Et område større enn Qatar ble ødelagt i den brasilianske delen av regnskogen mellom august i fjor og juli i år. Bildet er tatt i august 2020.

Avskogingen i Brasil økte med 60 prosent under Bolsonaro

På ett år ble et areal større enn Qatar hogd eller brent ned i regnskogen i Amazonas. Avskogingen i Brasil har økt med 60 prosent med Bolsonaro i lederstolen.

Publisert

Det er romforskningsinstituttet INPE som gjennom satellittobservasjoner har avdekket at 11 568 kvadratkilometer med regnskog ble ødelagt i Amazonas mellom august 2021 og juli 2022.

Det er en nedgang på 11,3 prosent fra året før, da det ble hogd eller brent ned 13 038 kvadratkilometer med regnskog, den høyeste andelen i Amazonas på 15 år.

Mager trøst

Men nedgangen er til liten trøst for miljøforkjempere i Brasil. For i de fire årene høyreradikale Jair Bolsonaro har vært president, har den årlige avskogingen i landet økt med nærmere 60 prosent fra de foregående fire årene og 75,5 prosent fra det foregående tiåret, ifølge INPE-tall.

Eksperter mener hovedandelen av hogsten og brannene som ødelegger Amazonas, er rettet mot å gjøre regnskog om til jordbruksland. Da spesielt for gårder med storfeproduksjon, ettersom Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt.

Bolsonaro har i sine fire år som president vært sterkt alliert med storbøndene i landet.

Lula lover å ta grep

Hans etterkommer Lula da Silva har imidlertid lovet å ta grep for å redde regnskogen når han blir innsatt som landets nye president 1. januar. Han sa under FNs klimatoppmøte i Egypt denne måneden at han vil stanse all avskoging i den brasilianske delen av Amazonas.

Norge har opplyst at dialogen om norsk regnskogstøtte skal gjenopptas med Lulas overgangsteam.

I begynnelsen av november sa Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet, at det vil bli viktig å få gjenåpnet Amazonas-fondet.

– I fondet ligger det nå rundt seks milliarder kroner. For at fondet skal komme i gang igjen må man gjeninnføre styringsinstruksene for fondet. Man må også reetablere et styre, blant annet med representanter for sivilsamfunnet, samt å få på plass en teknisk komité, sa Larsen til Bistandsaktuelt.

Powered by Labrador CMS