Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika

Wagner-soldatenes viktige rolle i Ukraina-krigen er mye omtalt. Mindre kjent er det at Wagners leiesoldater støtter opp om tvilsomme regimer flere steder i Afrika.

Russiske Wagner-selskap har vært virksomme i 19 afrikanske land, mener den amerikanske forskningsorganisasjonen RAND. Det dreier seg om både «rådgivning» og direkte militær virksomhet.

Wagner ble først kjent under Russlands første angrep mot Ukrainas Donbas-region i 2014. Året etter sluttet russiske leiesoldater seg til Syrias president Bashar al-Assads hærstyrker med oppdrag om å gjenvinne olje- og gassfelt fra IS og kurdiske styrker. Eieren av Wagner, Yevgeny Prigozhin, styrer en underskog av selskaper. Den tidligere pølsemakeren Prigozhin er en god venn av Russlands president Vladimir Putin.

Wagner-rådgivere bistår også diktatorene de støtter, til å drive anti-demokratiske desinformasjonskampanjer i sosiale medier. Facebook og Twitter har måttet fjerne hundrevis av falske kontoer, melder Washington Post.

Selskapet har bistått mektige politikere i Sudan, DR Kongo, Madagaskar, Sør-Afrika og Zimbabwe med denne type kampanjer for å påvirke valg og undergrave pro-demokratigrupper, skriver Colin P. Clarke, direktør i sikkerhetsrådgivningsfirmaet Soufan Group, i New Tork Times.

Finansierer krigføringen i Ukraina?

Clarke mener at de private militære kontraktørene i Wagner er «blitt en direkte forlengelse av den russiske regjeringens utenrikspolitikk». Ifølge artikkelen bruker Wagner-gruppen tilgangen til afrikanske mineraler for å unngå vestlige sanksjoner og bidra til å finansiere Russlands krigføring i Ukraina.

– Det vet vi lite konkret om, sier forsker Morten Bøås i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han påpeker at Wagner er et selskap som inngår kontrakter med soldatene de sender ut i felt, og at de ikke er en alminnelig hær.

– Wagner tjener nok store penger på gull i Sudan og diamanter i Den sentralafrikanske republikk. Går dette overskuddet inn i selskapet? Går det i lommene på Prigozhen? Eller brukes det til å dekke Wagners utgifter til krigføringen mot Ukraina og på den måten lette på kostnadene til den russiske regjeringen? Vi har ikke svaret, sier Bøås.

Vi har sett nærmere på gruppens aktivitet i seks afrikanske land:

Wagner-gruppens første framstøt i Afrika var mislykket. Det kom etter at Mosambiks ledere ba om hjelp til å slå ned det islamistiske opprøret helt nord i landet. Wagner håpet nok at Russland skulle få lønnsomme kontrakter knyttet til gassvirksomheten i nord.

I 2019 ble 160 leiesoldater sendt til Cabo Delgado-provinsen for å støtte hæren. De var dårlig utstyrt og kunne ikke snakke portugisisk. Etter at syv Wagner-soldater ble drept trakk gruppen seg tilbake. Oppgaven ble overtatt av et sørafrikansk sikkerhetsfirma, som heller ikke maktet oppgaven.

Nå er kampen mot opprørerne og beskyttelse av gassanlegg langs kysten i nord overtatt av hovedsakelig rwandiske styrker og militære rådgivere fra EU-land.

I Libya har det ikke vært noe stort skille mellom aktivitetene til offisielle russiske sikkerhetsorganer og Wagner-gruppen, ifølge Center for Strategic and International Studies. De har samarbeidet og hatt samme agenda.

Wagner-tropper deltok i et mislykket angrep mot Libyas hovedstad Tripoli i 2019. Angrepet var under ledelse av Khalifa Hifter, en brutal militskommandant med store ambisjoner. Han ledet det som kalles Libyan National Army (LNA) mot det FN-anerkjente Government of National Accord (GNA). Russland har siden 2015 støttet LNA med utstyr og kampfly. Mellom 900 og 1200 Wagner-soldater skal ha vært stasjonert i Libya i 2019 og 2020, både for å delta i kampene og sikre strategiske anlegg. LNA-offensiven ble slått tilbake av GNA-styrker støttet av Tyrkia.

Ifølge New York Times mener vestlige etterretningskilder at Wagner-soldater fortsatt er stasjonert ved fire baser i Libya, hovedsakelig i nærheten av landets oljefelt. Det er uklart hva deres rolle nå er.

Wagner-sjefen bruker selskapet M Invest (med datterselskapet Meroe Gold) til å drive gullvirksomheten i Sudan. Gravejournalistnettstedet Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) har vist at dette gjøres i et nært samarbeid med et sikkerhetsfirma eid av Sudans notorisk militære etterretningstjeneste.

Sudans militære ledere får godt betalt av Wagner-nettverket – minst 100 000 dollar i måneden bare i betaling for sikkerhetstjenester. Andre ytelser og skatt kommer i tillegg.

Regimet og Wagner skal ifølge eksperter samarbeide om ulovlige våpenkjøp på det svarte markedet.

Meroe Gold er på USAs sanksjonsliste på grunn av Wagner-tilknytningen. Selskapet har bedrevet virksomhet i Sudan siden 2017. Wagner forsøkte å hindre at president Omar al Bashir ble styrtet i april 2019. I etterkant dyrket de forholdet til flere av de militære lederne som etter hvert knuste den demokratiske opposisjonen.

Wagner samarbeider tett med Sudan-regimets nestleder, general Mohamed Hamdan Dagalo (ellers kjent som «Hemeti»). Han er en tidligere krigsherre ettersøkt av Den internasjonale straffedomstolen for grove menneskerettighetsbrudd i landets Darfur-region.

Samarbeid mellom Hemetis styrker, Rapid Support Forces (RSF), og Wagner strekker seg inn i nabolandet Den sentralafrikanske republikk (SAR). RSF-styrkene opererer nord i landet etter avtale med makthaverne i hovedstaden Bangui for å bekjempe opprørsgrupper, ifølge nettstedet Africa Intelligence.

I nordøst er det kamp om flere gullgruver, kveg og smuglerruter. Wagner har avtale med Bangui-regimet om å bekjempe opprørerne i bytte mot tilgang til diamant- og gullgruvene.

Observatører frykter at både Wagner og RSF helt nord i SAR kan bidra til å destabilisere nabolandet Tsjad, som på sin side har store oljereserver.

Wagner startet virksomheten i SAR i 2018 med etableringen av det såkalte kultursenteret «Russia House» i Bangui, som ble deres kontor i hovedstaden. Et Wagner-tilknyttet selskap beskytter president Faustin-Archange Touadera med livvakter. Wagner skal ha i overkant av 1000 soldater i landet, ettersom opprørsgrupper fortsatt er svært aktive i store deler av landet. Nylig ble det meldt om harde kamper mellom opprørsgrupper og Wagner-soldater i nærheten av gruvene. The Guardian siterer opprørerskilder som sier at mellom sju og sytten Wagner-ansatte ble drept.

Wagner tvinger fattige, uformelle gruvearbeidere i SAR til å selge diamanter til det russiske selskapet Diamville – som omgår reglene i Kimberly-prosessen som skal hindre salg av bloddiamanter fra konfliktområder, skriver de tre granskningsgruppene All Eyes on Wagner, Dossier Center og European Investigative Collaborators i en rapport.

Disse granskerne har også oppdaget at Bois Rouge, et selskap med rett til hogst og salg av regnskog sør i SAR, har sterke russiske bånd.

FN og menneskerettighetsgrupper har anklaget Wagner for tortur og henrettelser av sivile. Bekymringer for menneskerettighetsovergrep er også årsaken til at USA har innført sanksjoner mot en rekke Wagner-underbruk i Afrika.

«Personell fra Wagner Gruppen står bak en rekke tilfeller av menneskerettighetsovergrep i SAR, inkludert massehenrettelser, voldtekt, tilfeldig fengsling og tortur, samt forflytning av sivile. Dessuten kontrollerer Wagner-gruppen flere gull- og diamantgrupper i SAR, mens de raider og plyndrer andre», skriver USAs finansdepartement. De betegner Wagner som en «signifikant transnasjonal kriminell organisasjon».

FNs stabiliseringsoperasjon i Mali har dokumentert brudd på «internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter angivelig begått under militære operasjoner utført av maliske væpnede styrker, bistått av utenlandsk sikkerhetspersonell». Utlendingene er leiesoldater fra Wagner.

Forskere fra Armed Conflict Location & Event Data Project (ACLED) mener felles operasjoner har ført til minst 500 sivile ofre i senere tid. De mener at sivile er blitt rammet i 71 prosent av Wagners aksjoner.

I januar i år ba flere uavhengige rettighetseksperter oppnevnt av FN om at maliske myndigheter må starte en umiddelbar etterforskning av massehenrettelsen av sivile i fjor, som angivelig skal ha blitt utført av Wagner-soldater og regjeringsstyrker.

Wagner innledet sin innblanding i Mali i desember 2021.

Under et besøk til Mali tidligere denne uken, lovet den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov militær støtte til myndighetenes kamp mot jihadistopprøret, som har pågått siden 2012.

Les også: Mali går fra vondt til verre

Ghanas president Nana Akufo-Addo sa i midten av januar at Burkina Fasos militære ledere har inngått en avtale med Wagner. «Jeg tror en gruve i den sørlige delen av Burkina er tildelt dem som betaling for tjenestene», sa han til BBC. Ifølge den britiske avisen så han ikke lyst på å ha Wagner-soldater nær landets nordre grense.

Det var i september i fjor at militæret under kaptein Ibrahim Traoré grep makten i Burkina Faso med et løfte om å knuse de islamistiske opprørerne i landet. De benekter at de har et samarbeid med Wagner.

Selskapet har styrket sin stilling i flere land ettersom Frankrike har trukket sine styrker ut av Mali og Burkina Faso.

– Wagner har nok vært flinke til å utnytte den anti-franske stemningen i landene, mener Bøås.

Det at Frankrike og de internasjonale styrkene ikke har klart å beskytte sivilbefolkningen mot jihadistopprørerne, har bidratt til misnøyen.

– Men det er en helt annen sak om Wagner klarer å levere i kampen for bedre sikkerhet, sier Bøås.

Les også: Lavrov på frierferd i Afrika

AU uten makt

Afrikanske land har siden uavhengigheten fra kolonimaktene tradisjonelt vært svært skeptiske til utenlandske leiesoldater. Men Den afrikanske union (AU) har i de senere årene forholdt seg passiv til staters bruk av private sikkerhetsselskaper for å sikre egen makt.

– Den afrikanske unionens konvensjon for utryddelse av leiesoldatvirksomhet i Afrika forbyr leiesoldatvirksomhet – men det virker som at det bare gjelder leiesoldater som handler mot stater. Wagner, i motsetning til dette, er hyrt inn av regjeringene i SAR og Mail, skriver konsulent Peter Fabricius i Institute for Security Studies i Pretoria.

Han mener at Wagner blir brukt av makthaverne i landene der de opererer, til å angripe sivile.

Andre kommentatorer mener at flere afrikanske staters bruk av Wagner viser at FNs fredsbevarende operasjoner ikke er betraktes som tilstrekkelige av mange makthavere, og at FN-styrker ikke viser nok vilje eller evne til å stanse opprørsgrupper. I den sammenhengen er det da lett å ta imot Wagners assistanse.

I en rapport om Wagner fra 2021 mener Center for Strategic and International Studies at afrikanske land kan bruke både Afrika-kommisjonen og Afrika-domstolen for menneske- og folkelige rettigheter til å rettsforfølge leiesoldater som begår overgrep mot sivilbefolkningen – dersom de ønsker det. De påpeker også at flere land i Afrika har egne lover som forbyr bruk av leiesoldater.

Frontbildet viser Wagner-soldater i det nordlige Mali. Foto: Handout fra det franske militæret via AP / NTB