Italiensk domstol har på nytt stoppet planene om asylmottak i Albania
Italias forsøk på å behandle asylsøknader i Albania, har på nytt blitt stanset på grunn av uenighet mellom EU og Italia om hva som kan regnes som trygge land asylsøkere kan sendes til.
Sylvi Listhaug (FrP) ønsker mottakssentre for asylsøkere i tredjeland, og Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) åpnet nylig for at Norge kan bli med i et eventuelt europeisk samarbeid om slike mottakssentre. Det kom frem i Politisk kvarter på NRK nylig.
Listhaug viste til at slike planer er foreslått i flere europeiske land – blant annet har Storbritannia og Danmark utarbeidet konkrete ideer for asylmottak i tredjeland. Italia er imidlertid så langt det eneste landet som har satt planene ut i livet, men juridiske problemer har satt en stopper for prosjektet.
Sendte asylsøkerne tilbake
Et flunkende nytt mottakssenter i Albania var ment å tas i bruk i oktober, men tidligere i november ble den italienske regjeringen for andre gang stoppet av at det juridiske grunnlaget for avtalen ikke var godt nok.
En italiensk domstol viste til uoverensstemmelser mellom det europeiske og det italienske regelverket når det gjelder hvilke land som kan vurderes som trygge å sende asylsøkere tilbake til, og beordret sju båtflyktninger som var ankommet Albania, tilbake til Italia.
Avgjørelsen er et stort nederlag for Giorgia Meloni, den italienske statsministeren. Hun har lagt mye både prestisje og penger i asylmottaket i Albania, ikke minst på europeisk nivå.
Fordi mens ingen andre land har klart å gjennomføre lignende planer, har den italiensk-albanske avtalen fått mye oppmerksomhet.
Denne sommeren var både britiske og spanske politikere i Italia for å lære mer om prosjektet, og også EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen har uttalt at avtalen mellom Italia og Albania er en modell Europa bør utforske.
Trygge tredjeland
I henhold til den italiensk-albanske avtalen, skal båtflyktninger som fraktes til senteret få behandlet asylsøknaden sin i løpet av 30 dager. De som får innvilget asyl, blir sendt tilbake til Italia, mens de som får søknaden avvist, blir utvist og sendes tilbake til hjemlandet av italienske myndigheter.
Årsaken til at de sju migrantene fra Bangladesh og Egypt ble sendt tilbake til Italia, er uoverensstemmelser mellom det europeiske og italienske regelverket om hva som kan betraktes som trygge tredjeland.
EU-domstolen har uttalt at for å betraktes som trygge, må hele landets territorium være trygt for alle grupper, noe Italia er uenig i.
Ikke logistisk gjennomførbar
Kritikere av prosjektet peker likevel på at det ikke bare er de juridiske aspektene som gjør den italiensk-albanske avtalen umulig å gjennomføre.
Matteo Ville er seniorforsker og migrasjonsekspert ved det italienske forskningsinstituttet ISPI (Instituto di studie di politica internazionale) og hevder at planen heller ikke er logistisk gjennomførbar.
Hovedårsaken er at det i praksis er veldig vanskelig å sende migranter tilbake til hjemlandet – det finnes få avtaler om hjemsendelse og hjemlandet kan også nekte å ta imot de migrantene det gjelder. Spesielt vanskelig er det for land sør for Sahara.
– Tilbakesendelsesprosenten for land sør for Sahara er mindre enn ti prosent, i noen land er den mindre enn to prosent, forteller Villa.
Villa sier at de italienske dommernes avgjørelse viser at EUs nåværende regler gir asylsøkere bedre menneskerettslig beskyttelse enn mange nasjonale lovverk. Han advarer imidlertid om at det kommer til å endre seg når EUs nye migrasjonspakt trer i kraft i 2026.
– Asylsøkeres rettsbeskyttelse betydelig redusert i det nye regelverket, sier Villa.
Norge er en versting
Norge er ikke en del av EUs innvandrings- og asylpolitikk, og nettopp i saker der myndighetene må vurdere hva som er trygge tredjeland, får de norske reglene sterk kritikk.
– Norge er en av verstingene i Europa når det gjelder prosessuelle rettssikkerhetsgarantier i slike saker, mener Marek Linha, juridisk seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Blant annet viser han til at Norge ikke gir rett til fritt rettsråd, og at avgjørelser har ekstremt kort klagefrist, helt ned til tre timer i noen tilfeller. Norge har også utvist asylsøkere til land som Kuwait, Saudi-Arabia og Emiratene, land som ikke har verken asylprosedyre eller lover som forbyr utsendelse av flyktninger til forfølgelse i hjemlandet.
Fagsjef i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, bekrefter at det norske regelverket åpner for å nekte realitetsbehandling der søkeren har hatt opphold i et land eller område hvor vedkommende ikke var forfulgt.
Han understreker likevel at returvernet innebærer et forbud mot å sende personer til områder der de kan risikere livet eller risikerer å bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
– Når vi vurderer å nekte å realitetsbehandle en søknad om individuell beskyttelse, vurderer vi også om vedkommende risikerer å bli sendt videre fra tredjelandet og til steder der vedkommende er vernet mot retur, sier Pedersen.
Arbeids- og inkluderingsministeren har ikke ønsket å kommentere videre på planene om asylmottak i tredjeland overfor Panorama Nyheter.
