. Vi er svært glade for å se at så mange ønsker å bidra til dette viktige arbeidet, sier NORCAP-direktør Benedicte Giæver.

Språk viktig

Norge har finansiert utsendelsen av valgobservatører i over 30 år. NORCAP sender ut et sted mellom 60 og 80 nordmenn på oppdrag årlig, det har en prislapp på 10–12 millioner kroner.

Av de rundt 1000 søkerne til årets opptak, er det imidlertid kun 25 som vil bli plukket ut. Etter ferdig opplæring vil de bli en del av NORCAPs observatørbase på rundt 150 kvalifiserte valgobservatører.

Fagansvarlig for valgobservasjon i NORCAP, Anne Sofie Molandsveen, sier de nå har en stor bunke med gode søknader de skal gå grundig gjennom.

– Vi kommer nok til å ha rundt 300 som er godt kvalifiserte. Og så blir det jo en stor jobb for oss å plukke ut de riktige kandidatene blant dem.

– Hva er det dere ser etter?

– Det er jo noen helt objektive kriterier som utdannelse og arbeidserfaring. Språkkunnskap er viktig. Vi skal blant annet ha noen med fransk, spansk og portugisisk som arbeidsspråk, sier Molandsveen.

Hun understreker at i tillegg til formelle kvalifikasjoner blir personlige egenskaper  tillagt stor vekt.

– Som valgobservatør, må du ha evnen til å opptre objektivt, være analytisk, ha interkulturell forståelse, svært gode samarbeidsevner og være i stand til å jobbe under krevende forhold.

– De som er blitt kurset og har blitt en del av observatørbasen, tar de oppdrag i mange år?

– Ja, de fleste observatørene blir værende i basen over lang tid. Vi har enkelte som har vært med siden starten i 1993. Valgobservasjon er ikke en heltidsjobb, så man er forventet å ha en annen jobb ved siden av og være tilgjengelig for ett oppdrag i året som valgobservatør.

Vil ha mangfold

Hun mener det er flere grunner til at rekordmange har søkt om å få bli valgobservatør i år.

– Vi har hatt en godt planlagt sosiale medier- og outreach-kampanje for å rekruttere så bredt som mulig. Og så tror jeg også det har spilt inn at 2024 var et stort valgår og at demokratiet er under press mange steder. Det har vært mer fokus på valgobservasjon, blant annet hadde jo Prio-direktør Henrik Urdal OSSE sine valgobservatører som sin favoritt til Nobels fredspris, sier Molandsveen.

Hun forklarer at NORCAP også ønsker at valgobservatørene gjenspeiler den norske befolkningen, og de ser på alder, geografisk tilhørighet og minoritetsbakgrunn.

– Denne gangen har vi oppfordret særlig personer med nedsatt funksjonsevne til å søke, da vi tror at levde erfaringer med funksjonsnedsettelse gir verdifull kompetanse når man skal vurdere valgdeltakelse og tilgjengelighet til valgprosessene rundt om i verden. Et mangfoldig observatørkorps øker kvaliteten på valgobservatørenes analyser og rapporter. Mangfold styrker demokratiet, sier Molandsveen.

Malawi og Honduras

De heldige 25 som blir plukket ut, skal være ferdig kurset tidlig på høsten. Og så venter oppdrag i land som Kirgisistan, Georgia, Malawi, Elfenbenskysten og Honduras.

– Har du noen tips til de som har lyst på oppdrag som valgobservatør?

– Nå er det jo tre år til neste gang vi skal rekruttere igjen, men vi er ute etter den rette miksen av formelle ferdigheter og personlig egnethet. På langtidsoppdrag jobber man to og to i ukesvis og man blir satt sammen på tvers av land og kulturer. Så da er det en fordel at man er fleksibel og har sosiale antenner, sier Molandsveen.