Etiopia: Dette er fredsavtalens styrker og svakheter

Siden krigens start 3. november 2000 har hundretusener av mennesker mistet livet, enten som følge av krigens vold eller som følge av sult, underernæring, manglende helsetilbud og en blokade av medisiner og humanitære forsyninger.

Nøyaktig hvor mange er usikkert. USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield anslo nylig at konflikten har krevd en halv million menneskeliv - langt flere enn Ukraina-krigen og andre pågående kriger.

«Fred betyr mat, medisin, helse og utdanning til vårt folk.», kommenterer overlege ved det største sykehuset i Tigray, Dr. Fasika Amdeslasie fornøyd i en tekstmelding til Bistandsaktuelt torsdag morgen.

Samtidig er han nøktern i sin analyse for tida framover:

“Jeg håper den blir satt ut i livet, men det er ulike krefter som har sprikende interesser. Jeg frykter at det kan være noen som vil sabotere.» skriver han.

Stilte svakt etter militære tap

Det offisielle dokumentet med alle fredsavtalens punkter er, når dette skrives, ennå ikke offentliggjort.

Det som foreligger er en felles uttalelse fra partene ved forhandlingsbordet i Pretoria. I tillegg har blant andre statsminister Abiy Ahmed, hans forhandlingsleder Redwan Hussien, TPLFs forhandlingsleder Getachew Reda og Den afrikanske unionens forhandlingsdelegasjon avgitt støttende uttalelser.

En «ordnet, smidig og koordinert avvæpning» sammen med «gjenopprettelse av lov og orden», «reetablering av tjenestetilbudet» overfor sivilbefolkningen og «en uhindret tilgang på humanitære forsyninger» er noen hovedpunkter fra avtalen.

De fleste Etiopia-kommentatorer mener situasjonen på slagmarken, der Tigray-styrkene var på defensiven, også har gjenspeilt seg ved forhandlingsbordet.

«Kapitulasjon» var ordet Etiopia-kjenneren Kjetil Tronvoll brukte om fredsavtalen i et intervju med NTB onsdag.

Sentrale krav ble ikke imøtekommet

«Statsminister Abiy og regjeringssiden har fått gjennomslag for sine viktigste krav. Derimot er TPLFs krav om en tilbakelevering av vest-Tigray (et omstridt område «okkupert» av amhariske styrker, red.anm.) og å fjerne Eritrea fra Etiopia ikke imøtekommet», påpeker en kilde, som har sittet tett på forhandlingsprosessen til Bistandsaktuelt.

Han tar samtidig forbehold om at han foreløpig ikke har sett det endelige avtaledokumentet.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed er den som har størst grunn til å være fornøyd, fastslår kommentatoren Sajid Nadeem i sin daglige podkast. Han viser til at regionregjeringen i Tigray har måttet akseptere en avtale der den ikke engang er anerkjent som en legitim representant for sin region.

Det er følgelig partiet TPLF (Tigray-folkets frigjøringsfront), ikke region-regjeringen (dominert av det samme partiet), som har underskrevet avtalen på vegne av Tigray.

TPLFs forhandlingsleder innrømmer at delegasjonen har måttet inngå smertefulle kompromisser.

Avvæpning og demobilisering av Tigray-styrkene – også kalt Tigrays forsvarsstyrker – er et av de aller mest kontroversielle punktene i avtalen. Enkelte reaksjoner fra det tigrayiske diasporamiljøet tyder allerede nå på at det stilles spørsmål til TPLF ved manglende sikkerhetsgarantier for befolkningen.

I den sammenheng stilles det også spørsmål ved om TPLF-lederne har «reddet sitt eget skinn» framfor å trygge befolkningen. Inntil for få dager siden appellerte TPLF-ledere om motstandskamp for å hindre et planlagt «folkemord» på tigrayerne.

Foreløpig er ikke alle deler er avtalen kjent – for eksempel om hvilke verifikasjonsmekanismer som skal sikre oppfølgingen.

Frykt for «sabotører»

«Djevelen ligger i gjennomføringen», uttalte en av de tre sentrale AU-forhandlerne, Kenyas tidligere president Uhuru Kenyatta, da avtalen ble presentert i Sør-Afrika. Et panel bestående av representanter fra begge forhandlingsparter og Afrika-eksperter vil overvåke oppfølgingen og gjennomføringen av avtalen.

Flere kommentatorer uttrykker frykt for at Eritrea og ytterliggående nasjonalister i Amhara, med et ønske om å «knuse erkefienden» TPLF, vil forsøke å sabotere iverksettelsen av avtalen.

Her er noen hovedpunkter fra avtalen:

1. Stans i kamphandlinger:

«Vi har blitt enige om en permanent våpenhvile og å avslutte to års konflikt.» heter det i fellesuttalelsen. Det er imidlertid uklart hvilke verifikasjonsmekanismer som er avtalt.

Kommentatorer påpeker at sikkerhetsgarantiene for demilitarisering ikke er særlig betryggende for den tigrayiske sivilbefolkningen, som tidligere har opplevd grove overgrep fra både etiopiske, eritreiske og amhariske styrker.

Hva som skal skje med de eritreiske og amhariske styrkene som nå står i Tigray er uklart. Hverken regionmyndighetene i Amhara eller Eritrea har vært med i regjeringens offisielle forhandlingsdelegasjon.

Hvis våpenhvilen settes ut i livet vil det være en svært god nyhet for sivilbefolkningene både i Tigray og i nærområdene i naboregionene Amhara og Afar som i ulike perioder har vært preget av krigshandlinger fra begge parter i krigen.

2. Gjenopprettelse av tjenester til befolkningen:

«Etiopias regjering vil fortsette sine forsøk på å reetablere offentlige tjenester og gjenoppbygge infrastruktur for alle lokalsamfunn som har vært berørt av konflikten.»

Offentlige tjenester har i stor grad lidd under følgene av konflikten. Blant annet har regjeringssiden blokkert alle kommunikasjoner inn og ut av Tigray, internett, banktjenester, strømforsyning og mobiltelefoni. I tillegg kommer ødeleggelser forårsaket av artilleribeskytning, bombing og droneangrep mot offentlige bygg, industri, skoler og helseinstitusjoner.

Soldater fra begge sider av konflikten er beskyldt for plyndring. Dette har i neste omgang påvirket skole- og helsetilbudet.

Overlegen ved Ayder-sykehuset er en av få inne i Tigray som de siste to årene har kunnet kommunisere med omverdenen, via sin satellitt-telefon.

Fra sykehuset har han de siste månedene delt hjerteskjærende nyheter om hvordan krigsblokaden av regionen har rammet pasienter og sivilbefolkning: Barn som dør av sult, nyresyke som dør uten tilbud om dialyse. Sist uke delte han en melding om at det var slutt på livsviktige medisiner for pasienter med diabetes.

Også områder i Amhara og Afar har vært berørt av ødeleggelser. Avtalen gir håp om en normalisering av sivilbefolkningens hverdag.

Partene oppfordrer skoleelever, bønder, gjetere og offentlig ansatte om å gå tilbake til skole og jobb.

3. Humanitær bistand:

«Vi er blitt enige om at Etiopias regjering ytterligere skal utvide sitt samarbeid med humanitære aktører med sikte på å dele ut hjelp til alle nødlidende.»

I store perioder av krigen har humanitære organisasjoner, både lokale og internasjonale, opplevd betydelige hindringer for utdelingen av mat, medisiner og andre nødhjelpsartikler.

Store leveranser av mat fra FN-organisasjonen Verdens matvareprogram er blitt stoppet ved de få grenseovergangene som innimellom har vært åpne. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen og manglende tilgang på drivstoff har også vanskeliggjort distribusjonen av nødhjelp internt i Tigray. Også i andre regioner har krigshandlinger tidvis hindret nødhjelp.

Internt fordrevne, hvorav svært mange fra vest-Tigray (også kalt Wolkait), er en spesielt utsatt gruppe som har lidd under manglende forsyninger av nødhjelp. Tilsvarende gjelder også flyktninger fra Eritrea.

Konflikten i nord-Etiopia har bidratt sterkt negativt til at Etiopia har verdens største flyktningbefolkning. Etiopia har 4,2 millioner internt fordrevne og 1,5 millioner tilbakevendte internt fordrevne. I tillegg kommer flyktninger og asylsøkere fra Sør-Sudan, Somalia og Eritrea, opplyser UNHCR.

4. Hat og trakassering:

«Med sikte på å iverksette de ulike tiltakene uten forsinkelser har vi (partene) blitt enige om å stanse alle typer konflikter og fiendtlig propaganda. Vi vil kun avgi uttalelser som støtter opp om en hurtig iverksetting av avtalen. Vi oppfordrer alle etiopiere, i landet og utenlands, om å støtte avtalen, stanse hatefulle og splittende ytringer, og å mobilisere ressurser til økonomisk gjenreisning og gjenopprettelse av sosiale bånd.»

Ulike sider i konflikten, inkludert statsministeren selv, har blitt beskyldt for å fremme etnisk hat. Motparten, TPLF, har på sin side kommet med en rekke grove karakteristikker av regjeringen og dens allierte.

5. Avvæpning:

“Det er grunnleggende at vi enda en gang bekrefter vår oppslutning om å beskytte Etiopias suverenitet og territorielle integritet og å overholde den føderale republikken Etiopias grunnlov. Således har Etiopia kun én nasjonal forsvarsstyrke. Vi har også blitt enige om en detaljert plan for avvæpning, demobilisering og reintegrering av TPLF-soldater, i overensstemmelse med sikkerhetssituasjonen på bakken.»

En uoffisiell skisse til avtale, som nyhetsbyrået Associated Press har fått fra en diplomat, fastslår at tigrayiske styrker vil bli avvæpnet, og at man vil begynne med “lette våpen”.

Dette vil skje innen 30 dager fra underskrivingen av avtalen. Etiopiske føderale sikkerhetsstyrker vil ta full kontroll over “alle føderale anlegg, installasjoner og viktig infrastruktur slik som flyplasser og hovedveier i Tigray-regionen.”

Ulike kommentatorer fastslår at avtalen på disse punktene ikke gir Tigray-siden noen konkrete sikkerhetsgarantier. Mens regjeringsvennlige kommentatorer applauderer avvæpningen av Tigray-styrkene, er det skepsis og til dels sinne blant tigrayere. Noen minner om at sentrale TPLF-ledere for få uker siden omtalte krigen som «en kamp for Tigrays overlevelse». Nå gir de fra seg det som mange har oppfattet som sivilbefolkningens viktigste sikkerhetsgaranti.

Avtalen sier ingenting om avvæpning av amharisk milits og regionsoldater som befinner seg inne i vest-Tigray.

6. Stans i utenlandsk militær innblanding:

Eritreas betydelige rolle i krigen er ikke omtalt i den felles uttalelsen fra forhandlingspartene. Det er heller ingen antydning om en verifiseringsmekanisme for eritreisk tilbaketrekning.

7. Vest-Tigray (Wolkait) og Raya

To geografiske områder har siden Etiopia vedtok sin nye konstitusjon på 1990-tallet tilhørt Tigray-regionen. Enkelte ledere og akademikere i Amhara-regionen har lenge ment at dette er områder som de har historiske rettigheter til.

Vest-Tigray, med sine fruktbare jordbruksområder på grensen mot Eritrea, ble allerede under krigens første dager for to år siden «invadert» av amhariske og eritreiske soldater og milits. Frykt, trakassering og vold førte til at omlag 800 000 tigrayere flyktet, enten til Sudan eller til det sentrale Tigray, mens en del amharaer overtok deres landområder.

Avtalen sier ingenting om dette områdets status, men har henvisninger til at grunnloven skal gjelde.

8. Politisk endring:

«Vi har blitt enige om å iverksette tiltak for overgangsfasen som inkluderer gjenopprettelse av konstitusjonell rett i Tigray-regionen, et rammeverk for å kunne håndtere politisk uenighet og en rettslig mekanisme (Transitional Justice Policy framework) for å sikre avtaleoverholdelse, sannhet og forsoning.»

Etter avholdelsen av regionvalg høsten 2020, på tvers av føderalregjeringens ønsker, ble TPLF stemplet som en «terrorist-organisasjon» og regionregjeringen ble karakterisert som «illegitim».

Det faktum at TPLF nå har vært forhandlingspart og er godtatt som underskriver av avtalen tyder på at TPLF kan gjeninntre som en politisk aktør. Det er imidlertid uvisst hvor stor innflytelse partiet vil kunne få nasjonalt og regionalt og om det i hele tatt vil bli akseptert som en politisk aktør av andre politiske partier i landet.

Avtalen innebærer etableringen av en midlertidig administrasjon i Tigray på vei mot et senere valg av regional ledelse.

TPLF har – før og under krigen - framstilt seg som en forsvarer av regionenes makt i Etiopia på bekostning av en sentralisering av makten i Addis hos statsministeren og hans regjeringsapparat.

Avtalen sier ingenting om regionenes selvstyre innenfor føderasjonen, et prinsipp også andre etniske grupper i Etiopia støtter og som i dag er hjemlet i konstitusjonen.

«Er denne avtalen et steg framover? Ja, på kort sikt, med slutt på kamper og at hjelp kommer inn. Men på lengre sikt, nei, fordi den betyr å fremme sentralisering av makt, og fordi den risikerer å føre Abiy lengre på den veien, og fordi den gjør tanken på en virkelig inkluderende nasjonal dialog enda fjernere, mens det er den eneste løsning,» kommenterer Etiopia-veteranen og kommentatoren René Lefort på Twitter.