Seks utviklingsministres dom over 25 års utviklingspolitikk

Hilde Frafjord Johnson (KrF) etterlyser store bistandsreformer, tidligere SV-politiker Erik Solheim mener bistand er et relativt ubetydelig verktøy for å oppnå utvikling, mens Anne Beathe Tvinnereim (Sp) hadde håpet at en tidligere SV-statsråd var mer opptatt av utjevning. 

De er tre av seks utviklingsministre som Panorama har spurt om de siste 25 års utviklingspolitikk.

Hilde Frafjord Johnson 

Utviklingsminister for Kristelig Folkeparti 1997–2000 og 2001–2005

Foto: Bibiana Piene / Scanpix / NTB

– Det å bygge stater, og bidra til at stater selv leverer tjenester for eget folk, ser ut til å ha blitt borte fra bistandstenkningen. Det er nesten ikke stat-til-stat-bistand igjen, sier Hilde Frafjord Johnson (KrF), som var utviklingsminister i Kjell Magne Bondeviks første og andre regjering.

Da hun selv styrte utviklingspolitikken, gikk nemlig en vesentlig større del av Norges bistand direkte til andre stater, hele 14 prosent i år 2000 mot 2,1 prosent i 2023.

Bistanden til internasjonale organisasjoner og fond har derimot økt kraftig siden 2000. 

– De gjør mye bra, men når de offentlige helsesystemene i land forblir svake, og det ikke er en koordinert innsats for å styrke dem, holder det ikke. Derfor trengs det store reformer for at dagens bistandsmodell skal gi bærekraftige resultater.

Johnson mener at fattigdomsorienteringen i bistanden er blitt svekket siden hun styrte utviklingspolitikken.

– Det at vi kom fram til at vi skulle gi én prosent av BNI til bistand, og har holdt på dette, var et viktig gjennomslag, som stod helt til 2021. Nå er nivået tilbake med Nansenprogrammet, men de fattigste får likevel mindre av norsk bistand enn før. 

– Bistandsbudsjettet må derfor beskyttes mot nye innhogg fra finansministeren og andre som vil utvanne bistanden til fattige land. En kan ikke lenger stole på at SV «redder bistanden» i Stortinget. Derfor må hele sivilsamfunnet mobilisere for å hindre nye store kutt. Det er ikke bare opp til utviklingsministeren å kjempe disse kampene. 

– Tidligere utviklingsminister Erik Solheim sa i april til Panorama at bistand er ekstremt overvurdert og et relativt ubetydelig verktøy for å oppnå utvikling. Stemmer det?

– Det stemmer ikke, sier Johnson. Hun mener bistand er ett av de tre viktigste virkemidlene for utvikling:

• Internasjonale rammevilkår, noe som inkluderer internasjonale handelsregler, gjeldslette og internasjonale investeringer
• Landenes egeninnsats, godt styresett, en makroøkonomisk politikk som bidrar til utvikling og til bedre tjenester for eget folk, som helse og utdanning
• Bistand som er viktig for å styrke landenes kapasitet til å gjennomføre dette og til å finansiere innsatsen

Erik Solheim 

Utviklingsminister for Sosialistisk Venstreparti 2005–2012

Foto: Espen Røst

Erik Solheim er, sammen med forgjengeren Hilde Frafjord Johnson, Norges lengstsittende utviklingsminister. På et tidspunkt var Solheim både utviklingsminister og miljøvernminister i Stoltenberg-regjeringen. I 2019 meldte den tidligere SV-politikeren seg inn i MDG.

– Det er ikke lenger noen motsetning mellom utvikling og miljø. Tidligere kunne et land bare utvikles ved hjelp av kull og olje. Nå er sol og vind billigere. Vi startet det verdensomspennende programmet for å redde verdens regnskoger som ble til UN Redd og investerte i solenergi, vannkraft og mer, forteller Solheim.

Han var også særlig opptatt av næringslivet som minister. I april sa Solheim til Panorama at bistand er et «lite og relativt ubetydelig (…) verktøy for å oppnå utvikling», og at «hvis bistand derimot hadde vært en avgjørende faktor for utvikling, er det en del afrikanske land som ville vært blant de rikeste i verden».

– Det er privat sektor som bringer de store pengene og utvikling. Bistandens viktigste rolle er risikoavlastning for privat sektor og å åpne politiske muligheter for grønn og utviklingsorientert business, sier han til Panorama nå.

– Jeg er overrasket over at det måtte en sosialist i stolen for å vektlegge næringslivets rolle. Vi må finne tilbake til næringslivsperspektivet, fortsetter han.

– Hvis du hadde blitt utviklingsminister på nytt, hva ville du gjort annerledes?

– Mer fokus på at utvikling bare kan komme innenfra. Bistand kan bidra, men de store utviklingssuksessene som Kina, Vietnam, Korea og nå India, har fått veldig lite bistand. Det er rett politisk lederskap og dynamisk næringsliv som skaper utvikling. Bistandens rolle er marginal. Den må brukes strategisk.

Solheim mener at sittende minister Tvinnereim burde bruke mer av bistanden til risikoavlastning for private investeringer.

– Fokuser på land med et utviklingsorientert politisk lederskap, sier han.

Utviklingsminister for Sosialistisk Venstreparti 2012–2013

 Foto: Mariam Butt / NTB

Heikki Eidsvoll Holmås 

– Det er fortsatt slik at det ikke bevilges like mye penger til energibistand som da jeg var utviklingsminister. Det er en rekord som jeg håper snart blir slått, sier Heikki Eidsvoll Holmås (SV), som var utviklingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. 

Han mener at energisatsingen ble «barbert bort» av Børge Brende (H), som tok over som utenriksminister med ansvar for utviklingssaker etter regjeringsskiftet i 2013, men at energisatsingen siden har gått litt opp igjen. 

I tillegg til å prioritere klima og miljø, var omfordeling en av Holmås sine kampsaker. 

– Vi fikk gehør nasjonalt og internasjonalt for at utviklingspolitikken måtte omfordele også innad i land, sier han, og legger til at det er viktig fordi flesteparten av verdens fattige fortsatt bor i mellominntektsland.

Skulle han gjort noe annerledes, ville han sittet lengre, tatt fatt på strukturelle forhold og lagt fram forslag til en ny lov om utviklingsbistand for å skape mer ærlighet om utviklingspolitikken. 

– Ideen om at alt er Norges interesser, har ødelagt for perspektivet om at vi gjør bistand for å støtte utvikling i andre land, ikke for norske sikkerhetspolitiske interesser eller støtte av norsk næringsliv. Skal vi bruke bistand til det, må vi være ærligere enn vi er i dag på at det er motivasjonen.

– Hva er ditt heiteste tips til Tvinnereim?

– Å bidra til en tydeligere deling mellom hvilken del av bistanden vi driver på med fordi det er best for Norge, og hvilken vi driver med fordi det er best for oss selv.

Utviklingsminister for Høyre 2018–2019

Foto: Terje Pedersen / NTB

Nikolai Astrup 

– Vi laget den første digitaliseringsstrategien for utviklingsarbeidet. Jeg satt også i FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid, og Norges innspill om en plattform for deling av digitale fellesgoder – som bidrar til bærekraftsmålene – ble en av hovedanbefalingene, forteller Nikolai Astrup (H), som ble utviklingsminister i Regjeringen Solberg i 2018, etter flere år uten en egen utviklingsminister i regjeringen.

Han mener at Norge fremdeles har en lederrolle når det gjelder arbeid for digitale fellesgoder, men at andre viktige prioriteringer forsvant fordi hver utviklingsminister har sine hjertesaker. Over tid fører det til at innsatsen blir fragmentert, mener han.

– Vi har for mange avtaler med for mange partnere i for mange land, og det er for liten oppmerksomhet på resultatene. Jeg startet for eksempel et prosjekt der resultatene av bistanden skulle offentliggjøres, slik at vi kunne lære av feil og få en reell offentlig debatt om prosjektene. Resultatet av dette arbeidet ble ikke slik jeg hadde tenkt. 

Han mener at Tvinnereim må kutte noen tiltak for å prioritere de viktigste.

– Jeg mener vi må prioritere bistand som reelt sett bidrar til systemendring. «Skatt for utvikling»-programmet er et godt eksempel. OECD har påpekt at en krone brukt på dette arbeidet gir 100 kroner i økte inntekter for mottakerlandet. Det er en multiplikatoreffekt vi bør etterstrebe på flere områder.

Han er også enig med Solheim i at bistand er overvurdert, men understreker at det ikke betyr at den er uviktig.

– Bistand alene vil aldri være tilstrekkelig til å løse utviklingslandenes utfordringer, men bistand kan bidra til å mobilisere privat kapital og landenes egne ressurser. Det er behov for enorme private investeringer i utviklingsland, men risiko gjør at kapitalen i stor grad investeres i mer modne markeder. 

Utviklingsminister for Kristelig Folkeparti 2019–2021

Foto: Espen Røst

Dag-Inge Ulstein

Dag-Inge Ulstein (KrF) prioriterte utdanning, funksjonshemmedes rettigheter og kampen mot moderne slaveri i Erna Solbergs regjering. Men han er mest stolt av arbeidet med å etablere Klimainvesteringsfondet, der Norge investerer i fornybar energi i utviklingsland.

– Fondet har allerede kuttet enorme mengder klimagasser, skapt tusenvis av arbeidsplasser og gitt viktige skatteinntekter der fondet har investert, mener Ulstein.

– Hva består, og hva forsvant av det du gjorde som minister? 

– Norad består i ny og forsterket utgave, men dessverre forsvant nærmest alt av utdanningsbistanden. Slik jeg ser det fra utsiden, har også sivilsamfunnsorganisasjoner og arbeid nettopp for sårbare grupper blitt en av salderingspostene. I tillegg ble store og viktige satsinger på helsefeltet, som mental helse og hele det banebrytende arbeidet knyttet til ikke-smittsomme sykdommer puttet i skuffen.

– Hvis du hadde blitt utviklingsminister på nytt, hva ville du gjort annerledes?

– Jeg er nok aller mest skuffet over hvordan Norge og andre vestlige land ble mest opptatt av oss selv, og ikke gikk enda mer i bresjen for mer rettferdig fordeling av vaksiner, under pandemien. 

– I tillegg skulle jeg ønske vi hadde koblet følgeforskning tettere opp mot innsatsene, slik at vi i enda større grad kunne lære av det som fungerte og ikke.

Han mener at Tvinnereim bør bruke mer tid på hva forskningen sier.

– Jeg skulle ønske at hun leste grundigere gjennom både Sendingutvalget og Helgesenutvalgets rapporter, og ikke hadde parkert disse debattene før de nærmest hadde startet. Det er mange gode forslag der, som kunne vært med på å fornye og forsterke bistanden.

– Men nå kommer det en ny mulighet på helsefeltet, med den nyopprettede ekspertgruppen satt ned av flere av de største frivillige organisasjonene. Her vil det nok komme mange gode og konkrete råd, som bør følges opp av statsråden.

Utviklingsminister for Senterpartiet 2021–d.d.

Foto: Espen Røst

Anne Beathe Tvinnereim 

Når Anne Beathe Tvinnereim (Sp) ser på prioriteringene til ministrene før henne, trekker hun fram Johnson (KrF) sitt fokus på fred og konfliktløsning som særlig positivt.

– I mange land klarer vi ikke å få til utvikling uten at vi adresserer konflikt. Så det at hun fokuserte på det, var både viktig og riktig. 

Men Tvinnereim er uenig med Johnson i at stat-til-stat-bistand ikke prioriteres i dag. 

– Norge er en betydelig finansiell bidragsyter til utviklingslands arbeid med styresett og kapasitetsbygging, sier hun, og viser til regjeringens arbeid med å styrke staters skattesystemer. 

Og reformene Johnson etterlyser, de skjer, ifølge Tvinnereim.

– Vi har gjennomført et stort grep denne uken der vi samlet nesten all bistandsforvaltning i Norad. Dette gjør vi for å styrke forvaltningen av norsk bistand, men også for å se ting bedre i sammenheng for å få mest mulig effekt på bakken, sier hun.

– Hva er du minst enig med av det utviklingsministrene før deg har prioritert?

– Det var en periode der alle snakket om «trickle-down»-effekt, og alt handlet om å investere i handel og næringsutvikling uten å snakke om systemet som skulle sørge for fordeling på bunn. 

Hun mener at flere av Erik Solheims utsagn minner om «triple down»-retorikken.

– Det Solheim hopper bukk over, er at det bare er bistand, og gavebistand primært, som kan sørge for at ingen etterlates. Jeg hadde håpet at en tidligere SV-statsråd var litt mer opptatt av utjevning. 

– Om du skulle få en ny periode, hva gjør du annerledes?

– Jeg skal få en ny periode, og jeg skal gjøre enda mer av det jeg har gjort til nå, sier hun, og legger til at det innebærer å fortsette kampen mot sult og for mer bærekraftig matproduksjon. 

– Men det jeg har fått i fleisen er nye geopolitiske spenninger som har utfordret internasjonalt samarbeid, så det finnes potensial for å jobbe enda tettere med de andre fagstatsrådene for å bruke utviklingspolitikken til å forebygge slike spenninger.