Militærjuntaen lover valg, men forbyr 40 partier

Den statlige valgkommisjonen begrunner oppløsningen med at de 40 partiene ikke hadde registrert seg i henhold til en ny valglov som trådte i kraft i januar.

NLD hadde på forhånd gjort det klart at de ikke aktet å registrere seg og at de ser på det forestående valget som en farse.

Suu Kyis parti gikk seirende ut av valget i november 2020, men landets militære grep makten samme dag som den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle komme sammen.

Kuppet utløste store protester som ble slått hardt ned på. Over 3.100 mennesker er ifølge menneskerettsorganisasjoner siden drept og tusenvis er fengslet, blant dem 77 år gamle Aung San Suu Kyi. Hun er dømt til 33 års fengsel.

Folkets parti

– NLDs eksistens avhenger ikke av hva de militære måtte beslutte, partiet kommer til å eksistere så lenge det har folkets støtte, sier Kyaw Htwe. Han sitter i partiets sentralkomité.

Militærjuntaens beslutning kom ikke overraskende, og alt i mai 2021 advarte Suu Kyi via sin advokat om hva som trolig var i vente.

– Ettersom NLD ble dannet for å ivareta folket, vil partiet også eksistere så lenge folket eksistere, lød hennes budskap.

Forlenget unntakstilstanden

Myanmars militære med general Min Aung Hlaing i spissen begrunnet i sin tid kuppet med at det var omfattende valgfusk da NLD vant valget høsten 2020. Det er en påstand uavhengige valgobservatører bestrider.

Militærjuntaen har lenge lovet nyvalg, og etter planen skulle det finne sted innen utgangen av juli. I februar forlenget de imidlertid unntakstilstanden med seks måneder og åpnet dermed også for utsettelse.

Generalenes foretrukne parti, USDP, fikk langt færre stemmer enn NLD ved siste valg, men øyner nå trolig sjansen til å sikre seg flertall. De rundt 50 andre partiene som har registrert seg og får stille, vant bare en håndfull plasser i nasjonalforsamlingen ved forrige valg.

Vil forsterke konflikten

– Som følge av undertrykkelsen vi har vært vitne til siden kuppet, blir det ikke noe troverdig valg i Myanmar, særlig ikke ettersom store deler av befolkningen ser på valget som et kynisk forsøk på å omgjøre brakseieren til Aung San Suu Kyis parti NLD i 2020, heter det i en rapport fra tankesmia International Crisis Group.

– Valget som regimet forsøker å presse gjennom, vil med stor grad av sikkerhet forsterke konflikten ettersom motstandsbevegelsen vil forsøke å hindre det, konstaterer de.

FNs spesialutsending Noeleen Heyzer advarer også mot følgene av å holde valg nå.

– Ethvert valg som avholdes av militæret, kommer til å føre til mer vold, forlenge konflikten og gjøre det vanskeligere å vende tilbake til demokrati og stabilitet, sa hun tidligere i år.

Væpnet motstand

Protestene etter militærkuppet var først fredelig, men ble møtt med brutal maktbruk fra militærjuntaens side og ble raskt avløst av et væpnet opprør.

Folkets forsvarsstyrker (PDF) leder an, men en rekke lokale motstandsgrupper er også dannet og fører geriljakrig mot regjeringsstyrkene.

Gamle geriljagrupper som Kachin Independence Organization (KIO) og Karen National Union (KNU) har trent opp og utstyrt flere av de nye motstandsgruppene.

Studenter, aktivister og etniske ledere har også etablert en såkalt skyggeregjering, Den nasjonale samlingsregjeringen (NUG) , men har til nå hatt liten suksess med å vinne internasjonal anerkjennelse for denne.

NUG hevder at motstandsbevegelsen nå kontrollerer rundt halvparten av landet, og at minst 10.000 regjeringssoldater er drept de siste to årene. Ingen av delene er bekreftet av andre kilder.

Etterlyser støtte

Menneskerettsministeren i skyggeregjeringen, Aung Myo Min, var tidligere i år i Norge i et forsøk på å få norske myndigheter til å endre strategi overfor militærjuntaen i hjemlandet.

– Norge var kjent som et land som var meget vennlig innstilt til demokratibevegelsen, som fremmet demokrati og menneskerettigheter. Men i dag er ikke handlingene kraftfulle nok. Vi trenger mer konkret støtte, sa han til NTB.

Aung Myo Min utfordret norske myndigheters og diplomaters forestilling om at dialog med Myanmars militære er veien å gå.

– Situasjonen er ikke er den samme som før. Tidligere var det mulig med en inkluderende fredsprosess fordi det fantes en sivil regjering som støttet denne ideen. I dag er det ingen regjering, bare militæret som har brukt vold til å gjennomføre et kupp og som bruker storstilt vold for å opprettholde sin makt. De har ikke noe ønske om fred, det er de som ødelegger freden. Norge forsøker å lære opp folk som ikke forstår, sa Aung Myo Min.

Norsk naivitet

– Norge gjorde en stor innsats i fredsprosessen. Men de var naive og hadde for høye forventninger til juntaen. De undervurderte hvor grusom juntaen var, at de utnyttet prosessen. Dette er leksen de bør lære, sa han.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) svarte på kritikken.

– Vi vil jobbe strategisk for å bidra til et stabilt og demokratisk Myanmar i framtiden, sa hun og understreket at humanitær bistand og arbeidet for menneskerettigheter, demokrati, fred og forsoning står sentralt.

Les også: – Militæret har frarøvet folket all verdighet

Våpenstøtte

General Min Aung Hlaing har til nå nektet å forhandle med NUG og beskriver all væpnet motstand som terrorisme.

Han har også støttespillere i utlandet som forsyner juntaen med våpen. En uavhengig ekspertgruppe la nylig fram en rapport som navnga våpenprodusenter i minst 13 land.

Flere av våpenprodusentene er statseide og hører hjemme i land som Italia, Tyskland, Israel, Ukraina, Singapore, Sør-Korea, Nord-Korea og Kina, går det fram av rapporten.

Selskap i Russland, India, Japan, Taiwan, Østerrike og Frankrike har også bidratt til våpenindustrien i Myanmar, enten med ekspertise eller deler.