Langcovid for den kinesiske økonomien?

– Å løfte 800 millioner mennesker ut av fattigdom er virkelig en prestasjon, men utviklingen har skjedd sammen med korrupsjon, ulikhet og innskrenkninger i eiendomsretten, sier Yuen Yuen Ang, Kina-ekspert og professor i politisk økonomi ved John Hopkins-universitetet i USA.

Ang var i Oslo denne uken for å delta på Norad-konferansen. Både på konferansen og til Bistandsaktuelt forteller hun om hvordan Kina, i likhet med 1800-tallets USA, ikke opplever en «gullalder» nå. I stedet mener hun Kina gjennomlever en «gullforgylt alder» – glitrende på overflaten, men korrupt under.

Selv om Ang er rangert som en av verdens 100 mest innflytelsesrike akademikere av Apolitical, har hun en mild fremtoning. Hun er vel så opptatt av å stille spørsmål tilbake som å svare på spørsmål selv.

Motbeviste Kina moderniseringsteorien?

Den økonomiske veksten i Kina de siste 40 årene har skjedd uten overgangen til liberalt demokrati, som man ifølge statsvitenskapelig «moderniseringsteori» skulle ha sett. Ang forteller at dette kom overraskende for Kina-observatører i USA, hvor hun bor.

– Moderniseringsteorien var en av hovedantakelsene som lå til grunn for USAs Kina-engasjement. Tanken var at om USA samhandlet med Kina og klarte å dra Kina inn i det globale kapitalistiske systemet, ville Kina blomstre – og til slutt demokratisere og få det samme politiske systemet som USA.

Ang legger til at denne antakelsen har legitimert USAs samhandling med Kina. Men på midten av 2010-tallet begynte man å stille spørsmål ved antakelsen.

– En hovedgrunn er at USA skjønte at Kina hadde kommet til et punkt hvor de var blitt en konkurrent. Det andre er at Kina var blitt mer autoritært under ledelsen til president Xi Jinping, som kom til makten i 2012.

Disse faktorene bidro til at amerikanske ledere og analytikere konkluderte med at både moderniseringsteorien og de selv hadde tatt feil om Kina – og at USA må ta innover seg og handle i henhold til Kinas vekst og autoritære makt, forteller Ang.

Hun mener derimot selv at moderniseringsteorien ikke tok helt feil om Kina, men at mange i Vesten har misforstått hvordan moderniseringsteorien stemte for Kina.

En egen utviklingsmodell

– De fleste mennesker har inntrykk av at Kina hadde økonomiske reformer uten politiske reformer. Men det stemmer ikke. Politiske reformer skjedde ikke bare sammen med økonomisk vekst i Kina, de var faktisk helt nødvendige for at veksten skulle skje, sier Ang.

Professoren forklarer at i stedet for en overgang til valg med flere konkurrerende partier, var reformene som ble innført under tidligere leder Deng Xiaoping, byråkratiske. De sikret en viss form for kontroll over makten, at personer i maktposisjoner ble holdt ansvarlige for økonomiske mål de måtte oppnå og oppmuntringer om å komme med ærlige tilbakemeldinger.

– Selv om reformene ikke svarte til Vestens forventninger om demokratisering, var den en revolusjon for den statlige styringen – som la grunnlaget for rask økonomisk vekst, sier Ang.

Men etter at nåværende president Xi ble statsleder, er makt på nytt blitt konsentrert på få hender, med økt politisk kontroll, og som har gått bort fra reformene som Deng startet.

– Motivet bak dette var økonomisk vekst og Kinas åpenhet for verden, som har gjort det mer sannsynlig at Kinas innbyggere utfordrer myndighetenes politikk. Anti-lockdown-protestene i november 2022 er et eksempel. De kunne ikke ha skjedd på 1950-tallet.

– Så moderniseringsteorien tok faktisk ikke feil om Kina, konkluderer hun.

Kinas vei til suksess

Kinas egen utviklingsmodell førte til at det i 2022 var 800 millioner færre mennesker som levde under den daværende fattigdomsgrensen på 1,9 dollar dagen (tilsvarende 19 kroner dagen med dagens kurs) enn 40 år tidligere, ifølge Verdensbanken.

– Hvordan har Kina lyktes med det?

– Vi må være forsiktige med å si at det er én grunn til Kinas suksess. Mange ulike faktorer har virket sammen på riktig tidspunkt for at suksessen vi ser i Kina i dag skulle skje, svarer Ang.

Det var nettopp det Kina-eksperten gjorde i sin prisbelønte bok How China Escaped the Poverty Trap (2016). Ang tok for seg mange faktorer, og fortalte hvordan de sammen har vært viktige på ulike tidspunkter. Begrepet «dirigerende improvisasjon» ble også brukt for å forklare en måte å styre på, hvor de sentrale styresmaktene dirigerer i stedet for å diktere – og hvor beslutningene ble tilpasset av lokale styresmakter og private aktører nedenfra og opp.

Deng sa det slik selv: «Vi krysser elven mens vi føler oss fram til den neste steinen».

Post korona

Men etter tiår med økonomisk vekst har Kina gjennomlevd tre pandemiår, noe som har hatt svært negativ effekt på økonomien – blant annet ved å begrenset folks muligheter til å forflytte seg og ved å påvirke produksjonen og logistikken.

Ang bagatelliserer på ingen måte disse konsekvensene, men poengterer likevel at store økonomier gjennomgår kriser, og at Kina har kommet seg gjennom kriser før.

– Kina har siden 1980-tallet konstant hatt en eller annen krise, sier hun.

– Hvordan har utsiktene for videre økonomisk vekst forandret seg i Kina med pandemien? Vil økonomien komme til å måtte gjennomgå en «langcovid»?

– Det avhenger helt og holdent av hva lederne gjør. Og hvorvidt de vil klare å tilpasse seg slik at de kan møte kommende utfordringer.

– Den kinesiske befolkningen blir eldre. Hvordan vil dette påvirke økonomien i årene som kommer?

– Det har vært mye «hype» om de alvorlige konsekvensene demografiske endringer kan ha for Kina. Det er riktig at det er et alvorlig og langsiktig problem, men ett enkelt problem vil ikke føre til Kinas undergang.

Hun legger til at Sør-Korea og Taiwan også har hatt problemer med synkende fødselstall i lang tid, men det har ikke fått katastrofale følger for landene.

– Hovedproblemet i Kina handler om styresettet. Hvis regjeringen er i stand til å gjeninnføre mekanismer hvor ærlige tilbakemelding gis, og er i stand til å lytte og handle ansvarlig, kan myndighetene klare å løse ethvert problem – inkludert demografisk tilbakegang, sier Ang.

Om kinesiske myndigheter derimot slutter å tilpasse seg og være fleksible, som tidligere, vil ethvert lite problem bli til ett stort problem, legger hun til.

– Tror du Kinas fremtid er lys?

– Det kommer helt an på hva ledelsen gjør, sier Ang.